Vil du ha gode bøker å lese i sommer, er det nå du bør bestille dem! Her er fire jeg vil anbefale – dersom temaet og sjangeren har interesse. Til den ene knytter det seg en konkurranse du kan være med på…

En av disse bøkene har jeg nettopp lest, to har jeg fått utgitt selv, og den fjerde har jeg nettopp begynt å lese og skal fortsette på i sommer.

1. Eva Bell: “Adams tapte paradis”, 2023

Boka “Adams tapte paradis” av Eva Bell er en ny og vakker roman med handling fra Norge (særlig Ekeberg og Tjøme), England og Skottland. Boka utspiller seg i et kunstnermiljø og handler om forelskelse, kunst og unge Ellas reise gjennom livet, styrt særlig av kunstinteresser og forelskelser. Vi følger henne tett. Etter hvert – innimellom miljøskildringer, litteratursitater og omtaler som vitner om en svært belest forfatter – dukker det opp problemer knyttet til el-overfølsomhet. Disse problemene får en stadig mer sentral rolle i boka, men uten å ta fullstendig over.

“Adams tapte paradis” er nok først og fremst en kvinneroman, men den gjorde meg nysgjerrig både på forfatteren og fortellingen, så jeg leste boka fra perm til perm, og det var en fin opplevelse.

Forfatteren, Eva Bell, er selv kunstner. Hun er særdeles el-overfølsom og bosatt på Hurum utenfor Oslo. Der bor hun i et spesielt godt skjermet hus, med resten av familien i  nabohuset. Der slår de av hovedsikringen når hun kommer over til middag.

I sin bok har Eva Bell lagt inn flere henvisninger til den neste boka jeg anbefaler: “Den usynlige regnbuen”. “Regnbuen”-boka roses opp i skyene og er både for hovedpersonen Ella og flere andre den boka som gir dem Den Store Forståelsen om el-overfølsomhet spesielt og elektromagnetiske felt som miljøproblem rent generelt.

Det er her KONKURRANSEN kommer inn: Hvor mange ganger henvises det i alt i “Adams tapte paradis” til boka “Den usynlige regnbuen” i norsk eller annen språkversjon? De som sender inn korrekt antall henvisninger innen 20. august i år, blir med i en trekning av fem premier: fem 5G-handlenett med Susan Pocketts bok “Stråletåka” + “Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa”.

Du sender inn antallet, ditt navn, telefonnummer og postadresse HER, altså innen 20. august 2023. (Selvsagt får ingen nærstående til forfatteren eller undertegnede lov å delta, og du kan bare sende inn ett svar per person.)

Boka “Adams tapte paradis” koster kr. 350 inkl. frakt og kan bestilles direkte fra forfatteren på følgende måter:

1. post til Baba Jagá forlag, Filtvetveien 71, 3480 Filtvet
2. epost til babajagaforlag@protonmail.com
3. (som nødløsning:) per telefon 32 79 00 01.

Du betaler for boka i forkant til til Eva Bell, konto nr. 1254 63 80198 eller VIPPS til nr. 941 64 802. NB! Oppgi fullt navn, adresse og «bok». Boka sendes når penger er mottatt.

2. Arthur Firstenberg: “Den usynlige regnbuen”, (3. opplag, 2020)

Arthur Firstenbergs “Den usynlige regnbuen” har du kanskje lest allerede. Den er nok Norges mest solgte bok om stråling, helse og miljø. Den er grandios, dels morsom, dels vakker, og hele veien en velskrevet og interessant populærfaglig gjennomgang av forskningen på hvordan helse og miljø påvirkes av elektromagnetiske felt. Den spenner fra slutten av 1700-tallet fram til 5G-satellittenes tid. Jeg får mange tilbakemeldinger helt i tråd med Ellas opplevelse: Denne boka er en “eye opener”.

Nå er boka oversatt til 8 språk. På norsk kom den i første opplag alt i 2018, året etter at den kom ut i USA. Har du ikke lest den, er det på tide! Den er vår tids “Den tause våren”, boka som startet den moderne miljøbevegelsen. Det aller meste av boka er lettlest nok til at det går fint i sommersola.

“Den usynlige regnbuen” er bare å få tak HER gjennom bloggen, etter at Z-forlag innskrenket virksomheten og jeg overtok restopplaget.

3. Susan Pockett: “Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene” (2020)

Susan Pockett er en biofysiolog fra New Zealand som først og fremst har drevet med avansert hjerneforskning utfra cellers elektriske aktiviteter. “Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene” er hennes populærfaglige og politiske advarsel mot det hun med et uttrykk fra USAs president Dwight D. Eisenhower omtaler som “det militær-industrielle kompleks”, og at det på dette området beskytter og sørger for regelrett forskningssvindel, slik hun ser det.

Susan Pockett tar for seg – enkelt og lettlest – den trådløse kommunikasjonsteknologien og grenseverdiene og hvem som styrer og skaper og forsvarer dem, så vel som bevisene for helseskadelige virkninger som kreft, DNA-skader, immunsystemet, diabetes og hjerte-kar-sykdommer. Og hun summerer opp skadene på plante- og dyreliv. Ikke minst forklarer hun mekanismene bak. Det gjør hun enkelt og greit underveis i de enkelte kapitlene. Hun gjør det også mer faglig, men fortsatt forståelig for dem med litt realfaglig teft, i en egen del til slutt.

Susan Pocketts bok ligger gratis ute på nettet som PDF, men i den norske oversettelsen har jeg sørget for en del rettelser og forbedringer i samarbeid med forfatteren.

Også “Stråletåka” får du bare tak i HER gjennom bloggen, etter at Z-forlag innskrenket virksomheten og jeg overtok restopplaget.

—

Og så til sist – om du er like villig som jeg til å lese avslørende detaljer som sjokkerer og undrer, vil jeg anbefale boka jeg nylig har begynt på, og skal fortsette å lese i sommer:

4. Anders Hellebust: “Med rett til å varsle” (2023)

Denne boka har undertittelen “Norske myndigheters bruk av løgn fra den kalde krigen og frem til i dag”. Og det er dette den handler om:

Etter at jeg nå har lest de første 105 sidene av denne boka på nær 400, tror jeg knapt det fins maken til  veldokumentert avsløring av hvordan embetsmenn, regjeringsmedlemmer, USAs ambassade og USAs embetsverk – dels sammen, dels hver for seg i alle slags kombinasjoner, for ikke å si konspirasjoner – har ført det norske storting og norsk opinion bak lyset i saker som gjelder militære installasjoner og anskaffelser!

Anders Hellebust var etterretningsoffiser da han på 1970-tallet oppdaget en slik sak og skrev sin magisteroppgave i statsvitenskap om den:

En Loran C-stasjon, del av et navigasjonssystem for USAs atomubåter Polaris, var blitt installert i Norge mange år tidligere – bak Stortingets og regjeringens rygg. Med dette systemet – og seinere oppfølgeren Clarinet Pilgrim – kunne ubåtenes atomvåpen bli mer treffsikre og navigere seg enda tettere innpå Sovjetunionens grenser i nord og fortsatt kommunisere med sin kommandosentral i USA. Til de fleste i regjeringen og til Stortinget og opinionen het det at disse systemene bare var til hjelp for fiskefartøyer.

Da Hellebust varslet om dette bruddet på demokratiets krav til åpenhet, ødela det hans karriere i etterretningen. Jeg ble kjent med ham da vi mange år seinere var forskere sammen i Televerkets Forskningsinstitutt. I år kom endelig boka der han tar for seg ikke bare Loran C-saken, som ble en svær sak da den ble kjent, men en hel rekke militære saker der han viser at de institusjonene som demokratiet hviler på, ble ført bak lyset på vesentlige punkter: spionflyet U2 som opererte utfra Bodø, NORSAR og ARPANET som skulle gi USAs atomvåpen større treffsikkerhet og dessuten ble starten på Internett, kjøpene av F16- og F35-flyene og uthulingen av norsk basepolitikk.

Alt dette kan oppfattes som at forsvarstopper og enkelte politikere har omgått vårt politiske system for å sikre at militærstrategiske tiltak kunne gjennomføres. Dette er tiltak som – etter Hellebusts mening – på avgjørende punkter knyttet Norge tettere til USAs militærstrategi. Man kan diskutere om det var bra eller dårlig, men det var uansett en omgåelse av de beslutningsprosessene som er fastlagt for vårt demokrati, og endret norsk politikk overfor Sovjetunionen/Russland.

Det store spørsmålet Hellebust stiller, er: Når er det berettiget å lyve i politikken? Hans egne svar kostet ham karrieren. Andre i etterretning, politikk og forsvar har hatt andre meninger som han tar opp. Han gjengir dem, navngir dem, beskriver i detalj hvordan og hvem de førte bak lyset og når, og drøfter hvorfor og hva slags spill deres feilinformasjoner eller direkte løgn inngikk i.

Dette er altså ingen bok for dem som ønsker å bevare sin barnetro. Men desto mer realistisk. Og jeg stiller meg de samme spørsmålene som varsleren Anders Hellebust stiller: Hvor går grensen? Når er løgnen berettiget i politikken? Hvem blir ført bak lyset av hvem? Og når er det ens plikt å avsløre løgnen, slik Anders Hellebust selv gjorde?

Anders Hellebust håpet på at boka “Med rett til å varsle” ville skape stor debatt – både i partiene han selv tilhørte, først Høyre og siden Arbeiderpartiet, i det militære der han fortsatt har sine venner og forbundsfeller, og i opinionen. Nå er han selv rammet av Alzheimers og kan ikke lenger delta slik han hadde håpet.

Som liten lærte jeg diktet til Per Sivle om Tord Foleson, Hellig Olavs merkesmann ved slaget på Stiklestad. Det var på den tida da stridsmennene rykket fram med merkebæreren i front – til kamp for en sak større enn eget liv: “Og da e det stora, og da e det glupa, at Merkje det staor um bæraren stupa.”

Anders har ikke stupt ennå, men han fikk satt merket godt fast i bakken før han måtte gi seg. Han har levert et verk som nok kommer til å være en avslørende kilde og et viktig innspill i analyse og forståelse av offentlige beslutningsprosesser i mange år framover.

Boka kan bestilles i bokhandelen, eller direkte fra forlaget på bokstabburet.no.

 

Einar Flydal, den 15. juni 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230615-Tre-boker-–-pluss-den-jeg-skal-lese-selv-i-sommer.pdf