Jeg har skrevet epost både til lederen for DNT og til de kommunale etatene som tar seg av trær der jeg bor, og jeg oppfordrer herved andre til å gjøre det samme:

Saken gjelder skog og trær som blir ødelagt av mobilmaster. 

Riktig nok fins det ingen forskning på temaet i Norge, men det fins det til de grader i Tyskland: Dokumentasjonen er bunnsolid gjennom 20 års studier, etter at en mengde trær er fulgt. De viser at skadene er omfattende nettopp der hvor de står eksponert for mobilmaster. Mønsteret er tydelig når man først blir klar over det.

Her kan du laste ned en bok – på engelsk – der mange hundre bilder dokumenterer saken, med forklaringer og forskningsreferanser i fleng. Og den er helt gratis.

Boka kan du laste ned her. Eposten til Anne-Lise Blyverket,
leder for Den Norske Turistforening (DNT), finner du nedenfor, og nesten lik tekst gikk til byråden for Park og Idrett i Oslo.

Dersom du i tillegg selv vil drive kartlegging i ditt eget område, har diplom-forstmann Helmut Breunig skrevet en hendig, liten veiledning for observasjon av trær. Her er den oversatt til norsk: https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2017/09/breunig-2017_observasjonsveiledning-v2-01_norsk.pdf

 

Einar Flydal, den 19. april 2026

 

Hei,

jeg har fått med meg dine meget berettigede utspill ang. nedbygging og ødeleggelse av norsk natur i form av hyttefelt m.m., og vil gjøre deg oppmerksom på en miljøødeleggelse av like stort kaliber men som går under radaren, og som er høyst relevant også for DNT. Det gjelder svært omfattende skader både i byer og i skog, observert og dokumentert over flere tiår, av skader på trær fra mobilmaster. Skadene øker nå svært raskt, og sammenhengen blir stadig mer åpenbar. Det vises også ved at unge trær ikke utvikler seg normalt under eksponering fra mikrobølger.

Som dokumentasjon viser jeg til en engelskspråklig bok som er laget på bakgrunn av en rekke meget grundige og omfattende tyske forskningsstudier over 20 år. Det er nok å bla gjennom en del av bildene, så vil du se mønsteret. Forfatteren av dokumentasjonssamlingen, legen Cornelia Waldmann-Selsam, har selv deltatt i disse studiene. De startet med at et team leger som gjorde husbesøk hos pasienter med diffuse helseplager, oppdaget at særlig mange av dem hadde trær utenfor boligen/leiligheten som også hadde påtakelige helseskader.

Waldmann-Selsams bok som PDF er for stor til at jeg kan legge den ved her, men du finner den fritt nedlastbar etter tillatelse fra forfatteren (30 Mb):  https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2026/04/Waldmann-Selsam-Tree_Damage_Caused_by_RF_Radiation_2005-2025.pdf

Motargumentet mot mine påstander over er særlig dette: «Hvordan kan det oppstå slike skader når strålingen er på bare promiller av grenseverdiene som anbefales fra våre myndigheter?»

Svaret er i seg selv like enkelt som det er oppsiktsvekkende: Grenseverdier for eksponering fins ikke for annet enn mennesker og teknisk utstyr. For mennesker beregnes de utfra oppvarmingsfaren. Den kan være vesentlig for teknisk personale i ekstreme tekniske miljøer (radaroperatører, montører, reparatører, etc.), men er lik null ute i naturen. Men virkningsmekanismene fra slik svak stråling det er snakk om her, er knyttet til biologiens bruk av svake elektriske pulser, som er grunnleggende for alle livets funksjoner. Disse forstyrres på cellenivå selv av svært svake, men skarpe, pulser fra menneskeskapte radioteknologier. Dette gjelder såvel mennesker som dyr og planter, som er grunnleggende like på de nivåer som her er relevante.

Nyere digitale radioteknologier er langt mer «biologisk aggressive» enn eldre og blir det i stadig større grad. Forvalterne av grenseverdiene sitter derimot – av mange grunner – fast i foreldede beregningsmåter og metodikker som er irrelevante for dagens skadebilde. Og trådløsbransjen legger myndighetenes grenseverdier til grunn og forsvarer dem aktivt. Det samme gjør helsevesenet – stort sett uten å ha satt seg inn i grenseverdienes biofysiske grunnlag.

Hvorfor vet jeg noe om dette? Jeg er 77 år og har bak meg et arbeidsliv innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), for en stor del som forsker og strategirådgiver knyttet til Telenors konsernstab og som univ.lektor ved NTNU innen samfunnssiden ved IKT. Siden ca. 2010 har jeg arbeidet med å sette meg inn i og formidle forskningsbasert kunnskap om de biologiske virkningene av mikrobølget og annen elektromagnetisk stråling på mennesker og miljø. Jeg har publisert ny forskning som det vises til internasjonalt, oversatt bøker til norsk om emnet, holdt foredrag og skrevet en mengde artikler. Min fagbakgrunn før dette var som statsviter (cand. polit.) og Master of Telecom Strategy and Technology Management. Blant dem som følger dette feltet, regnes jeg som en av dem i Norge som kjenner feltet best.

Jeg har skrevet om skader på trær ved flere anledninger, og brukt materiale om skader på trær fra Cornelia Waldmann-Selsam og andre tyske forskere ved diverse anledninger.

Dersom det er av interesse, kommer jeg gjerne og gir DNTs stab en nærmere orientering.

Vennlig hilsen

Einar Flydal

Oppdatering 19.04.2026:

Gravferdsetaten i Oslo har takket for verdifull informasjon og videresendt til en gruppe som holder en database over trærnes tilstand. Det er fint! Jeg har foreslått at de må kartlegge mobilmaster, så de kan se om skader på trær passer med retningen mastene står i.

Også DNTs leder har sendt meg et hyggelig svar, men forteller at foreningens hovedfokus er den stadige nedbyggingen av natur. Hun foreslår at jeg tar kontakt med miljøorganisasjoner for å formidle/drøfte problemstillingene jeg skisserer, for eksempel Naturvernforbundet og/eller Sabima.