Vil Trump-administrasjonens innenrikspolitiske «motorsagmassakre» gi Europa større frihet til et selvstendig  strålevern, eller blir det omvendt?

Vil RFK jr., som har reformer innen strålevernet på sitt program og i sitt oppdrag fra presidenten, overleve lenge nok i Trumps indre krets til at hans hurtigarbeidende utvalg får utrettet noe på feltet, eller vil næringsinteressene seire over folkehelsa?

Her kommer noen betraktninger og spekulasjoner i en særdeles usikker tid.

MAGA-bevegelsens rop om å «rense opp i sumpen i Washington» er på sett og vis testosteron-utgaven av europeiske utkanters protester mot EU-kommisjonens og Bryssels dysfunksjonelle energimarked, «banankrummingsdirektivene» og støtteordninger som frir til korrupsjon og svindel. Og på toppen av dette har Trump og hans oligarker – som er blitt rike på den nye nettverksøkonomiens kjappe forretningsmodeller – tatt opp i seg venstresidens kamp mot de store konserners overmakt på bekostning av folkehelsa.

Det var her Robert F Kennedy jr. så sin sjanse til å få gjennomslag for sine kjepphester som miljøadvokat da han gikk fra demokratene til republikanerne midt under valgkampen.

Men drukner disse gode sakene i det som nå foregår i USA? For mens landet fortsatt er et demokrati ut fra sine institusjoner og regler, strømmer det nå på med inngripende dekreter som utnytter dets svakheter, og forbyr og straffer alle avvik fra Trumps politikk. Kursen settes mot et slags eneveldig, ensrettet president-diktatur, preget av reaksjonære kristen-evangeliske bevegelser med stor støtte i USAs utkant. 

Hva slags angrep og inngrep de store matvare-, medisin- og trådløskonsernene vil bli utsatt for, vet ennå ingen. Dekretene har så vidt begynt å komme på vaksine-fronten. Der har Trump-administrasjonen begynt sine angrep. Konsernene tilpasser seg så smått og ruster seg mot det som vil komme. Anklagene om at farmasi-firmaene spekulerer i å selge folk unødige vaksiner og har solgt mRNA-injeksjoner som er «snake oil» – siden de ikke beskytter, men påfører befolkningen store helseskader og fremmer kreft – slike anklager kommer ikke lenger bare fram i akademiske formuleringer i forskningstidsskriftene eller i de mest ekstreme mediene, men kommer fra Det ovale kontor. Og truslene om erstatninger vokser.

Men samtidig raseres nå USAs sentrale helseinstitusjoner. Fullstendig lojalitet avkreves. Slikt vil drepe det meningsmangfoldet som all forskning og utvikling er avhengig av og skape et frykt-basert samfunn – ja, ikke helt ulikt det man kan oppleve i et resultatorientert, stramt styrt næringsliv. Dette er en bedriftskultur vi stort sett har kjent lite til her til lands – heldigvis. I Telenors forskningsavdeling møtte vi den tidlig på 2000-tallet – og latterliggjorde den – som kravet om at vi skulle «forske fortere» og bare forske på det i alt visste fra før ga mest lønnsomhet. (Og hvordan finner du det ut – på forhånd?)

Ethvert samarbeid med WHO forbys nå i sentrale deler av USAs helsevesen. Det kan bety at WHO, som Norge jo holder seg til, vil utvikle en mer selvstendig rolle i forhold til USA, som til nå i praksis har satt premissene for WHOs strålevernpolitikk. Men det kan også bety at WHO i enda større grad enn i dag vil bli avhengig av private midler og givernes prioriteringer, slik at trådløsbransjen får større makt. Eller kanskje WHO og europeiske stater lete i det betydelige, og sterkt vitenskapstunge russiske strålevernet etter kompetanse og retningslinjer?

FCC, USAs mektige nasjonale kommunikasjonsmyndighet later ikke til å bry seg om domsavsigelsen som pålegger FCC å avgi en vurdering av hvorfor de der i gården ikke har tatt hensyn til de siste tiårenes forskning som påviser helse- og miljøskader fra slik stråling som FCC tillater. Flere andre direktorater vil også bli berørt, ikke minst FDA og EPA, foruten viktige helseforskningsinstitusjoner som nå tappes for kompetanse.

Hvor det ender for strålevernet når han skal gå løs på FCC, er ikke godt å si. I den innenrikspolitiske «motorsagmassakren» som nå er i gang i USA, er RFK jr. kanskje en spurv i tranedansen, dirigert av en dels uforutsigelig president som ikke bare setter Amerika og sine velgere først, men også business.

Statsviteren Jon Elster sa det slik i et portrettintervju i Klassekampen her om dagen: – Før trodde jeg at USA var et land som råtnet fra toppen. Men nå har jeg forstått at det også råtner nedenfra. For det er jo faktisk folket som har valgt ham.

Men sakene han har på programmet, de er slett ikke bare stygge, slik journalist Ole Øyvind Sand Holt peker på i en side 2-artikkel i dagens Klassekampen. Det spørs bare om de gode sakene fra både utkants- og venstresiden, og som ga Trump den folkelige oppslutningen, overlever.

Vi kan bare vente og se.

 

Einar Flydal, den 6. mars 2025