Fra tid til annen blir jeg kontaktet av bekymrede ingeniører fra IKT-bransjen. De er urolige over strålingen fra produktene som deres egen bransje utvikler og markedsfører, og over at forskningen på feltet underkjennes og begraves på åpenbart uholdbart grunnlag. De forstår jo at det skjer av uvitenhet i bransjen og fagmiljøene, og for ikke å komme i veien for teknologien og næringen. Noen av dem har også konkrete forslag til hva som bør gjøres. 

Her får du et kort sammendrag av noen slike opplevelser i det siste. De bærer håp om at litt etter litt siger kunnskapen inn, også i IKT-bransjen – ja, selv i korridorene til svenske Ericsson, et av verdens største telekomselskaper, og i IEEE – verdens største elektro- og elektronikkingeniørforening.

1. Episoden på toget

På toget gjennom Sverige sitter jeg med PC’en oppslått og forbereder et foredrag jeg skal holde i Danmark. På skjermen vises et bilde fra telekom-giganten Ericssons sjef for helsevurderinger. Det viser sikkerhetsavstander rundt en 5G-mast, alt etter hvor grenseverdiene settes i ulike land. Bildet viser at det ville være umulig å bygge ut 5G uten å gjøre grenseverdiene slakkere: Sikkerhetsavstandene ville bli for store.

Slakkere grenseverdier kom med nye retningslinjer fra ICNIRP i mars 2020. I Norge og på Island – som de eneste land i verden – er retningslinjene fra ICNIRP automatisk gjeldende forskrift, uten ytterligere diskusjon eller krav. Dermed kunne 5G-utrullingen settes i gang for alvor. Teknologien fikk forrang, og helseproblemet ble gjemt bort i innfløkte beregninger som helsesektoren ikke har tid eller kunnskap eller mandat til å sette seg inn i.

Passasjeren som sitter ved siden av meg har tittet meg over skulderen en stund. Så sier han: “Unnskyld, men kan du gi jeg kilden til dette. Du skjønner, jeg er IKT-ingeniør og arbeider hos Ericsson. Jeg er meget urolig over det som nå skjer.” Kilden  får han selvsagt. Men, som han selv sier: “Dette er det vanskelig å gjøre noe med. Jeg kan jo ikke ta det opp på arbeidsplassen. Folk vil ikke tro meg. Vi har for stor tillit til at alt går rett for seg. Og jeg er jo avhengig av jobben.”

2. Et opprop fra teknologer?

En annen Ericsson-ingeniør, nå pensjonist, sendte meg en epost nylig: “Kan vi få til et opprop fra IKT-teknologer mot 5G?”, var budskapet. “Og vi må varsle mot 6G, som jo er under full utvikling og allerede i test. For EU-kommisjonens visjoner for å virkeliggjøre et ‘perfekt marked’, altså et marked uten friksjon, skal hjelpes fram gjennom utrulling av 5G og 6G. Kommisjonen undervurderer skadevirkningene på helse og natur!”

Ericsson-ingeniøren jobber videre med planen. Dersom du er IKT-teknolog og ønsker å være med eller hjelpe til, så ta kontakt med meg via menyen på min blogg, så skal jeg videresende til ham.

3. “Hold skolebarna hjemme fra skoler med mobilmaster!”

Enda en tidligere Ericsson-ansatt tok kontakt her om dagen. “Vi trenger et opprop til skoler og foreldre!”, skriver han. “Har du noe materiale å ta utgangspunkt i?” Ja, det hadde jeg, i form av den utmerkede Kildesamlingen (Folkets strålevern 2022).

Her er han på linje med flere før ham. “Tenk om foreldre ville holde barna hjemme fra skoler der det står mobilmaster på taket!”, skriver flere til meg. “Det kunne gjort FAU’er, rådmenn og kommunestyrer nødt til å sette seg litt inn i sakene!”

“Det mangler jo ikke på slike opprop,” svarer jeg. “Det som mangler, er foreldre som aksjonerer, rådmenn som forstår at grenseverdiene bare er veiledende for å hindre varmeskader og derfor satt utfra premisser som har vært foreldede i mer enn 60 år og helt ute av takt med dagens kunnskap på feltet og den teknologiske utviklingen. Og så mangler det på politikere som setter seg inn i stoffet og ber om enkle forklaringer så de kan ta saken opp.”

4. Folk i IEEE – verdens viktigste ingeniørorganisasjon – advarer mot helsevirkninger

IEEE, som uttales ai-trippl-i, og presenterer seg i all sin velde på https://www.ieee.org, er verdens største og viktigste ingeniørorganisasjon. Blant annet lager IEEE tekniske standarder, f.eks. for WiFi, men også for strålevern.

USAs grenseverdier for stråling er gitt i en standard fra IEEE, C95.1-2019. Denne retningslinjen er et viktig underlag for ICNIRPs retningslinje fra mars 2020. ICNIRP, International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection, er den lille tyske stiftelsen som lager våre retningslinjer for vern mot oppvarmingsskader (SIC!) fra ikke-ioniserende stråling, og som WHO holder seg til.

(Det fins altså noen utrednings- og beslutningsledd mellom IEEE og WHO og det norske strålevernet. Dermed kan man rent formelt si at det slett ikke er IEEE som styrer WHOs eller Norges strålevernpolitikk, selv om det nettopp er det som er tilfelle. For flere detaljer om utviklingen av standardene, se Steneck og Butler: Debatten om mikrobølgene – Fra jakten på svar til bransjeforsvar, Paradigmeskifte forlag, 2022.)

Mange IKT-teknologer og samfunnsvitere rundt i verden har i årevis skrevet og talt om behovet for mer ansvarlig kommunikasjonsteknologi. Men da har de tenkt på at teknologien måtte komme alle til del, slik at fordelene ble jevnt og demokratisk fordelt. Svaret ble dermed – enkelt sagt – IKT-hjelp til de underpriviligerte og mest mulig trådløst raskest mulig. For det er billig og fleksibel teknologi. Helse- og miljøvirkningene fra trådløs kommunikasjon har de undervurdert av hele bransjen, også i de miljøene i telebransjen der jeg selv har jobbet. Vi så ikke problemet, og tenkte det måtte være overdrevet og sikkert godt ivaretatt av dem som fastsatte grenseverdiene og formet teknologien.

James C Lin, et av USAs store navn i forskningen på feltet, er IEEE-medlem og forhenværende medlem av ICNIRP. Han har i en rekke artikler (bl.a. Lin 2021, 2022) og foredrag de siste årene advart forsiktig mot at dagens retningslinjer og grenseverdier ikke gir rimelig vern mot helseskadelige virkninger fra mikrobølget stråling slik den nå formes og brukes.

Og James C Lin får følge av flere:

I fjor kom Frank Barnes, en lederskikkelse i en underavdeling av IEEE for elektronisk utstyr og ellers tilknyttet Electrical Computer and Energy Engineering Department, University of Colorado, med en artikkel der han og kollegaen Freedman jr. pekte på at slikt utstyrs elektriske og magnetiske felt kan skape helseskader, men at dette ikke blir plukket opp av dagens strålevern (Barnes m fl 2022):

Et av deres hovedpoeng – slik jeg leser artikkelen – er at forståelsen av hva som skaper helseskader fra strålingen, er så dårlig og faktorene så enormt mange at man ikke får rimelige svar når man benytter seg av de typiske ingeniør- og fysikermetodene der man tror at man har kontroll over parameterne og foretar lab-eksperimenter der bare enkelte av parameterne får vært med. For det er slik det har foregått, og det strider mot biologenes forståelse av hvor kompleks biologien er. De skriver (min oversettelse):

“Et hovedmål for [dagens] forskere er å gjøre det klart hvordan virkninger  fra elektromagnetiske felt på mikrobiologiske systemer (celler, vevsprøver, etc.) kan omformes til utfall i makrobiologiske systemer (hjerner, organer, svulster). Den største utfordringen er å forklare disse prosessene og resultatene til et mangfoldig utvalg av realvitenskapelige eksperter som sjelden er enige når «Den nye vitenskapen» er i strid med deres etablerte «tro».”

Kampen mot gammel tro er lang og seig, som alltid når etablert forståelse skal endres. Og det etablerte miljøet er så enormt sterkt. Kampen foregår derfor med mange midler:

Noen skriver forskningsartikler som plukke fra hverandre gammel kunnskap, andre – som Firstenberg (bloggpost 20.08.2023) forsøker å bygge en bevegelse for fullstendig avvikling av alt trådløst. De typiske ingeniørene går snarere inn for en mellomting: skrittvise tilnærminger ved å legge fram forslag til tekniske forbedringer.

Det er slike skrittvise og realistiske tiltak Barnes og kollegaen leter etter i sin artikkel. Kort fortalt legger de fram følgende tiltak, men konkluderer med at de enten allerede i stor grad er gjort (pkt. 1 og 2), eller har for store konsekvenser og koster for mye (pkt. 3), eller er for vanskelige å gjennomføre i praksis (pkt. 3 og 4):

1. Redusere signalstyrken som sendes ut.
2. Redusere energistyrken som absorberes av kroppen til en bruker ved å øke avstanden mellom senderantennen og brukerens kropp og hode.
3. Eliminere frekvenser som har vist seg å gi biologiske effekter.
4. Begrense samlet brukereksponering for RF-energi over tid ved å slå av telefonen.

De konkluderer med at dette er vanskelig, og dessuten med at dette ikke er nok, for, som de skriver:

“Disse foreslåtte endringene løser ikke problemene for personer som har problemer med eksponering for lave nivåer av elektromagnetiske felt (EMF) utenfor deres kontroll, for eksempel økning i reaktivt oksygennivå [oksidant/antioksidantbalansen som skyldes at EMF forstyrrer cellemembranenes kalsiumkanaler, EF] eller har problemer med å sove etter installasjon av en basestasjon i nabolagene deres.”

Hva vil da løsningen? Den har Barnes og Freeman jr. ikke noe patentsvar på. Men i artikkelens konklusjon tar de helsevirkningene på alvor og kommer med et særdeles treffende bilde av de ulike perspektivene og de vanskelige alternativene ingeniørene, bransjen og regulerende myndigheter står overfor:

“Å tvinge frem en løsning som eliminerer all trådløs kommunikasjon er ikke en rimelig tilnærming. Å la telekommunikasjonsindustrien og brukere overse den mulige skaden som noen av eksperimentene som viser virkningene av svak felteksponering tyder på, er, utfra de data som er tilgjengelige for øyeblikket, like utilfredsstillende. Å påtvinge tekniske normer uten at man forstår de grunnleggende årsakene rent vitenskapelig og de sosiale konsekvensene og kostnadene, er fristende, men også potensielt farlig. Og det kan muligens føre til helseproblemer for en stor del av befolkningen.”

Stilt overfor slike vanskelige valg, er det lett å havne på det standpunktet som Barnes og Freedman jr. avslutter artikkelen med – et slags forsvar for bransjen og for at “bare vi forsker mer, så vil vi få så tydelige svar en vakker dag at tiltakene vil komme”. Det er utfra dagens forståelse av hvor kompleks biologien er, et ganske naivt standpunkt. Det er dessuten en miljøfarlig konklusjon, gitt at virkningene på hele livsmiljøet er så alvorlige som forskningen tyder på. Men det er en politisk “korrekt” konklusjon:

“I USA kan de fleste bransjer holdes ansvarlige for ikke å forske på sikkerheten ved sine produkter. Med et så stort antall brukere er det maktpåliggende at systemdesignere, operatører, ledere og reguleringsmyndigheter investerer tid og energi for å forstå risikoene ved langvarig eksponering for lavnivå-EMF for å fastslå mulige helsefarer. På kort sikt vil det trolig være den billigste løsningen å iverksette måter å redusere eksponeringen på frivillig, men menneskelig atferd er ofte uforutsigbar og upålitelig. Til syvende og sist vil mer forskning bedre klarlegge under hvilke forhold eksponering for EMF kan føre til slike endringer i det biologiske systemet som ikke kompenseres av biologiske kontrollsystemer og reparasjonsmekanismer.”

ICBE-EMF, en ny stiftelse og et faglig motstykke til ICNIRP og IEEE, med medlemmer som er medisinere og biologer og andre som har høy kompetanse på biologiske virkninger fra EMF, kom tidligere i år med en bredside mot IEEEs retningslinjer (Héroux m fl 2023). De påpeker klare feil i forutsetningene for IEEEs (og dermed ICNIRPs) retningslinjer – feil som fører til at retningslinjene blir altfor romslige og dermed produserer helseskader, blant annet fra mobiltelefoner.

Men ICBE-EMF velger i denne artikkelen også en ingeniør-tilnærming, og kommer med forslag til konkrete designtiltak for mobiltelefoner som ikke vil ødelegge bruken, men vil redusere de helse- og miljøskadelige virkningene vesentlig. Forslagene er vist i figuren, og summert under den:

Kort oppsummert inneholder bildet følgende forslag fra øvre venstre og med klokka:

1. automatisk telefonering over WiFi når WiFi fins.
2. kroppssensor som slår av sending når mobilen er nær kroppen
3. bruk av skjermingsmaterialer inn mot kroppen/hodet
4. Automatisk begrensing av brukstid.
5. Sjeldnere teknisk signalering
6. Flymodus som automatisk og tilbakevendende standardinnstilling når mobilen ikke er i aktiv bruk

Slike forbedringer (bortsett fra pkt. 1 som inngår i visjonene i dagens telekombransje) vil først komme når de etterspørres eller de kreves av forbrukerne eller av myndigheter og politikere. Det er et stykke fram. Og nettopp derfor er det behov for  å spre mer kunnskap og for å følge opp helse- og miljøsiden rettslig.

Jurister i mange land er i gang og samarbeider for å få gjennomslag gjennom rettssystemet. Vi her i Norge venter på svaret på klagen som er sendt til Den europeiske menneskerettsdomstolen siden det ikke har latt seg gjøre å vinne fram gjennom det norske rettssystemet. Så får vi se. (Både klagen og støtteskrivet som utdyper den fins nå også på engelsk, og er spredt kloden rundt. Du finner norsk og engelsk versjon HER.)

 

Einar Flydal, den 7. september 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230908-Ogsa-IKT-teknologer-er-bekymret-for-skadevirkningene.pdf

Referanser

Barnes Frank and Freeman Jr Eugene R, Some thoughts on the possible health effects of electric and magnetic fields and exposure guidelines, Frontiers in Public Health, Vol 10, 2022, https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpubh.2022.994758/full

Folkets strålevern, 2022: Skadevirkninger av stråling fra
trådløs teknologi og annen EMF er godt dokumentert, Kildesamling med forskning og advarsler fra fagfeltet, https://www.folkets-stralevern.no/wp-content/pdf/Kildesamling-2022-10-10.pdf

Héroux, P.; Belyaev, I.; Chamberlin, K.; Dasdag, S.; De Salles, A.A.A.; Rodriguez, C.E.F.; Hardell, L.; Kelley, E.; Kesari, K.K.;
Mallery-Blythe, E.; et al. Cell Phone Radiation Exposure Limits and Engineering Solutions. Int. J. Environ. Res. Public Health 2023, 20, 5398. https://doi.org/10.3390/ijerph20075398

Lin JC (2022) Carcinogenesis from chronic exposure to radio-frequency radiation. Front. Public Health 10:1042478. doi:10.3389/fpubh.2022.1042478

Lin, James C., Science, Politics, and Groupthink, IEEE Microwave Magazine, May 2021, https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/9393739

Törnevik, Christer: Impact of EMF limits on 5G network roll-out, ITU Workshop on 5G, EMF & Health, Warsawa, December 5 2017, https://www.itu.int/en/ITU-T/Workshops-and-Seminars/20171205/Documents/S3_Christer_Tornevik.pdf