En pyramidal svindel? – og interessant likevel

bosnia-pyramid-900x563

Sol-pyramiden – verdens største, eller en haug med elvegrus?

Like ved Sarajevo har Bosnias svar på Thor Heyerdahl, en eventyrer og pyramideekspert med ganske så mange utfordrende ideer om alt fra det tapte Atlantis til Hitlers død, funnet tre pyramider. Hevder han.

Og ikke bare det: Som i Egypt er de forbundet med kilometervis med tunneler, haller og vannkanaler. Lufta holder seg frisk og er ekstra full av ioner, vannet holder seg godt. De siste årene har folk også begynt å bli helbredet inne i disse tunnelene, blant annet for Parkinson. Hva i all verden er dette? Jeg er der for å se.

Forskere av ymse slag samt en sann svir av pyramideinteresserte fra kloden rundt valfarter nå til stedet. Det holdes årvisse vitenskapelige konferanser, og mange blir med på dugnad for å grave ut tunnelene som skal ha blitt fylt igjen for 5000 år siden, og for å avdekke pyramidenes overflater, som er dekket av – Hold deg fast! – 34.000 års avsetninger som nå er blitt et jordlag på halvannen meter, tett skog og kratt.

Disse pyramidene er altså ikke bare så gamle at det er ubegripelig hvem som skulle ha bygget dem. De er også store – i alle fall en av dem: Den er høyere enn Keops-pyramiden – verdens hittil største.

Og alt dette er bare forbokstaven. Her er mye annet rart i tillegg.

Siden jeg uansett skulle til Bukarest i nabolandet Romania for å treffe gamle klassekamerater fra mitt år som gymnasiast der, meldte jeg meg på til en dugnadsperiode på pyramidene. Det betyr guidet rundtur på «pyramidekomplekset», åtte dagers dugnad, halvpensjon på et av Sarajevos erverdige hoteller, men som har sett sine beste dager, – og rikelig anledning – sammen med denne floraen av pyramidebesøkende – til å spekulere på hva vi her egentlig står overfor. For her er det fritt fram for de villeste teorier. Hit kommer det tilhengere av teorier om romvesener som besøkte vår Moder Jord med teknologier vi ikke lenger har; hit kommer tilhengere av at den historien vi kjenner, bare er den siste av en rekke utviklingsbølger der alt kollapset mellom hver av dem; og hit kommer mer nøkterne fysikere og geologer med sine måleapparater.

For her er underlige fenomener å måle på også:

Alderen er fastsatt utfra C-14-datering av organisk materiale funnet under flere lag med betongheller som dekker noen steder på den største pyramiden der det drives utgravinger. Inne i tunnelene fins der noen store klumper på flere tonn som skal være av keramikk, altså av brent leire med kvartskrystall i midten, og noen rune-aktige tegn risset inn i overflaten. Runer er kjent fra hele Balkan, og er altså slett ikke bare et viking-fenomen, slik jeg trodde. De store «keramikksteinene» ligger der vannårer krysses, og de avgir en elektromagnetisk frekvens på 7,83 Hz, altså Schumann-frekvensen. Det er én av flere naturlig forekommende frekvenser som alt liv bruker til å holde orden på døgnrytmen og andre biologiske rytmer. Fra toppen av den største pyramiden stråler det attpåtil ut en søyle med lyd på 28.000 Hz, altså godt forbi hva vårt øre kan høre. Den er nå målt av tre uavhengige kilder. Der er også en søyle med 28.000 Hz elektromagnetiske stående bølger. Fysikere med droner har målt seg fram til disse merkverdighetene.

Avdekkingen av store, støpte betongheller gjorde utslaget for mitt vedkommende: Dette ville jeg se nærmere på. For hvis – og «hvis» kan ikke understrekes godt nok – alt dette stemte og disse strukturene faktisk har vært bygget av noen – og bygget med den hensikt å skape en 28 kHz søyle ut av toppen – er det ufattelig mye av historien som må skrives om: Da må man passe inn nye høykulturer med avansert teknologikompetanse i tidsperioder der historiebøkene forteller oss at vi stort sett sanket nøtter og ville planter. Da snakker vi om kulturer som er borte, som vi ikke aner noe om, og som vi bare ser glimt av når folk som nettopp Heyerdahl, Osmanagich, Dänniken og andre med god fantasi og få bremseklosser henter fram underlige fenomener herfra og derfra og lanserer sine teorier.

For Sam Osmanagich, som oppdaget pyramidekomplekset ved Sarajevo for en tiårs tid siden, er strålene ut fra pyramidetoppen muligens en fortidas kommunikasjonslinje, et intergalaktisk Internett. Schumann-frekvensen i tunnelene og den ionserte lufta bærer for ham bud om at det hele kan ha vært et anlegg for helbredelse. Og han er overbevist om at pyramidene er bygget fra bunnen og opp, og at betonghellene er støpt på stedet. At tunnellene er fylt igjen for rundt 5000 år siden, med teknologier som man i dag ikke ser spor av, ser han som tegn på at en seinere høykultur fant noe her som de ville beskytte seg mot.

Det hjalp ikke at eldste sønn advarte om at dette åpenbart måtte være svindel og at flere rapporter tydet på det, og at mannen bak det hele har en tvilsom fortid som kvasihistoriker. Betonghellene overbeviste meg – i alle fall inntil videre. Dessuten har jeg tidligere med glede betalt 500 kroner for å bli lurt av en teppehandler i Tunis: hele salgsprosessen var et skuespill av en slik kvalitet at den risikoen fikk jeg gjerne ta denne gangen også.

Så da ble det slik: to dagers reise på tog og i buss fra Bukarest over endeløse sletteland og på svingete fjellveier som ikke står det minste tilbake for hva vi har på Vestlandet. Og så dukket Sarajevo opp nede i dalbunnen, med talløse minareter som skinner i aftensola, husvegger med kulehull fra siste krig, slitte hus og moderne signalbygg.

I dag begynner det hele, og jeg oppsummerer etter hukommelsen hva jeg har av grunnlag for å være kraftig skeptisk til det jeg nå skal få se på og grave i i en ukes tid:

De støpte platene som dekker områder av den største pyramiden: «Dette er ganske normale, naturlige konglomerater, altså steinplater som er blitt dannet av løsmasser under høyt trykk, og ligger lagvis i fjellet. Prosjektet til Osmanagich graver bare ut der hvor «det passer» for å danne inntrykk av at fjellet er kledd av støpte plater.»

De gjenfylte tunnelene: «Tunnelene fins, og man vet ikke når de ble laget. Men de er blitt gjenfylt på naturlig vis vet at det har falt løsmasser ned fra tak og vegger etterhvert som overflaten tørket ut etter at tunnelene ble laget. Det er helt normalt for slike tunneler som lages i slik masse. Derfor ser man heller ikke spor etter redskaper.»

De keramiske steinene: «De er antakelig buldresteiner, altså store steiner som forekommer inne i løsmasser. I så fall er de ikke keramiske. Runene på dem er ikke ekte, men kommet til seinere, og ser ut til å ha økt i antall over de siste år. Her er det altså noen som jukser og fabrikkerer historiske bevis.»

«Søylene» av lyd og elektromagnetiske felt fra toppen: «Dette er normale naturfenomener som kan observeres flere steder.»

Schumann-frekvensen: «Den er sikkert der, og kan sikkert være merkbar.»

Pyramidene i Bosnia er blitt en turistattraksjon og bygger seg kanskje også opp til å bli et framtid valfartssted. De økonomiske ringvirkningene kan dette fattige, lille landet saktens trenge. Overtro fins det også nok av her på Balkan, så dette kan bli et framtidig Lourdes.

Men alt kan ikke avfeies slik: Schumann-frekvensen er interessant, for den har biologisk virkning. Vi forstyrrer våre livsbetingelser ved å forsøple lufta med alle mulige andre elektromagnetiske frekvenser som vi vet har biologiske skadevirkninger. Folk føler seg vel når Schumann-frekvensen får råde mer alene. En viktig tanke i miljømedisin er at når man fjerner skadelige miljøfaktorer, ordner kroppen selv opp i mye. Tanken om helbredelse dypt inne i gruvegangene, er derfor tanker som ikke er fullstendig uten bakkekontakt.

28.000 Hz er også en interessant frekvens, for den får kollagen-molekyler til å vri seg. Den har altså en klar biologisk virkning som f.eks. er viktig i forbindelse med værsyke og i forbindelse med den styringen av døgnrytmen vi får fra de regelmessige døgnvariasjonene i omgivelsene fra 2 til 28 kHz elektromagnetiske felt. Men kanskje er ikke en slik frekvens så interessant der den står som en søyle opp av en fjelltopp? Med mindre noen brukte den levitasjon – altså få ting til å sveve? For det skjer jo nå i laboratorier ved 28 kHz lydbølger. Eller til et intergalaktisk Internett og til teleportering, slik Sam Osmanagich fantaserer om. Her er altså alle muligheter åpne…

En periode pleide jeg å åpne mine foredrag om telekom med å si at «vi i Telenor flytter alt unntatt slikt som er laget av molekyler». Her i Bosnia fins det altså muligheter for å gjøre et slikt utsagn til skamme. Her letes det etter spor i bakken som ikke bare kan gi Kongsberg gruver en rolle som framtidig helsesenter, men også komme til nytte i et super-globalisert reiseliv og få telekom-bransjen til å smelte sammen med annen transport… Hvis bare visjonene er dristige nok. Noe for Innovasjon Norge, kanskje?

Det skal bli artig å se hva mer som dukker opp.

 
Einar Flydal, 13.09.2017