Prof. Meike Mevissen, Sveits
WHOs store prosjekt som skulle gjennomgå forskningen for å forme WHOs standpunkt om helsefaren fra radiobølger, ble manipulert slik at svaret skulle bli «ingen sammenheng påvist».
Metoden som WHO anviste, har mange fellestrekk med den som ligger til grunn for FHIs nye rapport med samme konklusjon:
Man velger bort solid forskning som finner skader ved svak stråling, fremhever usikre funn og forskning som ikke finner noen skader, og regner gjennomsnitt av «hummer og kanari» før man trekker konklusjonen: «ingen sikre funn av skade, og derfor intet grunnlag for strengere grenser».
Det amerikanske nettstedet Microwave News har fulgt WHOs arbeid i mange år og og strålevernet i mange tiår. Det publiserte 28. januar artikkelen som du finner her på norsk. Professor Meike Mevissen, ansvarlig for en av WHOs tolv studier, intervjues og forteller om hvordan WHO forsøkte å presse henne til å forske slik at stråleskadene skulle forsvinne, både fra forskningsmaterialet og fra konklusjonen. Les mer «Ny avsløring av svindel i WHOs gjennomgang av stråleforskningen»
Det går ikke an å komme til noen annen konklusjon etter å ha lest oversikten som Joel Moskowitz, direktør for folkehelseinstituttet ved Berkeley-univesitetet gir her:
«JA» er konklusjonen i en omfattende og nøye analyse av Else Nordhagen og meg. Den ble publisert i forskningstidsskriftet Reviews of Environmental Health tidlig i sommer:
Hva enten du vil forsvare eller kritisere dagens strålevern, må du forstå hvordan de som former og administrerer retningslinjene, faktisk tenker. Hvordan er dagens grenseverdier for radiobølget stråling tenkt ut? Hva baserer de seg på? 
Disse fire påskenøttene er først og fremst laget for “kjennerne”, altså for dem som mener de har god innsikt i hvordan de fagfolkene som tenker slik som Strålevernet (DSA), argumenterer når de skal forklare andre hvorfor elektromagnetisk stråling som er svakere enn grenseverdiene ikke kan være skadelige. 
