Hvorfor havner langt flere barn nå hos legen for dårlig hukommelse?

Antall konsultasjoner for hukommelsesproblemer (ICPC-2 kode P20) blant barn i alderen 5-19 år per 100 000 innbyggere i Norge hvert år i løpet av 2006–2024.


En ny studie med tall fra Norge og Sverige går nå kloden rundt: Den viser en alarmerende økning i hukommelsesproblemer blant barn og tenåringer. Som du ser i figuren, går antall legebesøk for hukommelsesproblemer rett i taket.

Den dramatiske økningen i eksponering for trådløse teknologier det siste tiåret presenteres i studien som en mulig medvirkende årsak.

Her får du et kort sammendrag – og min kommentar.

(Omtalen her er hentet fra Strålskyddstiftelsens melding 22.10.2025. Jeg har lagt til noen få [klammeparenteser].)

Studien er publisert i Archives of Clinical and Biomedical Research. Nasjonale helsedata i Norge og Sverige over nesten to tiår ble analysert. Forskerne fant at:

  • I Norge økte legekonsultasjoner for hukommelsesforstyrrelser hos barn i alderen 5–19 år fra 1795 i 2006 til 1 5224 per 100 000 innbyggere i 2024—an 85 ganger økning (se figur ovenfor)
  • I Sverige ble antallet barn i samme aldersgruppe diagnostisert med mild kognitiv svikt, en diagnose som inkluderer hukommelsesproblemer, steg fra 086 i 2010 til 515 per 100 000 i 2024—a nesten 60 ganger økning (se figur nedenfor)

Antall pasienter i alderen 5-19 år per 100 000 innbyggere hvert år med diagnosen R41,8 mild kognitiv svikt (subjektiv) som hoveddiagnose i Sverige i løpet av 2001-2024.

Disse alarmerende trendene faller sammen med en betydelig økning i barns eksponering for mikrobølget radiofrekvent (RF) stråling, spesielt etter utbygging av 3G-, 4G- og 5G-basestasjoner, og økende bruk av mobiltelefoner, trådløse hodesett og Wi-Fi i skoler og hjemme, ifølge forfatterne, Mona Nilsson, BSc (som leder og driver den svenske Strålskyddsstiftelsen) og Lennart Hardell, MD, PhD (The Environment and Cancer Research Foundation).

“Den bratte økningen i hukommelsesproblemer kan ikke forklares med endringer i diagnostiske kriterier eller rapportering til registrene alene,» sier dr. Lennart Hardell. “Vi oppfordrer til at våre funn om økende antall barn med nedsatt hukommelse må bli tatt på alvor av offentlige helsemyndigheter og at de må vurdere barns økende eksponering for trådløs stråling som en mulig årsak. Derfor ber vi om tiltak rettet mot å redusere eksponeringen for RF-stråling for å beskytte hjernen og den generelle helsen til barn.”

Med henvisning til både epidemiologiske og eksperimentelle forskningsbelegg fremhever forfatterne at mikrobølget RF-stråling på nivåer godt under internasjonale eksponeringsgrenser kan påvirke hjernen negativt, spesielt hippocampus, som spiller en sentral rolle i hukommelse og læring.

“Forskningsbelegget som viser at mikrobølge RF-stråling påvirker hukommelsen negativt og hjernen er sterkt og overbevisende. Virkningen har gjentatte ganger blitt rapportert i vitenskapelige studier på dyr og mennesker i flere tiår. Derfor er de økende hukommelsesproblemene hos barn dessverre ikke et uventet utfall med tanke på de siste 10-20 årenes raskt økende eksponering for mikrobølget RF-stråling,” ifølge Mona Nilsson, som er hovedforfatteren.

Innføringen av 5G-teknologi siden 2019 har resultert i betydelig høyere eksponeringsnivåer for RF-stråling. Kasusstudier sitert i artikkelen rapporterer om symptomer som kommer raskt, i samsvar med [det såkalte] «mikrobølgesyndromet» [som også er kjent fra «Havana-mysteriet» og «Moskva-signalet»] — og omfatter hukommelsessvikt — og er funnet hos enkeltpersoner etter 5G-utrulling nær hjem og skoler. Til dette kommer at i 2022 brukte mer enn 70% av svenske barn i alderen 15 år mobiltelefon mer enn 3 timer per dag, mens blant barn i alderen 12 år brukte mer enn 40% mobiltelefon mer enn 3 timer per dag.

Hele studien er fritt tilgjengelig her:
https://cdn.fortunejournals.com/articles/increasing-numbers-of-children-aged-5-19-years-with-memory-problems-in-sweden-and-norw-6333.pdf

Min kommentar:

Norsk medisinsk forsknings manglende evne eller vilje til å ta for seg dette feltet er forståelig: Medisinerne lærer jo at problemet ikke kan eksistere og offentlige prosesser som skal endre på gamle dogmer er utrolig langsomme. Dessuten koster det alltid å bryte ut av flokktenkningen og skaffe penger til forskning som ikke har noen oppdragsgiver.

I stedet er temaet «skjermbruk» for tida dominert av velmenende pedagoger og psykologer. De gjør et viktig arbeid, men så lenge de ikke i særlig grad går inn i biologien og radiobølgefysikken, som jo ligger utenfor deres horisont, kommer de ikke på sporet av de «tunge» svarene som er å finne nettopp der.

Det går an å håpe at dette retter seg etter hvert.

For en nevrologs forklaringer om påvirkning av barns hjerne fra slik stråling, se bloggpost 14.3.2025.

For mer om det såkalte «Havana-mysteriet», der vestlige diplomater kloden rundt ble syke, og årsaken ble funnet å være mikrobølget stråling (men ikke hvor den kom fra), se bloggpost 02.04.2023, bloggpost 29.09.2021.

For mer om «Moskva-signalet», som var pulsede mikrobølger rettet inn mot USAs ambassade over en årrekke, se flere bloggposter her: https://einarflydal.com/page/2/?s=Moskva 

Konklusjonen man kan trekke av dette, er at virkningene vi nå ser hos norske og svenske barn, lenge har vært godt dokumentert, men at helsevirkningene generelt dysses ned og tåkelegges gang på gang gjennom mange ulike tiltak: Uttrykkelig sensur av offentlig igangsatte utredninger, grenseverdier for eksponering som er basert på kriterier som gjør at man kan hevde at «ingen sikre funn er gjort», og avledninger ved å fremme – eller la være å avkrefte – «alternative» forklaringer eller spekulasjoner som ikke har noe for seg.

Hvem er de sterke interessentene i dette spillet – sett utfra de kildene som er omtalt i de refererte bloggpostene?

Det er forsvars- og etterretningsinteresser, telekom-bransjen, forskere og konsulenter som er villige til å spille på deres lag og gjerne ikke vet bedre, sentral forvaltning som ikke vil ta upopulære beslutninger og som over tid lar saken dø hen, og lokal strålevernforvaltning som er satt til å følge opp de retningslinjer som anbefales av WHO, som videreformidler stiftelsen ICNIRPs retningslinjer som er utarbeidet av nettopp slike forskere.

Alt dette er vevd sammen gjennom instanser som har gjort seg så avhengige av ICNIRPs retningslinjer at det både er politisk og praktisk vanskelig å bryte med dem. Dette nettverket forsterker dermed seg selv. En del av aktørene finner du i figuren under, som jeg tegnet opp for noen år siden og har brukt i mange foredrag:

Betyr dette at intet kan gjøres? Nei, slett ikke:

Mange land «lapper» på de svake reguleringene som ICNIRPs retningslinjer gir, ved å innføre minimumsavstander fra mobilmaster, anbefalt maks skjermtid, og ulike tekniske tiltak for å redusere eksponering.

Men mye mer ville vært gjort dersom man fikk åpenhet rundt hvor stor rolle de rent biofysiske virkningene av mikrobølger ser ut til å ha for det som i dag oppfattes som psykososiale og pedagogiske problemer knyttet til skjermbruk.

 

Einar Flydal, den 18. oktober 2025

PDF-versjon: EFlydal-20251028-Hvorfor-havner-na-langt-flere-barn-hos-legen-for-darlig-hukommelse.pdf