I NRK har det de siste dagene stadig handlet om det økende sykefraværet. Siden 2019 har det nemlig skutt i været, slik vi ser på TV-bildet fra NRK Nyheter. I mange måneder har partene i arbeidslivet og politikerne diskuterer hvordan man skal få folk tilbake i jobb.

Under det hele ligger det en antakelse om at vi er blitt dovnere, at arbeidsmoralen er synkende, og at det er for lettvint å være borte fra jobben så lenge ingen taper penger på det – bortsett fra staten.

Men det som ikke diskuteres, er om folk faktisk er blitt mer syke siden 2019, eventuelt hvorfor, og hva vi i så fall kan gjøre med det. Det burde kanskje vært et hovedtema…

Her kommer et forslag til et sted å lete ved å se på befolkningen i USA – utfra den tanke at noe liknende kanskje kan være tilfelle i Norge:

Nedenfor kommer det to søylediagrammer. Det første viser utviklingen i dødelighet i USA blant unge voksne, fordelt på ulike dødsårsaker, for perioden 2011 – 2023. Dødelighetstall er normalt svært stabile med mindre det skjer dramatiske ting i miljøet, som krig, store ulykker, kraftig forurensning fra giftutslipp, eller liknende.

Vi ser at de første årene, 2011-2015, skjer det en jevnt stigende vekst.  Perioden 2016-2019 er plutselig vesentlig høyere, med en overdødelighet på mer enn 30%. Perioden 2020-2023 har det skjedd et kraftig sprang oppover, med overdødelighet på 70% og mer, helt opp mot 120%. Bare for en mindre del av dette, og først og fremst i 2021, er dødsårsaken angitt som Covid-19.

En slik dramatisk økende dødelighet kan vi vel anta også vil bety at det er økende sykelighet, ettersom de svakeste «tipper over kanten» når en ekstra miljøbelastning kommer i tillegg, så jeg gjør en snarvei her og antar, siden det er dødeligheten jeg har graf på, at den er en god stedfortreder.

Mange har forsøkt å forklare hvorfor denne kraftige helsekrisen har inntruffet. Den forklares med Covid-19, med sosial isolasjon, med mRNA-vaksiner, m.m. Her er en annen forklaring på den økte sykeligheten – og derfor dødsraten:

Grafen under er det samme stolpediagrammet, men med fasene i utvikling, testing og idriftsetting av nye generasjoner mobil telekommunikasjon, samt avvikling av 2G (og 3G) for at frekvensene skulle komme i bruk til 4G og 5G. Fasene er tilføyd av Mikael Åberg, en svensk optiker med forskningsbakgrunn hos telekomgiganten Ericsson AB.

Sammenhengen du ser på denne grafen gir en forklaring som later til å passe langt bedre enn de nevnte forklaringene over, og tilbyr dermed en forklaring i statistisk forstand: Den viser en sammenheng.

Neste spørsmål er så om denne sammenhengen også faktisk angir en årsakssammenheng, altså at nye generasjoner trådløst både akutt og over tid øker helseplager og mer alvorlig sykelighet – og dermed også dødsfall. En slik årsakssammenheng har meget godt belegg både historisk-anekdotisk, epidemiologisk, gjennom laboratorieforsøk på dyr, og gjennom biofysisk kartlagte mekanismer. Ja, belegget er så godt at noe annet ikke ville være å vente seg. (Bøkene og forskningslitteraturen jeg har oversatt til norsk, og som du finner på http://einarflydal.com, viser det, så her går jeg ikke i detalj.)

Enkelte forskere har utfra denne kunnskapen foreslått at man burde ta en periode der man slo av 5G og 4G, bare for å se hva som skjedde med dødeligheten. Spådommen er at den straks ville gå ned.

Slike tanker som dette møtes med hånlig avvisning av de fleste medisinere og andre i vår del av verden som ikke har satt seg inn i sakene, men reagerer utfra ryggmargsreflekser og forutinntatthet. «For vi har jo grenseverdier som sikrer oss, har vi ikke?» Artikler der slike tanker fremmes, møtes i redaktørstyrte medier gjerne med en forutinntatthet og avvisning som er så bastant at det likner på sensur.

Det blir interessant å se om dette kommer på bordet i USA i tida framover når Robert F Kennedy jr. skal «make America healthy again», eller om det møter for stor motstand – internt i Trump-regjeringen, fra kongressen eller fra bransjen. Det står i alle fall på hans saksliste.

I beste fall kan åpenhet om denne sammenhengen få ringvirkninger i hele den vestlige verden. Kanskje kan noe til og med skje i Norge – der helsevesenet massivt avviser at slik stråling kan være skadelig, ettersom Strålevernet (DSA) gjør det ved å vise til anbefalingene fra WHO, som viser til retningslinjene fra ICNIRP, som bare angir hvor man skal sette grensene for å unngå skadelig oppvarming av kroppsvev over en periode på noen minutter, som er utgangspunktet som også ligger til grunn for retningslinjene fra bransjeforeningen IEEE, USAs elektro- og elektronikkingeniørforening, som bygger på et kompromiss mellom forskere og forsvar fra 1950-tallet. – Som om det var faren for oppvarmingsskader saken gjelder…

 

Einar Flydal, den 28. februar 2025

PDF-versjon: 20250228-EFlydal-Hvorfor-oker-sykefravaeret-i-Norge.pdf

Referanse:

Wrigley-Field E, Raquib RV, Berry KM, Morris KJ, Stokes AC. Mortality Trends Among Early Adults in the United States, 1999-2023. JAMA Netw Open. 2025;8(1):e2457538. doi:10.1001/jamanetworkopen.2024.57538