Det tyske strålevernet (BfS) har et problem: Hvordan skal de få overbevist legene om at «el-overfølsomhet bare er innbilning»?
En undersøkelse BfS har bestilt viser nemlig at en tredel av legene mener at el-overfølsomhet er en reell helseplage utløst av elektromagnetiske felt. Og tre av fem mener de er blir dårlig informert.
Det er opplysningsorganisasjonen Diagnose:funk som melder dette den 21.03.2025. Her har jeg oversatt Diagnose:funks melding om saken.
(De fleste lenkene til videre kilder går til tyske omtaler. Der finner man stort sett lenker videre til engelske versjoner.)
Einar Flydal, den 21. mars 2025
PDF-versjon: 20250321-EFlydal-Det-tyske-stralevernet-vil-overbevise-legene.pdf
Det tyske strålevernet har gjort en spørreundersøkelse blant leger om EMF og el-overfølsomhet
kilde: EMF- und EHS-Ärztebefragung für das Bundesamt für Strahlenschutz, https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail&newsid=2195
Det tyske strålevernet, Bundesamt für Strahlenschutz (BfS), har bestilt og fått utført en undersøkelse blant allmennleger og barneleger om risikooppfatningen av elektromagnetiske felt (EMF). Resultatet er et notat utgitt av BfS i 2024, som så er blitt bearbeidet til en fagartikkel (Forster m fl 2025). På norsk er notatets tittel: «Risikoer for elektromagnetiske felt fra perspektivet til allmennleger og barneleger i Tyskland II – Tiltak“ (2024).
Hovedkonklusjonen i notatet er at BfS må utvikle en kommunikasjonsstrategi som overbeviser leger om at det ikke finnes studier som påviser helseskader forårsaket av mobilstråling under grenseverdiene og at el-overfølsomhet er fantasi.
Er legene på ville veier?
BfS-publikasjonen er basert på en studie utført ved Ludwig-Maximilians-Universität München: „Risiko fra elektromagnetiske felt sett fra allmennlegers og barnelegers perspektiv“, som nå er publisert som en fagartikkel (Forster et al. 2025). Studien til Forster et al. gir interessante data, men først og fremst dokumenterer den en fundamental slagside. For selv om forfatterne ikke er eksperter på ikke-ioniserende stråling, legger de til grunn et tilsynelatende klart premiss: at mobiltelefonstråling er ufarlig. Målet med studien er å finne ut hvor mange leger som ikke har denne oppfatningen, hvordan de kommer til den og hvordan de derfor kan frarådes å mene at mobilstråling er helseskadelig.
I tråd med dette lyder den første setningen i studien:
- «Selv om det bare foreligger få belegg på uheldige helsevirkninger fra eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) under lovlige grenser, er bekymring for disse virkningene relativt vanlige blant befolkningen generelt. For mange mennesker er allmennleger og barneleger den første kontakten med helsevesenet. Derfor er det viktig å forstå deres risikooppfatning om EMF [elektromagnetiske felt].“
- «En betydelig andel allmennleger og barneleger med den oppfatning at risikoen er høy, er leger med lite subjektiv kunnskap om EMF som selv ikke helt mener å kunne utelukke at EMF under lovlige grenser kan være årsak til uspesifikke, uklare symptomer og derfor er åpne for forslag fra pasienter om at EMF er mulig årsak.“
Dette viser at hensikten med studien er å manipulere legene. Studien er basert på troen på at det ikke fins noen risiko fra EMF og absolutt ingen el-overfølsomhet. 28,2% av de spurte legene, de som ser på «EMF som en mulig årsak til klager», hadde “liten subjektiv kunnskap». Disse legene bør altså rådes bort fra den angivelige misforståelsen om at det fins en slik risiko. Tolkningen av dataene er tilpasset dette rammeverket: Alle som tror på en slik risiko, gjør det på grunn av mangel på kunnskap eller er esoteriske eller konspirasjonsteoretikere. Studien er bekymret over at i eldre studier så allmennlegene EMF som mulig årsak: i Østerrike 77%, i Sveits 61%, i Nederland 62% og i Tyskland mellom 32 og 58%. i følge studien forstår rasjonelle leger, som i dag utgjør rundt 47,9% av de spurte, derimot at el-overfølsomhet er fantasiforestilling og av «psykosomatisk natur“ – og at den derfor må behandles som en psykisk lidelse.
Man biter ikke den hånden som gir en mat
BfS ser på sin oppgave som å overbevise befolkningen om at mobiltelefonstråling er ufarlig og har utviklet strategier for risikokommunikasjon for dette formålet.
Studien til Forster m fl. er basert på denne hensikten til oppdragsgiveren, altså BfS. Dette er en typisk og ganske så bevisst slagside, og mer bevisst enn såkalte bekreftelsesfeil (eng.: confirmation bias) og legges inn slik at man kan underbygge og bekrefte de spesifikasjoner, den tro eller de forutsetningene som ligger i oppdraget, sikkert med god lønn. En [balansert] vitenskapelig studie ville ha spurt leger om deres oppfatninger om risiko eller ikke-risiko, tatt begrunnelsene deres på alvor og presentert dem.
Forster operer et al. på vegne av BfS som objektivt vitenskapsfornekter i næringens tjeneste. Det går fram av hva som er påvist av risiko utfra dagens forskningssituasjon. Se f.eks utsagnene i TAB for den tyske forbundsdagen, i STOA-rapport for EU, i rapporten fra EESC (Den europeiske økonomiske og sosiale komité), de mange fagfellevurderte publiserte enkeltstudier og 139 Oversiktsstudier,
Strålevernet BfS sin innsats for å dekke over kunnskapen er omfattende. Vi står overfor den hele tiden, og tar dem opp i våre akutte saker som i de følgende: «Tvisten om suvereniteten til tolkning av risikoen ved mobiltelefonstråling», «Kausalitetssvindel», Lobbyvirksomhet, Oversikt nr. 5 om elektrohypersensitivitet, i vårt Online kompass for kunnskapssituasjonen og endelig i vår omtale av manipulerende BfS/ICNRP-utredninger, som er del av en markedsføringskampanje utgitt som WHO-studier.
Metodene som brukes for å sikre seg en slik manipulerende suveren autoritet som fortolker av sannheten er allerede analysert i boka av David Michaels og i EU-dokumentet „Late lessons from early warnings“. Der blir de analysert som et handlingsmønster som følges av næringslivet og av servile forskere som finansieres av en tredje part.
Publikasjonen fra Strålevernet: 62% av legene føler seg dårlig informert og ønsker informasjon
I BfS-artikkelen «Risikoer for elektromagnetiske felt fra perspektivet til allmennleger og barneleger i Tyskland II – Tiltak“ (2024) presenterte Forster m fl. sine resultater i detalj:
De henvendte seg til 5000 leger og av dem har de tatt med 614. Evalueringen er dermed ikke representativ. Men tendenser kan sees: For personer som er kritiske til mobilkommunikasjon og personer som er berørt av el-overfølsomhet, inneholder rapporten enkelte ufrivillig oppløftende uttalelser. Av de 614 deltakende hjemme- og barnelegene
- var 28,2% enige i at det fins personer får utløst helseplager av elektromagnetiske felt (EMF) selv ved eksponeringer svakere enn forskriftenes [anbefalte] grenser.
- helsevirkninger fra EMF var blitt tatt opp i konsultasjoner hos 42,2% av allmennlegene de siste 12 månedene. Beskyttelsestiltak, først og fremst å redusere eksponeringen, ble avtalt i 40,0% av de rapporterte konsultasjonene.
- 62,6% av legene føler seg dårlig informert om mulige helsevirkninger fra elektromagnetiske felt.
- Leger informerer seg når de blir spurt og de leser informasjon som blir gitt dem.
- Mange leger oppfatter seg som svært åpne overfor sine pasienter og åpne for ulike temaer, slik at pasienter kan komme til dem også med EMF-plager.
- Det er en tendens til at de EMF-kildene som legene mistenker mest kan gi helseproblemer, også er de som pasientene anser som mest sannsynlige som årsak til symptomene deres. Legenes vurderinger ble trolig påvirket av pasientenes tidligere utsagn under konsultasjonene om mulige EMF-kilder (en såkalt «priming effect»).
Over 40% av legene hadde allerede blitt konfrontert med symptomer på el-overfølsomhet fra pasienter, over 60% føler seg fortsatt dårlig informert om EMF. Undersøkelsen er et insentiv for oss til å informere leger enda bedre med vårt mangfoldige materiell om risikoen fra EMF og el-overfølsomhet.
BfS sin kommunikasjonsstrategi
BfS trekker derimot en helt annen konklusjon. BfS ønsker å overbevise leger om at strålingen angivelig er ufarlig.
Ett enkelt spørsmål i rapporten viser skjevheten til BfS og til forfatterne av studien: Forfatterne skulle og ønsket å finne ut om leger som tar eksistensen av risikoen ved EMF på alvor var utsatt for konspirasjonsteorier.
Utfra en slik ramme ble det følgende snedige påstand lagt fram, som legene skulle ta stilling til:
«Sannheten er at sammenhengen mellom helseplager og elektromagnetiske felt skjules for offentligheten“ (s.14, 3.2.4.5. /Spørreskjema, s.67).
Alle som svarer på dette spørsmålet med «ja» anses som sårbare. De som oppfatter risikoen som høyere enn andre, har dermed også en høyere tro på konspirasjon (s.42, s.51). Denne påståtte konspirasjonstroen finner forskerne forekommer mest blant leger med opplæring i alternativ medisin og i større byer i Baden-Württemberg og at den er knyttet til «homøopati“ (s.42).
Alle som er overbevist om at mobilstråling er en risiko og får informasjon om dette fra organisasjonen Diagnose:funk er dermed villedet. Dette kan kommenteres slik: «En lege beskrev imidlertid dette kritisk (diagnose:funk) som „vaksinasjonsmotstanderne av mobilkommunikasjon““ (s.40).
BfS sin kommunikasjonsstrategi er tydelig: Leger må overbevises om at el-overfølsomhet er ren innbilning.
Forresten har både artikkelen av Forster m fl. og notatet fra BfS Dr. Tobias Weinmann som medforfatter. Han spilte rollen som det medisinske nøkkelvitnet i den tyske forbundsregjeringens kampanje for å få folk til ikke å tro at 5G kunne innebære noen risiko: «Tyskland snakker om 5G“ (https://kurzlinks.de/vpao) og har deltatt i å spre feiltokningen av den store Mobi Kids undersøkelsen (https://kurzlinks.de/7u6h).
Kilder
Originalstudien for Bundesamt für Strahlenschutz (BfS) er denne:
Forster F, Riesmeyer C, Ermel L, Lüthy K, Jung R, Weinmann T (2024): Risiken elektromagnetischer Felder aus Sicht von Allgemeinmediziner*innen und Kinderärzt*innen in Deutschland II – Vorhaben 3621EMF110, Utgiver: Bundesamt für Strahlenschutz (BfS), https://kurzlinks.de/u7k2
Forskningsartikkel-versjonen er denne:
Forster, F., Riesmeyer, C., Ermel, L. et al. Risks of electromagnetic fields from the perspective of general practitioners and pediatricians. BMC Prim. Care 26, 62 (2025). https://doi.org/10.1186/s12875-025-02762-9, (https://www.emf-portal.org/de/article/59059)
