Tastaturet har stort sett fått hvile i sommer. Jeg har ganske enkelt vært opptatt med flytting – fra stort hus til mindre leilighet som passer bedre når alderen siger på.
Men jeg har fulgt noenlunde med i innboksen og på nett. Og jeg noterer meg at mens det meste i media handler om stortingsvalget, Trump, Ukraina og Gaza, skjer det faktisk også en del i arbeidet med å få oppmerksomhet på helse- og miljøvirkningene av den voldsomme veksten i bruk av trådløse teknologier. Flere seire er vunnet. Her kommer en liten oversikt:
Skjermbruken: Kloden rundt får de negative sidene av skjermbruken – som stort sett også er trådløs – stadig mer oppmerksomhet. Det er ikke radiobølgene som er i fokus, men de sosiale og mentale sidene: samspillet i skolegården, mobbing, hjernens nevrologiske utvikling, osv. At foreldre vil ha skjermfri skole, er blitt helt vanlig både i Europa, USA og India. For få år siden var det utenkelig. Vår utdanningsminister har dermed hatt den ryggdekningen hun trengte.
Smartmålerne: Utforming av neste generasjon strømmålere, som skal erstatte dagens om noen få år, er for lengst i gang. Både foreningen for el-overfølsomme, FELO, og EMF Consult AS, ved Odd Magne Hjortland, har vært trukket inn i dette arbeidet og har gitt sine råd. For, som lederen av prosjektet har uttalt til Nettavisen, ønsker ikke bransjen en gjentakelse av alle problemene og rettsakene de fikk i forrige runde. Så får vi se hva de kommer opp med. Men synd er det at det måtte så mye bråk til – og et spleiselag til 7 millioner NOK for å få bransjen dit.
Av de aller viktigste innspillene er at målere bør utformes slik at de alternativt kan kommunisere over kablet nett, og at de bare skal kommunisere trådløst når de blir oppkalt eller skal melde feil, og på dagtid, ikke natt. Dette er utformingsprinsipper som har vært trukket fram gang på gang og de er billige å gjennomføre, men bransjen har ikke villet lytte og i stedet definert bort motparten som hypokondere, angstbitere, «aksjonister», «konspirasjonsteoretikere», og det som verre er.
Disse samme designprinsippene burde selvsagt også gjelde vannmålere og alarmsystemer, som kommuner og borettslag nå innfører over en lav sko: Noen av dem sender nærmest kontinuerlig, mens de kunne klart seg med et halvt sekund per måned – når de ble bedt om det. Her er det kommunenes tekniske etater og borettslagsstyrene som må stille krav til leverandørene.
Strålevernet i USA og internasjonalt er avkledd og mister raskt sin legitimitet:
I USA påla føderal høyesterett FCC, myndigheten som regulerer trådløssektoren, for et par år siden å redegjøre for hvorfor den ikke har tatt hensyn til de siste tiårs forskning om skadevirkninger men avvist forskningen med tilfeldige og uholdbare begrunnelser. Det har FCC ennå ikke gjort. Nå fremmer Environmental Health Trust – hjertebarnet til Devra Davis som holdt foredrag på Litteraturhuset i Oslo sist høst – et nytt rettskrav om at FCC må svare. Denne saken har støtte fra helseminister Kennedy jr., som deltok i saken mot FCC, men han står for tida midt i vaksinestormen. Så får vi se hva som kommer etter hvert.
Internasjonalt er det stiftelsen ICNIRP og det lille to-manns sekretariatet i WHO, The International EMF Project, som sprer – og forsvarer – de mest brukte retningslinjene for vern mot elektromagnetisk stråling ved frekvenser fra lys og nedover. Det er her radiobølger og elektrisk utstyr ligger. Disse retningslinjene er utsatt for et stormløp i fagtidsskriftene så vel som i populærfaglig litteratur og i gjør-det-selv-bøker om hvordan man skal beskytte seg mot de skadevirkningene som retningslinjene ikke dekker. For de beskytter bare mot akutte skader som er uomtvistelig påvist å komme direkte av for høy energiintensitet i strålingen – altså akutte oppvarmingsskader. Mange andre – og indirekte – skademåter er konkret og solid påvist. Flere av dem virker langsomt og først over tid, f.eks. i form av svak vekst i DNA-skader fra mobilmaster, eller i form av forstyrrelser av naturen, f.eks. fuglers og insekters orienteringsevne.
ICNIRPs og WHOs mange forsøk på å forsvare sine retningslinjer og avvise kritikken med faglige argumenter blir stadig mer pinlige, men man skal gjerne dypt inn i faget for å forstå dem. Dermed kan de enn så lenge fortsette å dominere feltet i kraft av den autoritet som ligger i å være en del av WHO-systemet: «Vi er ekspertene, så stol på oss!»
Etter hvert som trådløs kommunikasjon bygges ut og «det grønne skiftet» skrider fram, melder skadevirkningene av massiv elektrisitetsbruk seg på bredere front: Som ved et hvert annet virkemiddel er litt flott og gavnlig, mens for mye blir skadelig. Dermed blir hele dette temaet – helse- og miljøvirkninger fra elektrifisering – stadig mer aktuelt for folk flest – ikke bare for fysikere, kraftbransjen og det militære.
Det er manglende opplysning og tregheten i all samfunnsendring som nå er problemet. Det er derfor jeg arrangerer dagsseminaret i Litteraturhuset i Oslo lørdag 18. oktober om virkningene også på insekter, og hva vi kan gjøre. For uten dem klarer vi oss ikke.
Mer om seminaret og påmelding til salen eller på nett: HER (Hoopla.no)
Einar Flydal, den 26. august 20225