Nå er det kommet enda en bok på norsk om stråling og helse. Den er kortere og lettere enn det meste av de bøkene som fins fra før på norsk og summerer opp en del fra dem. Det er min kollega fra vår felles fortid i Telenors forskningsavdeling, Else Nordhagen, som har skrevet den.
Denne nye boka er et nyttig tilskudd til de mange bøkene som er kommet på norsk de seinere årene.
Undertittelen på boka er:
Flere og flere bekymrer seg for helseskader fra mobilstråling og WiFi. Denne boka forklarer hvorfor og viser hva du kan gjøre – uten å koble deg av det digitale livet.
Omtalen på baksiden lyder slik:
Er stråling fra trådløs teknologi helt ufarlig – eller bør vi være mer føre var?
Norske myndigheter hevder at dagens strålegrenser beskytter oss, men internasjonalt er bildet langt mer nyansert. Mange land har strengere regler enn oss, og selv der grensene er like, anbefaler de å redusere eksponeringen, særlig for barn, gravide og andre sårbare grupper. I flere land anerkjennes også el-overfølsomhet som en reell helseutfordring.
I denne boka får du et lettlest, men grundig innblikk i hva forskningen sier om helserisiko, og hvordan metodene som brukes for å vurdere forskning er årsak til uenigheten. Boka gir også forslag til enkle føre-var-tiltak som vil redusere helsefaren – uten at man må gi avkall på det digitale livet.
Enten du er skeptisk eller nysgjerrig, vil du finne verdifull kunnskap som gjør deg i stand til å ta informerte valg for en tryggere digital hverdag.
Else har sin doktorgrad innen IKT, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, hun er sytematisk og klarttenkende, og hun skriver lett og leselig. Vi kjente hverandre fra jobben da hun tok kontakt etter at jeg var blitt pensjonist og hadde engasjert meg i temaet stråling, helse og miljø. For nå hadde hun – som var sikker på at stråling ikke kunne være noe helseproblem – oppdaget at hun ble dårlig av den nye strømmåleren, og hun ble friskere når hun fikk den og andre trådløse kilder vekk. Siden da har vi samarbeidet og skrevet en god del sammen – bøker, bloggposter, avisinnlegg og fagartikler. Noe av det er omfattende og ganske tungt og spesialisert stoff.
Den nye boka til Else er viktig av to grunner: For det første unngår den tungt og teknisk fagspråk. For det andre dekker den de fleste sidene ved temaet elektromagnetisk stråling og helse. Målet er å gjøre stoffet tilgjengelig for alle – også for skeptikere. Boka gir en myk og forståelig innføring. Det er en bok som forklarer og argumenterer uten å dytte noen standpunkter på deg.
Boka kombinerer solid vitenskapelig kunnskap med et klart og tilgjengelig språk, og gir leseren et helhetlig bilde av hva vi faktisk vet – og ikke vet – om stråling fra trådløs teknologi. Du får innsikt både i hvordan kunnskapen har utviklet seg, hva dagens regelverk dekker og ikke dekker, og den pågående debatten om helse og grenseverdier beskrives og forklares. Den summerer opp mye av den tyngre faglitteraturen på enklere måter.
I tillegg gir boka konkrete og praktiske råd om hvordan du kan redusere eksponeringen i hverdagen. Med en føre-var-tilnærming viser den hvordan små grep – som å bruke hodetelefoner, slå av trådløst utstyr om natta, og plassere den trådløse ruteren litt lenger unna der du oppholder deg eller gå over til å bruke kabel – kan bidra til tryggere teknologibruk, uten at du må logge av verden.
Dette er ikke en bok som gir råd til dem som allerede reagerer på stråling – altså de som er el-overfølsomme. Men den forklarer ganske grundig hva el-overfølsomhet er, og den viser til forskningsresultater som kan kaste lys over hva som skjer i kroppen ved slike reaksjoner. Den tar også for seg forskning som peker på mulig kreftrisiko og andre helsevirkninger.
Else skriver også om hvordan stråling påvirker naturen. Hun viser til forskning som tyder på at mange arter – som fugler, bier og andre insekter – er følsomme for elektromagnetiske felt og er avhengige av ikke å bli forstyrret. Dette er et tema som ofte blir oversett i debatten, men som har stor betydning for økosystemene våre. Hensikten med denne delen av boka er å utvide perspektivet til å omfatte alt som lever rundt oss – og å minne oss på at vi også har et miljøansvar både når vi bruker trådløs teknologi og strør om oss med elektromagnetiske felt fra andre kilder. Boka gir også konkrete råd for hvordan vi best kan ta det ansvaret.
For deg som er opptatt av helse, miljø og føre-var-prinsippet, er dette en bok som gjør det lettere å ta informerte valg. Den passer for alle som ønsker en tryggere og mer bevisst bruk av teknologi – og man trenger ingen forkunnskaper for å lese den. Ikke minst derfor er den et viktig bidrag til folkeopplysningen.
Boka har egne nettsider hvor du kan lese mer og bestille den: www.strålendehverdag.no
Etter hvert vil Else supplere boka med bloggposter om ulike temaer som er knyttet til den. Du kan melde deg som abonnent (du finner knappen nederst til høyre på den nettsiden).
Einar Flydal, den 17. juni 2025
PDF-versjon: EFlydal-20250617-Ny-bok-Tryggere-i-en-stralende-hverdag.pdf
PS. Det begynner å bli mange, og svært varierte, bøker på norsk om stråling, helse og miljø. Det er flott, og det viser på ulike måter hvor mangelfullt dagens strålevern er!
På bildet under får du en oversikt over de bøkene jeg har fått fram. Noen er i salg her fra bloggen (rød stjerne). Noen er utsolgt og vil ikke bli trykt opp igjen, men du kan få lånt dem gjennom biblioteket. Noen kan lastes ned gratis (blå pil). Noen er i ferd med å bli utsolgt. I tillegg finner du en rekke mer spesialiserte notater og artikler – også oversatte forskningsartikler – som kan lastes ned gratis fra min blogg.
I tillegg til dette omfattende materialet har vi i en annen ende av sjanger-spekteret Hilde Aalling Syvertsens meget personlige «Åpen bok» (2025) (bloggpost 18.02.2025) og vi har Eva Bells vakre roman «Adams tapte paradis» (2023) om el-overfølsomhet (bloggpost 15.06.2023).
Søker du på YouTube, f.eks. på mitt navn, eller går til kanalen EMFacets eller søker på Folkets strålevern eller FELO, finner du en rekke foredrag og opplæringsmateriell. Og mye mer fins, men det har jeg ikke oversikt over. (Også derfor er kildesamlingen til Folkets strålevern et nyttig dokument å ha liggende.)
