Telenor og NKOM villeder om tettere elektrotåke

BeritSvendsenTelenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.Unander&Heimdal-NKOM

Villedningen består, slik jeg ser det, i følgende:

Mens mobiloperatørene fortsatt bygger ut 4G («LTE Advanced»), som er nyeste generasjon mobilsystem, planlegger de utrullingen av neste generasjon, 5G. Da blir det flere og fjongere brukertjenester, større kapasitet, høyere frekvens, og svakere, men tettere plasserte master. For 5G må antennene stå så tett at det trengs et slags offentlig carte blanche som mobilselskapene i mange land nå ivrer etter å få.

Nettoperatørene trenger altså at flere master blir ønsket velkommen av myndigheter, politikere og folk flest. Derfor klager de offentlig sin nød over hvor vanskelig det er enkelte steder å få satt opp master, tilbyr å hjelpe oss med utvikling av «smarte byer», og irettesetter politikerne, slik Berit Svendsen gjorde i Stavanger Aftenblad nylig. Det skapte reaksjoner. 

Berit Svendsen argumenterte blant annet med at tettere master vil gi mindre stråling – slik vi stadig har fått høre fra trådløssektoren. Da sender nemlig mobiltelefonene svakere.

Det er et falskt argument. Det gjelder bare de minuttene du bruker mobiltelefonen at strålingen eventuelt blir lavere når mastene står tettere – fordi mobilen sender svakere. Resten av døgnet er det relevante forholdet at 5G vil føre til økt strålingseksponering fra basestasjonene selv om de nye mastene sender litt svakere – fordi eksponeringen stiger bratt når mastene kommer tettere på. (Mobilstråling synker med kvadratet av avstanden.) Det vil både nettoperatører og NKOM kunne bekrefte. Du som ikke bruker mobil, eller passer på å holde den godt borte fra kroppen, du ligger derfor an til bare å få økningen, ikke nedgangen. Og da ser vi bort fra at med 5G vil antallet kommuniserende dingser rundt deg også øke.

Om summen blir redusert stråling i hverdagslivet, tviler jeg derfor sterkt på. Og forresten: Hva som er mest skadelig – a) dagens strålebilde eller b) svakt økt mikrobølget stråling døgnet rundt med litt lavere topper når du bruker mobilen selv – det er det ingen som er i stand til å mene noe fornuftig om. Til det er koplingen mellom stråling og helse altfor komplisert og variasjonen i praktiske situasjoner for variert.

Derfor er argumentet om lavere stråling ved tettere mobilmaster både et falskt argument og et ugyldig argument som mobiloperatørene og deres voktere, Statens strålevern og NKOM, burde holde seg for gode til å bruke. Størst gyldighet har argumentet for dem som gir blaffen i eksponeringsmengden, storbrukerne som går med mobilen til hodet. For de vil sikkert få redusert eksponering. Men det er ikke de som er argumentets målgruppe.

Utviklingen går motsatt vei: Alt tyder på at den samlede eksponeringen for mikrobølget stråling har steget kraftig de seinere år. Tomitsch & Dechant 2015 fant nær en dobling av middelverdien fra 2006 til 2012 i et hundretalls husholdninger de undersøkte. Veksten skyldtes først og fremst mobilbasestasjoner og WiFi. Dette bildet gjelder nok generelt, og kommer på toppen av en situasjon der det for lengst er kartlangt i en rekke studier at der er opphopning av sykelighet rundt mobilbasestasjoner (et sammendrag av slik forskning finner du HER).

Denne utviklingen – med økende eksponering trass i påvist økt sykelighet – vil fortsette så lenge vi har reguleringsbestemmelser som ikke gjør noe for å hindre det, men tvertimot forteller at det er mye å gå på. For det holder vi oss med samtidig som indisiene på skadevirkningene over en årrekke er blitt stadig klarere, og samtidig med at slik stråling, tross aktiv lobbying fra næringen, ble klassifisert som «2B mulig kreftfremkallende» av WHOs kreftforskningsavdeling (IARC). Dessuten har en rekke studier på cellenivå brakt fram i dagen at eksponering for mikrobølger starter prosesser som ligger bak et hopetall ulike lidelser. (Mer om dette f.eks. her.)

Det er et stort problem at trådløssektoren ikke vet noe om slikt. Den holder seg i sitt eget ekkokammer. Derfor ble jeg ekstra sinna da Berit Svendsen – etter at noen kom med motargumenter – svarte i en artikkel med å anklage enkelte for ikke å stole på vitenskap og grenseverdier, men være drevet av fordommer.

Da følte jeg meg personlig som målskive. Så jeg grep til tastaturet, og resultatet sto i Stavanger Aftenblad 7. juni. Nettversjonen finner du HER i Stavanger Aftenblad, og nedenfor (nesten identisk). Antallet klikk hos SA ga meg assosiasjoner til «Fotballfrue». Så mange lesere har jeg aldri hatt før. Takk, Berit!

Deretter rykket NKOM – Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – ut i Stavanger Aftenblad og forklarte leserne at mobilstrålingen er ufarlig og veldig langt under grenseverdiene, og blir svakere jo mer vi bygger ut. Her finner du det. Den artikkelen gjorde at jeg kastet meg over tastaturet igjen. Resultatet følger også nedenfor, og her er lenken til den i Stavanger Aftenblad. (I bildeteksten har Stavanger Aftenblad funnet det for godt å utrope meg til «strålingsekspert». Det får være deres ord – ikke mine. «Ekspert» er et ambisiøst ord.)

Det er for øvrig interessant å se at NKOM, som driver med frekvenstildeling og kontroll, i sin artikkel begrunner sine sterke meninger om hva som er helseskadelig ved å vise til at strålingen er – og kommer til å være – langt under grenseverdiene. I følge NKOMs egen nettside har de ikke medisinsk kompetanse, altså ikke faglige forutsetninger for å bedømme dette og har det ikke som ansvarsområde, men viser til Statens strålevern, som har ansvaret for å sette grenseverdier.

Statens strålevern har heller ikke slik medisinsk kompetanse. Det har de gjort klart mange ganger. Likevel stoler deres overordnede etat, Helsedirektoratet, på at de gjør de rette helsefaglige vurderingene, og overlater altså de medisinskfaglige vurderingene til Statens strålevern – som altså ikke har kompetansen.

Statens strålevern holder seg i realiteten bare til en forenklet versjon av WHOs og ICNIRPs retningslinjer. Som det framgår klart og tydelig fra ICNIRPs side, har ikke disse retningslinjene ambisjoner om å beskytte mot annet enn akutte oppvarmingsskader (for de frekvensområder vi snakker om her). Det Statens strålevern forenkler bort, er ansvaret som ICNIRP overlater til stater, arbeidsgivere og andre relevante aktører for å sette grensene slik at de også beskytter mot langsiktige skader som ikke skyldes oppvarming.

Det er dette surret av en ansvarsbortfordeling mellom etatene og en ansvarsfraskrivelse blant aktørene som både NKOM og Telenor manøvrerer innenfor når de begge viser til strålevernets grenseverdier og skriver om hvor lav strålingen vil bli. Som vi nå vet – og de burde vite – er grenseverdier mot oppvarmingsskader sørgelig lite relevante. De engasjerer seg derfor i et slags spill som er en avansert form for blindebukk og ansvarspulverisering.

Nok om det for denne gang. Her er artiklene. Vil du lese reaksjonene, så sjekk kommentarfeltene i Stavanger Aftenblad.

 

Einar Flydal, 20.6.2016

PS. Under skrivingen av avisartiklene gikk det litt fort i svingene. Jeg har rettet noen pronomener i sistnevnte artikkel: Jeg glemte flere ganger at der sto to, ikke bare en, forfatter bak.

Men først og fremst har jeg rettet en annen feil jeg selvsagt ikke burde gjort: Jeg var så sikker på at jeg husket Per Eirik Heimdals ansikt og navn fra Televerkets Forskningsinstitutt at jeg ikke sjekket, men slang ut at han var gammel kollega av Berit Svendsen. Det skulle jeg selvsagt sjekket. Heimdal har gjort meg oppmerksom på at det er feil.

REFERANSE:

Tomitsch J, Dechant E.: Exposure to electromagnetic fields in households – from 2006 to 2012, Bioelectromagnetics. 2015 Jan;36(1):77-85. doi: 10.1002/bem.21887. Epub 2014 Nov 24.

 

Folkeviljens forvalter i kamp mot fordommer?

Først publisert i Stavanger Aftenblad 7. juni 2016

Berit Svendsen, min tidligere kollega og nå sjef for Telenor Norge, er på ville veier og uttaler seg friskt om noe hun ikke kan noe om, og som Telenor heller ikke bryr seg med å undersøke seriøst – antakelig fordi det er best å ikke vite, men skyve ansvaret over til det offentlige:

I et innlegg i SA den 3.6. framstår Berit Svendsen som den gode hyrde. Hun vil hjelpe Rogaland til å bli «smartere» gjennom bedre mobildekning – og vil veilede politikerne i kampen mot dem som med fordommer og uvitenskapelighet advarer mot helseskader fra mikrobølget stråling.

Berit er en begeistret misjonær for bedre kommunikasjon. Hun er, som jeg selv og mange av våre kolleger ved Telenors forskningsenhet og ved NTNU, barn av denne store visjonen som Telenor springer ut av, og som filtrer seg sammen med demokratiet: Framskritt i velferd baserer seg på teknologiutvikling og på frihet til å velge. Hun advarer derfor mot at «de som er villige til å bråke mest, kan tvinge igjennom sin mening som om den var folkeviljen».

Men Telenor Norges sjef og hennes medierådgivere tar på seg rollen som folkeforførere når artikkelen gang på gang påstår at det er solid vitenskapelig grunnlag for at mobilstråling ikke gir helseskader, og at Telenor gjerne vil la seg informere:

Jeg kan for eksempel nevne at hennes gamle sjef, teknologidirektør Ole Petter Håkonsen, en hovedmann i Norge og internasjonalt bak utbygging av mikrobølget stråling i form av satellitter og mobilkommunikasjon, har advart henne personlig om skadevirkningene etter at han selv som pensjonist fikk føle dem på kroppen – om enn i mild form, og fikk dem i vennekretsen. Jeg kan også nevne mine forsøk på å tilby (gratis og konfidensielt) orienteringsmøte med prof. em. Martin L. Pall, en av verdens fremste hva gjelder å holde oversikt over hvordan helsevirkninger skjer. Besvart med taushet. Videre kan nevnes at Telenors forskningsenhet sist jeg forhørte meg (30.9.2014), overhodet ikke hadde egen forskningsaktivitet eller innomhus kompetanse på feltet. Og det tror jeg aldri man har hatt. Både jeg og mine kolleger levde i et slags ekkokammer der kunnskap som stred med vår egen teknologibegeistring ble utestengt eller fordreid – av våre skylapper eller av bransjens.

Vår banale vurdering av risikoen med mikrobølget stråling hvilte på fysikernes forståelse av saken: Stråling som både er for svak til å dytte vekk et elektron (og altså er ikke-ioniserende), og til å riste molekyler så mye at det skapes varme, skaper jo ikke noen som helst forandring, og kan derfor heller ikke være helsefarlig.

Dagens strålegrenser hviler fortsatt på dette, til tross for overveldende forskningsbasert kunnskap om at det er såre utilstrekkelig: Blant annet kan svake (ikke-ioniserende) elektromagnetiske felt (fra mobiler, WiFi, master, osv.) lett åpne kalsiumkanaler i celleveggene, som så skaper inflammasjoner (oksidativt stress), som igjen er opphav til en ren hærskare lidelser – blant annet ved å skape melatonin-svikt, som så skaper dårligere søvn samt manglende reparasjon om natta av DNA-skader som oppstår naturlig hver dag. Og myelin-svikt rundt nervetråder, som er årsak til bl.a. MS. Her passer å nevne advarslene fra eks-utviklingsdirektør hos Nokia, Matti Niemelä, nå sterkt MS-rammet, som ble syk samtidig som en annen avdeling i Nokia tok ut patent på en teknisk løsning som nettopp skulle hindre myelinskader – fordi de visste at mobilene kunne skape dem. «De kunne vel i det minste ha ringt meg opp,» sa han da jeg besøkte ham i høst.

Virkningene sprer seg altså tynt utover som økt helserisiko for en rekke lidelser, samt i form av ekstrem overfølsomhet for et stigende antall personer, gjerne etter langtidseksponering. Og dette virker på alt cellebasert liv.

Disse mekanismene, som altså ikke når innenfor Telenors mentale vegger, er nærmest «overdokumenterte» – på alle ledd langs årsakskjeden, og med alle forskningsmetoder man kan tenke seg: cellebiologisk forskning, cellemedisin, in vitro og in vivo laboratorieforsøk, forsøk på mennesker, store statistiske analyser, militær og sivil forskning, kloden rundt, over mange tiår og publisert i de mest anerkjente fagtidsskrifter.

Derfor går forskerne også ut med advarsler. Derfor kjempet de fram WHO-klassifikasjon av mikrobølget stråling som klasse 2B, dvs. mulig kreftfremkallende – mot sterk lobbyvirksomhet fra mobilbransjen. Og det gjelder alt liv. Derfor krangler miljømyndigheter flere steder med inkompetente, eller svake, helse- og strålemyndigheter som fortsatt bruker fysikernes gamle tankesett som rettesnor.

Men derfor lytter Berit og hennes kolleger helst til strålemyndighetene og til de forskerne som – av ulike grunner – ikke fant noe, og ber om «bevis» som ikke hører noe sted hjemme. Noe annet blir selvsagt vanskelig og tabu når kjernevirksomheten er mikrobølgebasert og ekkokammeret har sterke vegger.

Kanskje Berit hennes rådgivere burde laste ned boka til kollega Robert C. Kane på nettbrettene sine i sommer før de planlegger videre på utrullingen av neste generasjons mobilnett – 5G? (Kane, R C: «Cellular Telephone – Russian Roulette, A Historical and Scientific Perspective», gratis nedlastbar som PDF)

Som både Berit og meg har Kane jobbet med telekom i over 30 år. Han har sin Ph.D som elektroingeniør på området elektromagnetiske felt og faste stoffers fysikk, og har jobbet med utvikling av mobiltelefoni og andre former for mikrobølgebasert kommunikasjon og biologiske virkninger.

Blir den boka for tykk i sommersola, kan de prøve lettlestboka «Innan bubblan brister» av Örjan Hallberg. Han var kvalitets- og miljøsjef i telegiganten Ericsson, og forlot etterhvert skuta da hans analyser viste ham hva økningen i hudkreft faktisk korrelerte med (ikke med nye solingsvaner alene, men med mikrobølget eksponering). Sjefene ga ham klar beskjed om å holde kjeft, og han ble mistrodd av stråle- og helsevernet samt Kreftforeningen. For slike tanker i grenselandet mellom teknologi og helse hadde ingen tenkt før.

På tide å reorientere seg, eller vil Telenor helst stenge den ubehagelige kunnskapen ute?

 

Einar Flydal, 7.6.2016

 

Nei, Heimdal og Unander farer med fusk eller uvitenhet!

Først publisert i Stavanger Aftenblad 14. juni 2016

Ja, vi vil alle gjerne ha mobiler og apper i tusentall. Og kanskje «smarte hjem» og byer i tillegg, i alle fall mange av oss. Men nei, vi vil ikke ha hjernekreft, ondartet føflekk-kreft, Alzheimers, MS, hodepiner og utmattelser. Valget mellom disse godene og ondene er politisk og må tas på et saklig kunnskapgrunnlag.

Det er det myndighetenes plikt å bidra til, men det gjør ikke Heimdal og hans kollega i NKOM:

De argumenterer utfra fortidas og formalitetenes premisser. Og på sine premisser har de selvsagt rett. For sett i forhold til dagens retningslinjer og beregningsmåter for grenseverdier kan vi trøstig fortsette å bygge ut både 4G og 5G. Ingen fare med det. Og gitt at vi skal bruke mobilen X timer uansett, vil det kanskje til og med være en fordel med hensyn på hvor mye stråling vi vil få fra den.

Men det er nettopp her de to på vegne av NKOM opererer ett eller annet sted i spennet mellom ufrivillig, misvisende usaklighet, uvitenhet og fusk:

Dagens biomedisinske kunnskap om betydningen av langvarige inflammasjoner som roten til en hærskare lidelser slår beina under deres argumenter i det øyeblikket vi trekker inn at mikrobølget stråling faktisk fører til nettopp slike – selv langt under grenseverdiene. Og det har vi naglefast dokumentasjon på – i bøtter og spann.

Dagens grenseverdier har ikke engang noen ambisjoner om å beskytte mot slikt. Dagens beregningsmåter heller ikke. Og når det gjelder gamle antakelser om hvilke energinivåer som skal til for å forstyrre en celle, vet vi nå at de bommer med en faktor på ca 7,2 millioner.

Når Heimdal og Unander så trekker inn standardargumentet at stråling, ja, det utsettes vi jo uansett for hele tida fra de naturlige omgivelsene, vet jeg ikke om jeg skal le eller rase. De kan konsultere sine fagfeller om styrkeforholdet. Da vil de få bekreftet at stråling fra mobiler er i størrelsesorden 1.000.000.000.000.000.000 – en pentillion – ganger sterkere en bakgrunnsstrålingen på samme frekvens. I tillegg er den polarisert, noe vi vet har større biologisk virkning.

Vet ikke NKOM dette? Bestrider de dette? Eller skriver de mot bedre vitende?

Einar Flydal, 14.6.2016