MAHA-utredningen ble lagt fram 22. mai.
Trump-regjeringens helseminister, Robert F Kennedy jr. har nå lagt fram den første delen av utredningen om folkehelsen som han lovet å levere innen 100 dager da han fikk jobben med å «gjøre Amerika frisk igjen». Denne første delen dreier seg om barn.
Mange i MAHA-bevegelsen («Make America Healthy Again») vil nok se utredningen som et gjennombrudd for en ny helsepolitisk helhetstenkning, mens andre vil mene at her spennes buen for høyt og utfordrer store økonomiske interesser som også er sterke i regjeringen.
Her får du en superkort oppsummering av utredningen – på norsk – først og fremst av den delen jeg holder meg til: virkningene fra menneskeskapte elektromagnetiske felt på barns helse.
(Oppsummeringen er min forkortede versjon av Patricia Burkes oppsummering i «Safe Tech International News and Notes«, 23.5.2025.)
Den 73-siders “Making Our Children Healthy Again”-utredningen ble presentert i dag i Det hvite hus av president Donald Trump, helseminister Robert F. Kennedy Jr., sentrale medlemmer av Trump-administrasjonen og helseaktivister fra MAHA-bevegelsen.
Kennedy kalte den for “diagnosen,” og sa at “resepten” vil følge om 100 dager. I følge utredningen vil den føderale regjeringen lansere “en samordnet omforming av våre mat-, helse- og vitenskapelige systemer” basert på funnene. Sayer Ji, medgründer av Stand for Health Freedom, deltok også på arrangementet i Det ovale kontor. Han sa at utredningen “bekrefter alt det som mange av oss har følt inn i beinmargen: at mat, mosjon, søvn og omsorg er det virkelige grunnlaget for helse — ikke legemidler, ikke å flykte inn i den digitale verden og ikke bruk av stoffer og tiltak som er makelig å benytte seg av, men giftige.”
En video av seansen da utredningen ble lagt fram, finner du her: RFK Jr. legger fram MAHA-rapporten i Det hvite hus 22. mai 2025
MAHA-utredningen kan lastes ned: https://www.whitehouse.gov/wp-content/uploads/2025/05/WH-The-MAHA-Report-Assessment.pdf
Det utredningen har å melde om elektromagnetisk stråling, skjermtid og sosiale medier og innvirkningen på barn, finner du særlig på de følgende sidene (og med en mengde kildehenvisninger som er interessant for dem som forsker på feltet eller vil ettergå påstandene.):
s.44: Elektromagnetisk stråling (EMS): om eksponering på grunn av utbredelsen av mobiltelefoner, Wi Fi-rutere, mobilmaster og bærbart utstyr). Noen studier har knyttet EMS-eksponering til redusert antall sædceller og motilitet, men ikke kvalitet. NIHs nasjonale toksikologiprogram (NTP) har identifisert “klare bevis for DNA-skade og økt kreftrisiko hos rotter». En nylig systematisk gjennomgang av over 50 studier fant imidlertid lavt til utilstrekkelig bevis på påvirkning hos barn og etterlyste mer forskning av høy kvalitet.
s. 52: Skjermtid: Skjermbruk om kvelden forsinker melatoninproduksjonen med opptil 1,5 timer hos barn, noe som forstyrrer søvnen. Dårlig søvn forverrer psykiske lidelser, og skaper en ond sirkel.
s. 53-54: Teknologiens innvirkning i større systemisk sammenheng: Siden 2010 har smarttelefoner, sosiale medier og spill omformet barndommen, og har sannsynligvis bidratt til å drive fram nedgang i mental helse gjennom sosial deprivasjon, søvnforstyrrelser, oppsplittet oppmerksomhet og avhengighet. Amerikanske ungdommer er i økende grad knyttet til digitale enheter, og det fortrenger fysisk aktivitet og personlig samhandling.
Eierskap og mediebruk: I 2024 hadde 95% av amerikanske tenåringer i alderen 13-17 tilgang til smarttelefoner, og 46% rapporterer å være online “nesten konstant». Det er en økning fra 24% i 2015. I 2021 var tenåringer i alderen 13-18 i gjennomsnitt omtrent 8 timer og 39 minutter uten skoleskjermtid daglig.
Den negative virkningen av sosiale medier på barns mentale helse: Den nesten allestedsnærværende tilstedeværelsen av sosiale medier i livene til amerikanske ungdommer, med opptil 95% av tenåringene som regelmessig bruker minst én eller flere av disse plattformene — er i økende grad korrelert med en bekymringsfull økning i psykiske helseutfordringer, spesielt blant yngre brukere. Med det store flertallet av tenåringer som er opptatt av å bruke disse plattformene, er det av avgjørende betydning for folkehelsen å forstå de nyanserte konsekvensene og mentale helsevirkningene sosiale medier har på utviklingen av deres velvære.
Høy bruk og psykisk helserisiko: Ungdom som bruker mer enn tre timer per dag på disse plattformene kan ha økt risiko for psykiske problemer som angst og depresjon sammenlignet med jevnaldrende med lavere bruk.
Dose-respons forhold: En metaanalyse fra 2022 av studier på ungdom fant at hver ekstra time brukt daglig på sosiale medier var knyttet til en 13% økning i risikoen for depressive symptomer. Unge jenter viste høyere slikt samsvar enn gutter.
Bransjens egne funn: Et sosialt medieselskaps interne funn dokumenterte plattformens negative virkninger på unge brukere, herunder: problemer med forverret kroppsbilde hos én av tre tenåringsjenter; sammenhenger blant tenåringer mellom plattformen og selvmordstanker; én av fem tenåringer som rapporterte at plattformen fikk dem til å føle at de hadde det verre med seg selv; forverring av eksisterende psykiske helsetilstander blant tenåringer som sliter.
Emosjonell krise: En randomisert kontrollert studie som tok for seg ungdom i emosjonell krise viste at å begrense bruken av sosiale medier til én time per dag resulterte i statistisk signifikante reduksjoner i selvrapportert depresjon, angst og frykt for å gå glipp av noe (FOMO/Fear Of Missing Out). En annen randomisert kontrollert studie der deltakerne deaktiverte sine kontoer i sosiale medier i fire uker, fant statistisk signifikante forbedringer i opplevd velvære, herunder økt lykkefølelse og tilfredshet med livet, og reduserte symptomer på depresjon og angst.
Storselskapenes påvirkning på barns bruk av sosiale medier: Teknologiselskaper har fått en innflytelse over barns helse som strekker seg langt ut over de direkte skadene ved skjermeksponering, og former derigjennom aktivt rammene for den vitenskapelig diskurs og for folkehelsepolitikken. Den gjennomgripende innflytelsen som store teknologifirmaer har på det digitale miljøet til barn har ført til betydelige granskinger, spesielt når det gjelder hva bedriftene gjør for å sette grenser for å beskytte barn og hvordan foreldres tilsyn uthules.
Innholdskontroll og sensur: Under COVID-19 ble teknologiplattformene nærmest offentlige verktøy for helseinformasjon. Rettsprotokoller og Kongressens undersøkelser viser at USAs føderale byråer oppfordret — og i noen tilfeller presset — sosiale plattformer til å underslå innhold som stilte spørsmål ved risikoen for ved å vaksinere barn og ved retningslinjer for nedstengning av skoler.
Skjult kjøp av informasjon: Et voldgiftsdom i USAs handelskammer slo fast at en ledende spillplattform lot mindreårige utføre kjøp og levere ut persondata “uten at foreldre ble involvert». Slik uformell, stort sett usynlige koordinering mellom offentlig forvaltning og sosiale plattformer, kombinert med hemmeligholdte algoritmer for rangering, innsnevrer bredden i hva som er tillatt i debatten om barnehelsespørsmål og kan tildekke vitenskapelig legitime bekymringer samtidig som de påvirker foreldrenes kontroll. Det er viktig å erkjenne denne skjulte arkitekturen: Det er et avgjørende skritt i retning av å forbedre helsen blant barn og gjenopprette åpenhet i den digitale tidsalderen.
MAHA-kommisjonens medlemmer: Robert F. Kennedy, Jr., minister for helse og menneskelige tjenester – Leder Vincent Haley, assistent for presidenten for innenrikspolitikk – administrerende direktør Brooke Rollins, landbrukssekretær Scott Turner, sekretær for bolig- og byutvikling Linda McMahon, sekretær for Utdanning Douglas Collins, sekretær for veteransaker Lee Zeldin, administrator for miljødirektoratet Russell Vought, direktør for Office of Management and Budget Stephen Miller, Assistent for presidenten og visestabssjefen for politikk Dr. Kevin Hassett, direktør for det nasjonale økonomirådet Dr. Stephen Miran, leder av Rådet for økonomirådgivere Michael Kratsios, direktør for Kontoret for vitenskaps- og teknologipolitikk Dr. Martin Makary, kommissær for mat og medisiner Dr. Jayanta Bhattacharya, direktør for de nasjonale helseinstituttene (NIH).
Einar Flydal, den 25. mai 2025
PDF-versjon: EFlydal-20250525-RFK-jr.-har-lagt-fram-utredning-om-arsaker-til-uhelse-blant-barn.pdf