Mange forskere kloden rundt har advart mot helse- og miljøskader fra 5G-teknologiene, og varslet om at det ikke fins forskning som har undersøkt virkningene av disse teknologiene før de tas i bruk.  Advarslene baserer seg derfor på virkningene fra nær beslektede teknologier.

En ny forskningsartikkel – ICNIRPs ‘Retningslinjer for vurderingmetode for vurdering av eksponering for stråling fra 5G millimeterbølger’ kan gi helseskader – er interessant fordi den dokumenterer hvordan selve retningslinjene som skal verne burde vært faremerket.

Uvettige prosedyrer for fastsettelse av grenseverdier fører til at det skapes en falsk trygghet. Teknologien rulles ut i blinde – og forsvares på grunn av manglende systemer for å registrere skadevirkningene. Virkningene framstår dermed bare som løsrevne enkelthendelser: en enkelt el-overfølsom her og der, noen barn i Trondheim som får diffuse helseplager, krefttilfeller med uavklarte årsaker, osv.

Hovedpoengene i artikkelen får du servert, på norsk, i sammendraget under.

Forfatterne av artikkelen er Mary Redmayne og Donald R. Maisch. Artikkelen deres er interessant fordi de har gjort en gjennomgang som dokumenterer skadevirkningene av ICNIRPs nye retningslinjer i detalj.

Mary Redmayne er forsker med lang fartstid på feltet. Hun er tilknyttet School of Geography, Environment and Earth Sciences, Victoria University of Wellington, New Zealand.

Donald R. Maisch driver sitt eget nettsted for opplysning om helseskader fra elektromagnetiske felt (EMFacts Consultancy, https://www.emfacts.com/) og er dessuten tilknyttet forsknings- og databasestiftelsen Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association Inc. (ORSAA) og The Australasian College of Nutritional and Environmental Medicine (ACNEM), begge i Australia.

Maisch tok i sin tid sin doktorgrad (PhD) på hvordan standardiseringen av grenseverdier skjedde: Han mente å kunne påvise at bekymringen for at forsvaret og næringslivet i USA skulle bli akterutseilt i forhold til andre i-land var utslagsgivende da man valgte varmepåvirkning som skadekriterium under de internasjonale forhandlingene som førte fram til standarder og grenseverdier for EMF-eksponering.

Don Maisch deltok selv i deler av forhandlingene, og viser i sin doktoravhandling (Maisch 2010) i detalj hvordan man i prosessen bevisst valgte å se bort fra forskningen som viste at eksponeringsskader også skjer uten varmepåvirkning, samtidig som man skaffet seg gjennomslag for prinsippet om at varmepåvirkning skulle være det eneste relevante kriterium å bygge grenseverdiene for radiokommunikasjon på. Det er dette som er nedfelt i ICNIRPs og IEEEs retningslinjer.

Lenger nede finner du det utdraget av sitater fra artikkelen til Redmayne og Maisch som Joel M. Moskowitz, medisiner og leder for Institutt for folkehelse ved University of California Berkeley, har valgt ut på sin blogg (http://safeemr.com).

Som vanlig når jeg oversetter, har jeg valgt å gjøre de omskrivinger som trengs for å gjøre teksten forståelig på norsk, framfor å være helt bokstavtro mot originalens formuleringsmåter. Dessuten har jeg føyd til noen få forklaringer og referanser i [klammeparentes]. Men her kommer noen generelle kommentarer før du begynner å lese utdraget:

Temaet i artikkelen er spesielt skadevirkningene som kan knyttes til millimeterbølger ved frekvenser over 6 GHz. Slike frekvenser og høyere er hittil, så langt jeg vet, knapt tatt i bruk til kroppsnært utstyr og til sendere rettet mot befolkningen generelt, men er på vei. I ingeniørkretser er det antatt at slike frekvenser stanser i huden, og at de derfor er uproblematiske. Men det er ganske enkelt feil: Det gjelder bare deler av energien og hindrer ikke at det skapes en mengde såkalte Brilliouin-forløpere, som er langt mer lavfrekvente, skarpe pulser som går langt lenger inn og gjennom det meste. Enhver nevrofysiolog kjenner til dem under navnet stimuls-artefakter. Dette forklarer cellebiofysikeren Susan Pockett godt i (Pockett 2020, s. 215).

Alle målinger av elektromagnetiske felt gjøres i det såkalte fjernfeltet. Det regnes å begynne i avstand to ganger bølgelengden, for millimeterbølger (som er fra 10 mm og mindre) altså fra 20 mm avstand og lengre borte. Fra under én gang bølgelengden har man med nærfeltet å gjøre, og der er det en mengde spesielle elektromagnetiske egenskaper som gjør at strålingen er langt sterkere og måleutstyret ikke gir rette svar. Forskjellen er glidende. Området mellom én og to ganger bølgelengden regnes derfor som et slags overgangsområde der målinger er svært usikre. (En kalkulator for frekvenser og bølgelengder finner du her: https://www.omnicalculator.com/physics/frequency-to-wavelength.)

Utstyr man bærer tett på kroppen (mobiler i lomma, øreplugger, osv.) avgir altså stråling i nærfeltet, og avgir dermed langt sterkere stråling enn vi får målt. Det er et poeng i artikkelen at bruken av slikt utstyr vil øke dramatisk med 5G og seinere G-er. Så også her handler man i blinde.

I sin epost om denne artikkelen føyer Joel R. Moskowitz til følgende kommentar om hva som fins av forskning på biologiske og helsemessige virkninger av 5G:

«Det har vært lite forskning på biologiske og helsemessige virkninger av 5G. I følge EMF-Portal, et arkiv som inneholder mer enn 38 000 publikasjoner om elektromagnetiske felt, har det (per 27. mars 2023) av de 519 studiene på 5G bare vært 14 medisinske/biologiske studier. En nærmere titt avslører imidlertid at selv om disse 14 studiene har brukt slike bærebølgefrekvenser som brukes i 5G, har bare fire studier modulert og/eller pulset signalet, slik det kreves av 5G, og brukt andre 5G-funksjoner (f.eks. stråleforming, massiv MIMO og faseforskyvninger). [Dette kan være avgjørende for forskningsresultatet fordi det …] sannsynligvis vil påvirke arten og omfanget av biologiske og/eller helsemessige virkninger fra eksponering for strålingen. ([Disse fire studiene er:] Hardell og Nilsson, 2023; Chu et al., 2023; Pustake et al., 2022; Perov et al., 2022).»

Moskowitz viser så til sin blogg, der han gir referanser til, og sammendrag av, alle de 14 nevnte artiklene. Hele hans kommentar finner du her:
http://www.saferemr.com/2017/09/5g-wireless-technology-is-5g-harmful-to.html

 

Einar Flydal, den 29. mars 2023

PDF-versjon: EFLydal-20230330-5G-Selve-metoden-bor-faremerkes.pdf

Referanser

(For en nærmest påskekrimaktig fortelling om hvordan grenseverdiene ble fastsatt, viser jeg til Nicholas H Steneck og Tom Butler: Debatten om mikrobølgene – Fra jakten på svar til bransjeforsvar, 2022, Paradigmeskifte forlag, 544 sider, listepris kr. 460,-. Fås kjøpt gjennom (nett)bokhandlere. Bare ca. 20 bøker igjen av opplaget.)

Maisch, Don: The Procrustean Approach, Setting Exposure Standards for Telecommunications Frequency Electromagnetic Radiation, PhD-avhandling, Univ. of Wollongong, 2010, http://www.emfacts.com/the-procrustean-approach/

Pockett, Susan. 2020. Stråletåka –  Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene. (Kan bare skaffes her: https://einarflydal.com/bestill-bokene-her/ )

Redmayne, Mary, and Donald R. Maisch. 2023. “ICNIRP Guidelines’ Exposure Assessment Method for 5G Millimetre Wave Radiation May Trigger Adverse Effects” International Journal of Environmental Research and Public Health 20, no. 7: 5267. https://doi.org/10.3390/ijerph20075267 eller https://www.mdpi.com/1660-4601/20/7/5267

 

Utdraget fra Redmayne og Maischs artikkel

Redmayne, Mary, and Donald R. Maisch. 2023. “ICNIRP Guidelines’ Exposure Assessment Method for 5G Millimetre Wave Radiation May Trigger Adverse Effects” International Journal of Environmental Research and Public Health 20, no. 7: 5267. https://doi.org/10.3390/ijerph20075267

«Sammendrag

Den nåværende globale utrullingen av 5G-infrastruktur er utformet for bruk av frekvenser med millimeterbølge (mmW) (30–300 GHz området) ved dataoverføringshastigheter i størrelsesorden gigabit per sekund (Gbps). Dette frekvensbåndet vil overføre ved hjelp av stråleforming [Se hva dette er i bloggpost 26.02.2018], som innebærer innføring av en ny kilde til eksponeringer i nærfeltet. Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålevern (ICNIRP) har nylig oppdatert sine retningslinjer. Vi undersøker kort om den nye tilnærmingen til ICNIRP er tilfredsstillende for å forhindre varmeskader og andre uheldige biologiske virkninger når det er millimeterbølget 5G det gjelder, og vi utfordrer forestillingen om at det er nok å bruke vurderinger utfra målinger av lokal eksponering på hudoverflaten ved frekvenser større enn 6 GHz, delvis pga. mulig dannelse av Brillouin-forløpere. Dette er relevant hva enten Brillouin-forløpere oppstår fra absorpsjon av [energien i] 5G eller fra kommunikasjon via framtidige «G-er». Mange viktige kilder konkluderer med at det ikke fins tilstrekkelig forskning til at man kan bruke varmeperspektivet til å trekke sikre slutninger. Til dags dato har det ikke vært publisert in vivo-, in vitro- eller epidemiologisk forskning gjort med eksponeringer fra 5Gs nye signaler gjort ved hjelp av stråleforming.

Konklusjoner

Det er utilstrekkelig for å verne mot helseskader å bare basere seg på vurderinger av stråling gjort med måling av eksponering på overflaten. Det gjelder også millimeterbølget stråling. Det er flere grunner til at vurdering av SA_ab (spesifikk absorpsjon) også er nødvendig.

En reell fare ved “ekspertenes” forsikringer om at det ikke foreligger risiko, er at de kan redusere motivasjonen for å få gjort forskning som er nødvendig for å kunne vurdere risikoen rett. Forsikringene kan også føre til at man unnlater å granske metoder som anvises i retningslinjer for RF-eksponering og som synes å være utdaterte/tvilsomme.

Når 5G mm-bølge-båndet er operativt internasjonalt, vil en betydelig andel av verdens befolkning være utsatt for nye farer. Intensiteten og kompleksiteten ved nærfeltseksponering, slik som når du bærer en telefon i lomma eller bruker den inntil hodet, vil være annerledes for 5G. Det er også første gang millimeterbølger er blitt brukt til telekommunikasjon av befolkningen generelt og første gang stråleforming er bevisst tatt i bruk til bruk i nærfeltet. Uten forskning på virkningen av 5G i nærfelt, er dette et nytt trinn og et globalt eksperiment på befolkningsnivå. Det er et viktig og presserende behov for at det gjøres målrettet forskning med dette i bakhodet, og for at det foretas en reevaluering av den vitenskapelige relevansen av de gjeldende grunnleggende metoder og antakelser som inngår i retningslinjene for menneskelig RF-eksponering.»

— 0 —