I takt med den økende digitaliseringen og bruk av trådløse teknologier og innføring av smartmålere for strøm og vann, ser vi verden rundt en kraftig bevisstgjøring om skadevirkningene. At skjermbruk i skolen er kommet høyt på agendaen er bare begynnelsen, og tar ikke tak i det vesentligste: at all biologi er mer eller mindre var for strålingen fra selv svært svake, men brå elektromagnetiske pulser og at skadevirkningene stiger med økende bruk – tynt fordelt utover allehånde mer eller mindre konkrete diagnoser.

Her får du en kort presentasjon av en ny australsk spørreundersøkelse som omfatter et normalt utsnitt av befolkningen i Australia, USA og Canada.

 I Australia er 1 av 6 voksne følsomme for trådløs stråling

(pressemelding 17.03.2026 fra Lyn McLean, https://emraustralia.com.au)

En ny australsk studie viser at bare i de tre landene som er undersøkt, vil over 26 millioner voksne sannsynligvis oppleve helseproblemer fra eksponering for trådløs stråling. Bare i Australia utgjør det omfatter det over 4,5 millioner – én av seks australiere.

Studien, av dr. Julie McCredden, Lyn McLean og professor Anne Steinemann, er nettopp publisert i tidsskriftet Next Research.

‘Folk rapporterer at de føler seg uvel nær vanlige trådløse enheter og kilder, som mobiltelefoner og WiFi-systemer. Leger har diagnostisert denne følsomheten som en medisinsk tilstand. Så vi ønsket å finne ut følgende: Hvor utbredt er denne tilstanden?’ sa professor Steinemann.

Forfatterne beskrev følsomhet for trådløs stråling som ‘opplevelsen av uønskede helsesymptomer fra eksponering for trådløs (radiofrekvent) stråling’ og forteller at den kan variere fra ubehagelig til invalidiserende. ‘Vanlige symptomer omfatter hodepine, svimmelhet, kardiovaskulære problemer [f.eks. hjerterytmeforstyrrelser, o.a.], tinnitus, konsentrasjonsvansker, nervesystemeffekter, irritabilitet, søvnløshet, tretthet, brennende ansikt, kvalme og dysestesi [sviende følelse, smerte eller kløe, f.eks. i eller under hodebunnen, o.a.].’

For å fastslå utbredelsen av følsomhet for trådløs stråling, gjennomførte Steinemann en nettbasert undersøkelse med et tilfeldig utvalg på 3475 voksne, som ble statistisk matchet etter alder, kjønn og plassering til den generelle befolkningen i Australia, USA og Canada.

Forskerne fant at gjennomsnittlig 12,6% av alle respondentene rapporterte at de opplevde følsomhet for trådløs stråling. Høyest prevalens var det i Australia, hvor mer enn én av seks voksne oppga å være rammet (17,4%), etterfulgt av USA (12,8%) og Canada (7,5%).

Følsomhet for trådløs stråling er noen ganger omtalt som el-overfølsomhet (elektromagnetisk overfølsomhet/EHS), så Steinemann undersøkte også forekomsten av medisinsk diagnostisert el-overfølsomhet (EHS). Igjen hadde Australia den høyeste prevalensen (14,9%), etterfulgt av USA (10,1%) og Canada (5%).

Totalt sett rapporterte 18,9% av australierne å være følsom for trådløs stråling, å være diagnostisert el-overfølsom/EHS, eller begge deler. I USA var det 14,3%, og i Canada 8,7%, som rapporterte en eller begge forholdene.

Studien fant at sammenlignet med den generelle befolkningen rapporterte flere menn enn kvinner følsomhet for trådløs stråling. Blant alle kjønns-/aldersgrupper var de mest berørte menn i alderen 25 til 34 år, og de nest mest berørte var menn i alderen 35 til 44 år.

‘Siden menn utgjør mer enn halvparten av den australske arbeidsstyrken, har dette funnet viktige følger for ansatte og arbeidsgivere,’ fortalte Mill Julie McCredden, hovedforfatteren av artikkelen.

Studien undersøkte også utbredelsen av flere andre helsetilstander som knyttes til miljøeksponering – kjemisk følsomhet, astma, autisme og følsomhet for parfymer – og om disse tilstandene overlappet med følsomhet for trådløs stråling og EHS. Den fant en stor overlapping mellom alle forhold.

Av australiere som rapporterte følsomhet for trådløs stråling og/eller hadde diagnosen el-overfølsomhet/EHS:

• var 90,4% kjemisk følsomme eller diagnostisert å ha MCS (multiple kjemiske sensitiviteter) (83,5% i USA og 67,7% i Canada);
• hadde 84,2% astma eller astma-relaterte tilstander (67,6% i USA og 67,7% i Canada);
• hadde 74,2% autisme eller autismespekterforstyrrelser i Australia (52,7% i USA og 34,4% i Canada); mens
• 92,8% var spesielt vare for parfymer (81,3% i USA og 80,2% i Canada).

Forfatterne skriver at koblingen mellom følsomhet for trådløs stråling, EHS og andre miljøstressorer tyder på at de er knyttet til lignende effekter som kan oppstå i kroppen. Tidligere forskning har da også funnet at vanlige faktorer, som betennelse, kan ligge bak sensitivitetsrelaterte tilstander.

Selv om forekomsten av følsomhet for trådløst i denne studien er høyere enn i mange tidligere studier i andre land, mener forfatterne at den likevel kan undervurdere den faktiske forekomsten av følsomhet for trådløst i befolkningen. Det er fordi, ‘personer som opplever symptomer på følsomhet for trådløs stråling kanskje ikke gjenkjenner trådløs stråling som en mulig årsak,’ sier forfatterne. ‘Medisinske fagfolk kan ikke vurdere eller diagnostisere følsomhet for trådløs stråling/EHS. Videre kan det at undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, ha utelukket deltakelse fra personer med følsomhet for trådløs stråling/EHS.’

Lyn McLean, en medforfatter av studien, er ikke overrasket over studiens funn om at over 17% av australierne er følsomme for trådløs stråling. ‘Jeg har jobbet på dette feltet i over 30 år, og på den tiden har tusenvis av mennesker fortalt meg at de er følsomme for trådløs stråling. Noen av dem har så alvorlige følsomheter at de ikke lenger er i stand til å jobbe eller til og med oppholde seg på offentlige steder der det er trådløs stråling. Jeg er glad for at studien vår var i stand til å kaste lys over denne viktige saken.’

Trådløs stråling sendes ut av personlig digitalt utstyr og husholdningsapparater som mobitelefoner og trådløse fasttelefoner, babymonitorer, trådløse [WiFi] rutere, datamaskiner, nettbrett, øreplugger, smartklokker og treningssporere, av smartmålere i strømskap og av vannmålere; fra biler og offentlig transport; mobilbasestasjoner, og fins i de fleste offentlige bygninger, skoler, [sykehus] og arbeidsplasser.

 En nedlastingslenke til artikkelen og tilleggsressurser (gratis) fins på: https://www.orsaa.org/ehs-research.html

 

Varme hilsener

Lyn McLean (medforfatter)

— o —

Einar Flydal, den 17. Mars 2026

PDF-versjon: EFlydal-20260317-Lyn-McLean-1-av-6-australiere-reagerer-pa-EMF.pdf