Mobiler brukt over telenett og wifi er den primære teknologien for internett for folk flest kloden rundt. Det betyr at man kan ikke lenger tenke fornuftig om Internett og bærekraft uten også å ta med virkningene fra mikrobølgene på mennesker og natur. 

Temaet mangler likevel fullstendig på FN-konferansen som Norge er vertskap for: «Internet Governance Forum», IGF 2025. 

Jeg tok derfor med meg et enkelt måleapparat da jeg  dro hjemmefra i Oslo til Lillestrøm mandag morgen. Her får du måleresultatene, og en tabell å sammenlikne dem med.

Måleenheten er mikroWatt per kvadratmeter, µW/m2, et mål på energiintensiteten i strålingen. Dette er en vanlig måleenhet for å måle eksponering for mikrobølger, men den registrerer bare energiintensiteten, altså styrken, og biologien er følsom for flere andre sider ved strålingen, f.eks. pulstakt, pulsenes bråhet, m.m. Noen gode målemetoder som fanger opp alt dette i ett, fins ikke.

Man kan altså ikke gå ut fra at helsevirkningene følger styrken i eksponeringen. Derfor må grensene man setter for maks. anbefalt eksponering, lages utfra erfaringer: Man supplerer målingene med den erfaringen som fagfolkene har om hvor sterkt ulike kommunikasjonsprotokoller (GSM, 4G, 5G, WiFi, Bluetooth, osv.) synes å påvirke, De varierer med nettopp slike faktorer som intensitet, pulstakt, høyeste styrke, pulsenes bråhet, m.m.. Så lenge energien ikke er sterk nok til å skape akutte oppvarmingsskader, er det først når man trekker inn slik erfaring at man kan få et nyttig rammeverk å tolke målingene utfra.

Det er forskningsresultater som ligger bak tabellen du finner under. Tabellen er hentet fra EUROPAEM-retningslinjene (som du kan laste ned fra bloggen). At det er «forsigtighedsværdier» betyr at man har tenkt «føre-var» i stedet for «etter-snar»: Man har altså valgt å være på den sikre siden. Verdiene er ment som gjennomsnittsverdier fra måling gjort over noen minutter, og er ment som anbefaling om øvre grense i rom der man er i timesvis. 

Så til mine målinger:

Radiobølger varierer ganske fort og mye. Jeg målte i rundt 30 – 60 sekunder hver gang, og har angitt høyeste utslag og et omtrentlig gjennomsnitt av øyeblikksverdier som varierte sterkt – gjerne fra under halvparten til mer enn det dobbelt av snittet. (Selve variasjonen er noe som biologien ser ut til å mislike.)

Her kommer målingene jeg gjorde fra jeg dro hjemmefra og til jeg forlot konferansesenteret på Lillestrøm etter en full dag på konferansen. Målingene er altså ganske grove og jeg har rundet av tallene.

	Målepunkt	høyeste	snitt
1.	På vei til toget på Kjelsås stasjon	70 000	800
2.	på toget til Oslo S	59 000	200
3.	Oslo S, på plattformen	42 000	1 500
4.	på toget til Lillestrøm, i tunell	48 000	1 000
5.	Lillestrøm, på vei til messehallen	13 000	700
6.	i Workshop 3-området	470 000	3 000
7.	i utstillingsområdet	9 200	200
8.	i Workshop 3-området igjen	164 000	1 200
9.	i konferansesalen	6 600	180
10.	i konferansesalen	5 900	250
11.	i Workshop 2-området	539 000	350

Nå kan du sammenlikne med i tabellen fra EUROPAEM over. De mest relevante er LTE (4G) og WiFi.

Hele dagen lå altså målingene ganske så mange ganger over anbefalingene fra EUROPAEM – utformet av en solid gruppe eksperter på feltet. Eksponeringene er derimot langt under Strålevernets grenseverdi: Den grensen er på hele 10 000 000 µW/m2, men sikter bare mot slike helseskader som kan klart og uomtvistelig knyttes til den gjennomsnittlige energiintensiteten, altså det normalt ganske lave snittet, og får dermed bare med seg en liten del – i praksis bare oppvarmingsskader som oppstår i ekstremtilfeller, f.eks. fra en radarreparatør som ikke har slått av radaren før han reparerer den.

Nå er jeg heldig som ikke er el-overfølsom. Mange av dem som er det, kan ikke utsette seg for en dag med slike eksponeringsnivåer, og noen kan knapt gå ut døra uten å få merkbare plager, kanskje i dagevis etterpå.

Heller ikke for oss andre er dette sunt. EUROPAEM-retningslinjene forklare hvorfor: Risikoen øker for å få en eller annen  helsemessig langtidsvirkning som utløses av oksidativt stress eller andre kjente – og mindre kjente – mekanismer. Er man uheldig, havner man i det forløpet som er beskrevet på plakaten under (min oversettelse), og bruker årevis før man oppdager årsaken til plagene så man får gjort noe med dem:

Oppmerksomheten om mikrobølgene som problem er ganske nøyaktig lik null på årets IGF-møte. Ingen av de mange frivillige organisasjonene i verden som arbeider for mindre stråling i hverdagen hadde noen stand blant alle aktivistene fra fjern og nær som delte ut sine brosjyrer i messehallen.

Men temaet arbeider seg langsomt oppover på den internasjonale agenda. Så kanskje kan strålingen fra Internettets infrastruktur – både master og mobiler – bli tema ved neste Internet Governance Forum?

 

Einar Flydal, den 25. juni 2025

PDF-versjon: EFlydal-20250625-En-malerapport-fra-FN-konferansen-om-Internett.pdf