(utsnitt av tekst og bilde fra Wikipedia.)
Sivilombudet har avvist å behandle om saksøkerne bak AMS-måler-dommen i Lagmannsretten i 2023 er blitt offer for juridisk uforsvarlig behandling.
Saken gjelder at strømnettselskapene – som i praksis har overtatt en forvaltningsrolle for NVE – tolker dommen slik at saksøkerne ikke får et fritak som de mener at dommen gir dem en klar og tydelig rett til. Sivilombudet avslår også å begrunne avslaget.
«Det er arrogant oppførsel fra Sivilombudet når de etter en utførlig begrunnet anmodning nekter å gi en begrunnelse,» kommenterer advokat Hugo P. Matre, partner i Advokat Schjødt AS, «Og spesielt galt overfor folk i en sårbar situasjon, og som helsevesenet sier skal tas på alvor og som det skal tas tilbørlig hensyn til. I stedet får de bekreftet et bilde av at myndighetene motarbeider dem.»
Her får du flere detaljer, og selve korrespondansen.
Avvisningen legger stein til byrden for folk som blir syke av «skitten strøm» – og det later til å være stadig flere:
I takt med at stadig mer digitalt utstyr tilkoples strømnettet – fra LED-pærer til el-bil-ladere – forplanter raske, skarpe pulser seg og sprer seg i omgivelsene rundt ledningsnettet. På oscilloskoper syns de som en skygge langs den vanlige sinuskurven som «ren strøm» lager (se bildet).
Slike pulser reagerer biologien på – akutt og kraftig hos noen, men først over lengre tid eller aldri hos andre.
Lagmannsretten gjorde det i sin dom 03.11.2022 klart at folk som har legeattest og dokumenterte helseplager fra AMS-målere, skal få fritak. Enhver som leser kjennelsen, vil forstå at dommeren uttaler seg både om radiobølgene fra AMS-målerne, og om skitten strøm som målerne produserer – selv når senderfunksjonen er slått av. Det var unntak både for sender og for skitten strøm saken dreide seg om.
Men nettselskapene hevder at dommen bare omhandler AMS-målernes sender, og ikke skittenstrømmen som forplanter seg ut i husets ledningsnett. Med denne begrunnelsen insisterer de på at gamle analoge målere, som ikke produserer skitten strøm, må skiftes til nye, uansett om man legger fram legeattest eller ikke. Heller ikke har de noen annen løsning å tilby, f.eks. filtre eller en nyere analog måler.
I dag gir nettselskapene fritak fra senderen uten å blunke når attesten er i orden, så den delen er løst, selv om det tok flere år og omkamper før det ble praksis i alle selskapene.
Mange leger nekter fortsatt å skrive ut slike attester – fordi de fortsatt tror at Helsedirektoratet har forbudt dem å gjøre det. Dommen gjør det klart at de er i sin fulle rett til å skrive attester, og hvordan det kan gjøres i overensstemmelse med Helsedirektoratets instruks og dommen. En rent praktisk oppskrift for framgangsmåte, med maler, fins i et eget notat som du henter HER.
Men fritak fra skitten strøm nekter nettselskapene altså å gi. Derfor klaget saksøkerne til Sivilombudet – som altså har avvist saken, og heller ikke vil begrunne avslaget.
Her finner du klagen fra adv. Matre til Sivilombudet – uten de omfattende bilagene som viser at klagerne har oppfylt kravet om å prøve alle andre klagemuligheter først. Og du finner svaret fra Sivilombudet, og avslaget på anmodningen om å gi en begrunnelse for det.
Hva blir det neste?
Norske domstoler tolker ikke sine kjennelser, så man kan ikke be Borgarting lagmannsrett forklare hva som er ment i dommen. Skal man få slått fast hva som er domstolens mening med dommen den har skrevet, må det reises en ny rettsak, med en dom som nettselskapene vil anke om den går dem imot, siden de økonomiske konsekvensene av tap blir for store.
En ny prosess skjønner nettselskapene at saksøkerne ikke har råd til. Dessuten tror folkene der stort sett at el-overfølsomhet er noe tull, selv om de siste årene nok har vært en gedigen voksenopplæring for bransjen, både i Norge og i andre land.
Skal saken klages inn til Menneskerettsombudet? Da må det i så fall skje på et nytt juridisk grunnlag – som må utredes og vil koste penger, og det vil si en ny dugnad. I en befolkning med 5-15% som har akutte helseplager fra elektromagnetiske felt, burde det være finnes mange nok til et spleiselag. (Vil du gjerne forhåndsmelde et større bidrag, så send meg et tips, så får vi avklart om det fins et grunnlag for en slik klage.)
Striden om AMS-målere og skitten strøm tiltar kloden rundt
Striden om AMS-målere og helsevirkninger pågår kloden rundt i industrialiserte land. Temaet er oppe gjennom borgerrettsaksjoner, på nettet, i skrift og i tale, og havner i kommunale styrer, i selskapers styrerom, og i rettssaler.
Bransjens makt og uvitenheten blant folk flest seirer som oftest, men frivillig installasjon og fritaksordninger av ulike slag er ganske vanlige. Oppmerksomheten rundt skitten strøm stiger også – om enn langsomt.
Det er en klar utvikling i retning av at el-overfølsomhet og andre former for biologiske virkninger fra vår bruk av kunstig skapte elektromagnetiske felt, får økende aksept. Se f.eks. nettsidene til organisasjonen Europeans for Safe Connections. Der listes det opp saker som har vært eller skal opp for domstolene og liknende juridiske instanser. Som du vil se, er det mange som vinner fram.
Du finner dem her:
Så før eller siden brister demningen.
«Det e von i hangande snøre…»
Einar Flydal, den 22. april 2025
PDF-versjon av bloggposten og med korrespondansen (anonymisert): 20250422-EFlydal-AMS-malerne-helse-og-juss-–-Siv-omb.-avslag-m-vedlegg.pdf
Referanser
Borgarting lagmannsrett – Dom, 2022-11-03, LB-2021-136295, https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2021-136295?q=21-136295ASD-BORG/02
Framgangsmåte for fritak fra AMS-måler, Utarbeidet av Foreningen for EMF-reform i samarbeid med advokat Hugo P. Matre, Advokat Schjødt AS, med innspill fra flere norske leger og fra FELO, foreningen for el-overfølsomme, oppdatert per 31.01.2024, https://einarflydal.com/?sdm_process_download=1&download_id=76415