Her om dagen hørte jeg på da Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) la fram sin utredning om hvilken belastning den norske digitale infrastrukturen har på klima og natur – altså både bakkenett og satellitter, trådløst og kabler, datasentre, telekomsentraler og alt brukerutstyret. Det var stort sett CO2-utslipp, arealbruk og sjeldne metaller det handlet om.
Så langt vel og bra. Rapporten og scenariene som ble lagt fram av oppdragstakeren, AsplanViak, var både interessante og optimistiske.
Selv ble jeg mest opptatt av det som utredningen ikke hadde fått med seg, og av de store utfordringene som ligger litt lengre framme – for her tråkket jeg på velkjente stier. Jeg hadde nemlig puslet litt med problemet i Telenor forskningsenhet for snart 30 år siden.
Det endte med at jeg satte meg ned og skrev en lang høringsuttalelse på over 10 sider. Den gir ros for en interessant og lærerik utredning for de fleste av oss, men den melder også om hull stort som låvedører, og kommer med noen advarsler om problemer som lurer litt lengre framme i Nkoms videre arbeid… Les mer «Fotavtrykket fra norsk digital infrastruktur – Hvor stort er det? Og hvordan kan det bremses?»
Telenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.