Mona Nilsson er journalist og ansvarlig for den svenske organisasjonen Strålskyddstiftelsen, som hun driver sammen med en ingeniør i teknisk biologi og en IT-konsulent, biolog og jurist. 

Nylig spurte Mona KI-maskinen AI-Grok om «ICNIRP-kartellet», en betegnelse hun selv lanserte for noen år siden om Den internasjonale kommisjon for ikke-ioniserende strålevern. Jeg kan bare glede meg over at det store datasenteret som driver AI-Grok svarer ved å vise til en forskningsartikkel av Else Nordhagen og meg selv. Det er en fjær i hatten.

Men AI-Grok har også fått med seg at ICNIRP setter faregrensen slik at bransjen får maksimalt armslag, på bekostning av folkehelsa.

AI-Grok forteller nemlig at ICNIRP setter grensene slik at det må foreligge oppvarmingsskader og være enighet blant forskerne om årsaken. Og i forskningsverdenen er jo det siste, altså full enighet, helt urealistisk – nesten uansett hva saken gjelder.

Dermed avgrenser ICNIRP-kartellet sine retningslinjer så snevert at alle kan forstå at de ganske enkelt ikke er relevante for annet enn de mest ekstreme tilfeller av eksponering, f.eks. i industrien eller blant mobilmast-montører og folk som jobber foran defekte mikrobølgeovner. Det er bare i slike situasjoner at det skjer målbar oppvarming av vev.

(At oppvarmingen etter ICNIRPs anvisninger må være mer enn 1 grad Celcius som gjennomsnitt over en viss flate og over flere minutter (6 eller 30), gjør kriteriet enda mer livsfjernt som praktisk verktøy for helsevern. En mengde skadeprosesser går dermed under radaren.)

Men her kommer altså AI-Groks svar på spørsmålet «Hva er ICNIRP-kartellet?»:

«Begrepet «ICNIRP-kartell» er ikke en offisiell betegnelse, men en kritisk etikett som brukes av noen forskere, journalister og aktivister for å beskrive Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålevern (ICNIRP) og dens påståtte innflytelse over linjer for eksponeringsretning fra elektromagnetiske felt (EMF). Her er en forklaring basert på tilgjengelige syn på saken:

ICNIRP er en ikke-statlig organisasjon basert i München, Tyskland, etablert i 1992 av International Radiation Protection Association (IRPA). Den er sammensatt av forskere som gir retningslinjer for å angi sikre eksponeringsgrenser for ikke-ioniserende stråling, for eksempel fra mobiltelefoner, Wi-Fi og kraftledninger. Disse retningslinjene er bredt godtatt av organer som Verdens helseorganisasjon (WHO) og mange statsforvaltninger. ICNIRPs holdning er at EMF-sikkerhetsgrenser først og fremst bør beskytte mot akutte termiske (oppvarmings-) virkninger, og å avvise ikke-termiske biologiske virkninger med mindre de er endelig godtgjort ved vitenskapelig konsensus.

Kritikere, inkludert undersøkende journalister fra Investigate Europe, har stemplet ICNIRP som et «kartell» på grunn av bekymringer over strukturen og innflytelsen. De hevder at en liten, selvrekrutterende gruppe forskere – angivelig rundt 14 kjernemedlemmer – dominerer organisasjonen, hvorav mange er anklaget for å ha bånd til hverandre gjennom tidligere samarbeid eller mentorskap. Denne gruppen sies å produsere eller forsvare ICNIRPs retningslinjer ved å foreta vurderinger som bagatelliserer bevis for ikke-termiske helserisikoer fra EMF-eksponering, for eksempel DNA-skader eller fertilitetsproblemer, som hundrevis av studier har funnet. Kritikere hevder dette skaper et tendensiøst budskap som favoriserer bransjeinteresser, ettersom slappe retningslinjer lar telekomselskaper utbre teknologier som 5G uten strengere regulering.

For eksempel antydet en analyse fra 2020 av forskerne Nordhagen og Flydal at ICNIRPs retningslinjer for 2020 i stor grad baserte seg på et smalt nettverk av innbyrdes tilknyttede forfattere, og ga en illusjon av bred vitenskapelig støtte samtidig som de så bort fra eller feilpresenterte studier med motstridende  syn. I tillegg har det blitt reist bekymringer om manglende åpenhet, med noen som peker på potensielle interessekonflikter blant ICNIRP-medlemmer, selv om organisasjonen insisterer på at den forbyr tilknytning til næringslivet og offentliggjør medlemmenes habilitetserklæringer.

På den annen side hevder ICNIRP og dets støttespillere at de opererer uavhengig, baserer sine retningslinjer på streng vitenskap og er godtatt av anerkjente internasjonale organer. De hevder at bevis for ikke-termiske effekter fortsatt er usikre og utilstrekkelige til å rettferdiggjøre strengere grenser.

«Kartell»-etiketten reflekterer dermed en kritikk av det som oppleves som gruppetenkning, mangel på mangfold og utilbørlig innflytelse snarere enn et formelt kartell i økonomisk forstand (som OPEC). Det er en omstridt betegnelse, med meninger delt mellom de som ser på ICNIRP som et legitimt vitenskapelig organ og de som ser på det som en portvakt som bevarer utdaterte, næringslivsvennlige standarder. Debatten fortsetter etter hvert som teknologier utvikler seg og mer forskning dukker opp.»

Dette syns jeg var en grei og ganske så balansert oppsummering. Mon tro om andre KI-maskiner er like balanserte? Det kommer vel an på hva slags materiale de er fóret med. Så her har det åpnet seg en ny kamparena: Det gjelder å fóre KI-maskinene slik at de får et flertall av kilder som gir din versjon av saken. Altså omtrent slik kampen foregår på Wikipedia i dag.

 

Einar Flydal, den 5. mars 2025

PDF-versjon: EFlydal-20250305-Pa-sporsmal-om-ICNIRP-kartellet-viser-KI-til-Nordhagen-og-Flydal.pdf

Referanser

Nordhagen EK, Flydal E. 2022. Selvrefererende forfatterskap bak ICNIRPs retningslinjer for elektromagnetisk stråling fra 2020, som er norsk oversettelse av:
Nordhagen EK, Flydal E. Self-referencing authorships behind the ICNIRP 2020 radiation protection guidelines. Rev Environ Health. 2022 Jun 27. doi: 10.1515/reveh-2022-0037. Epub ahead of print. PMID: 35751553