Det kommer stadig mer håndfaste bevis for at langvarig eksponering av svak stråling fra trådløst utstyr gir helseskadelige virkninger.
Riktignok fins det en hel del epidemiologiske studier som viser større statistisk sykelighet jo nærmere man bor mobil- og radiomaster, men det syns ikke trådløsbransjen og myndighetene er gode nok bevis for at det er strålingen som er årsaken. Derfor strever forskerne med å finne metoder som gir mest mulig «harde fakta».
En gruppe forskere har nå nettopp publisert en feltstudie som sammenlikner virkninger på arvestoff i to boligområder med henholdsvis svak og sterkere eksponering fra mobilmaster. Her får du sammendraget av artikkelen, på norsk.
Blant artikkelens forfattere er flere av de fremste innen elektromagnetisk stråling, kreft og andre skadevirkninger på cellenivå.
Jeg har omskrevet teksten forsiktig så fagspråket ikke blir ugjennomtrengelig, delt opp i avsnitt, og lagt til noen forklaringer i [klammer]. Se også min kommentar sist under sammendraget.
Artikkelen det gjelder, er:
Sachin Gulati, Wilhelm Mosgoeller, Dietrich Moldan, Pavol Kosik, Matus Durdik, Lukas Jakl, Milan Skorvaga, Eva Markova, Dominika Kochanova, Katarina Vigasova, Igor Belyaev: Evaluation of oxidative stress and genetic instability among residents near mobile phone base stations in Germany, http://doi.org/10.1016/j.ecoenv.2024.116486
Einar Flydal, 24. juni 2024
PDF-versjon: EFlydal-20240624-Langtids-helsevirkninger-fra-mobilmaster.pdf
Sammendrag
Menneskelig eksponering for radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF) blir begrenset for å forhindre virkninger av oppvarming i vevet. Ved eksponering med svært lav intensitet kan imidlertid «ikke-termiske» biologiske virkninger, som oksidativt stress, DNA eller kromosom-avvik, etc., samlet kalt genomisk ustabilitet, oppstå etter noen timer. Men lite er kjent om kronisk (årelang) eksponering med ikke-termisk RF-EMF.
Vi fant fram til to nærliggende boligfelt i en landlig region med innbyggere som er utsatt for henholdsvis relativt lav (kontrollgruppe) og relativt høy (eksponert gruppe) RF-EMF fra nærliggende mobiltelefonbasestasjoner (MPBS). 24 friske voksne som hadde bodd i hjemmene sine i minst 5 år meldte seg frivillig.
Hjemmene deres ble undersøkt for vanlige typer EMF og blodprøver ble testet for oksidativ status, forbigående DNA-endringer, permanent kromosomskade og visse genetiske markører som disponerer for kreft, bl.a. MLL-genom-omorganisering. Vi dokumenterte mulige parametre som kan bringe årsaksbildet på villspor [eng.: confounders], så som alder, kjønn, ernæring, tidligere eksponering for ioniserende stråling (røntgen), yrkeseksponering, osv. Gruppene samsvarte godt: alder, kjønn, livsstil og yrkesrisikofaktorer var temmelig like.
Den årelange eksponeringen hadde ingen målbar effekt på MLL-genom-omorganisering og heller ikke på c-Abl-gentranskripsjonsmodifikasjon [en annen kreft-markør]. Knyttet til høyere eksponering fant vi høyere nivåer av lipidoksidering [som kan gi flere ulike helseskader, herunder kreft] og DNA-skader fra oksidasjon, men funnene var ikke statistisk signifikante. DNA-dobbeltstrengsbrudd, mikrokjerner, ringkromosomer og asentriske kromosomer var forskjellig mellom gruppene, men ikke signifikant. Derimot var [bl.a. nnet de følgende forskjellene i avvik funnet i arvestoffet:] disentriske kromosomer (p=0,007), kromatidgap (p=0,019), kromosomale fragmenter (p<0,001), og summen av kromosomavvik (p<0,001) signifikant høyere i den eksponerte gruppen. Ingen tenkelig annen årsak syntes å være årsak til disse forskjellene som ble funnet.
Økte forekomster av kromosomavvik er konstatert knyttet til forhøyet eksponering med ioniserende stråling, men kan også forekomme ved ikke-ioniserende stråling.
[Å måle på] biologiske endepunkter [slik det er gjort her, i stedet for å måle på symptomer, som f.eks. en bestemt sykdom] kan gi nyttig informasjon når myndigheter og andre skal utforme strategier for å begrense eksponering.
Ytterligere forskning trengs for å undersøke forholdet mellom dose og virkning når det gjelder de to faktorene eksponeringsintensitet og eksponeringstid, slik at man kan ta hensyn til virkninger som først oppstår [som sykdommer/lidelser] som et sluttresultat etter årevis med eksponering.
Det er etablert praksis når det gjelder ioniserende stråling, å bruke kromosomavvik til å fastsette beskyttelsesterskler for eksponering. Det kan man også gjøre for ikke-ioniserende stråling, siden [denne studien viser at] de relative forekomstene av kromosomavvik er gjenspeilinger av eksponeringsintensitet og eksponeringstid også for ikke-ioniserende stråling.
— o –
PS. I bloggposten 21.06.2024 ble det presentert en sammendragsrapport av 7 kasusstudier av alvorlige og akutte helsevirkninger fra 5G-installasjoner.
I denne studien påvises det disponering for alvorlige langtidsvirkninger som passer godt med alle de tidligere epidemiologiske studiene som har påvist økte forekomster av kreft jo nærmere man bor mobilmaster. (Se f.eks. bloggposten 20.04.2016 og en nyere studie fra 19.05.2022 og alle omtalene av ulike studier i Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, som du får kjøpt HER eller i bokhandelen.)
I en del land innfører man avstandskrav til bolighus, sykehus, barnehager etc. fra mobilmaster.
Hvilke tiltak vil de norske helse- og strålevernmyndighetene treffe? De har tidligere bestilt tre studier fra FHI som alle har konkludert med at helsevirkninger ikke er påvist. Alle de tre har brukt oppvarmingspotensialet som vurderingskriterium. Vil de nå bestille enda en studie fra FHI som gjentar denne meningsløsheten? Og i så fall – hvorfor?