Vi har et Strålevern som ikke fungerer som strålevern – til tross for omfattende dokumentasjon på helseskader er lagt fram verden over gang på gang – også da lov og forskrift sist var på høring.

Og det er slik denne etaten vil ha det. Så da den fikk en jobbsøker som hadde ambisjoner om å få etaten mer i pakt med kunnskapen på feltet, måtte det gå som det gikk…

Statens strålevern – som latterlig nok sorterer under Helse- og omsorgsdepartementets avdeling for Folkehelse – har selv sørget for å skape denne situasjonen gjennom endring av lov og forskrift, ved konsekvent å avvise det kunnskapsbildet som den altoverskyggende delen av forskningen tegner, og som gang på gang er dokumentert her på denne bloggen:

Mikrobølget stråling er nå den nye giften som truer mennesker og miljø, slik bly, kvikksølv, KFK, DDT osv. har vært det før. Siden 1960-tallet ser vi sporene i folkehelsa, med bratt vekst siden mobilene og trådløs kommunikasjon for alvor tok av på slutten av 1990-tallet. Elektrotåka sprer seg raskere og er vanskeligere å unngå enn de tradisjonelle miljøgiftene, og næringsinteressene er enda større: Trådløsbransjen sies å være rundt fire ganger så stor som legemiddelbransjen, og sprer produkter som ville vært forbudt dersom de ble underkastet normal produktkontroll.

Da Statens strålevern nylig annonserte en ledig stilling, leverte Sissel Halmøy inn en søknad. Hun har i en årrekke drevet opplysnings- og organisasjonsarbeid på feltet, de siste årene gjennom organisasjonen Folkets strålevern. Og hun var utvilsomt kvalifisert og full av vilje til å endre den norske statens strålevern. Men det ville Statens strålevern ikke ha noe av.

Nedenfor har du hennes egen fortelling om hvordan det gikk. Den kan vel passe nå i romjula – som en slags nyere, dystopisk variant av Asbjørnsen og Moe. Her står breddeforståelse og kunnskap mot en forvaltning der juridisk samordning og manglende endringsvilje trumfer folkehelse.

 

Einar Flydal, den 27. desember 2018

PDF-versjon: EFlydal-20181222 Da Sissel ville endre på Statens strålevern

Historien om da generalsekretær i Folkets Strålevern søkte på jobb i Statens strålevern

Statens strålevern søkte i august 2018 etter en engasjert medarbeider med kunnskap om elektromagnetiske felt (EMF). Undertegnede søkte på jobben.

Det var totalt 25 søkere. Ifølge referat fra rekrutteringsprosessen var det få søkere som tilfredsstilte alle kvalifikasjonskravene. Kun to søkere, Lars Klæboe og Sissel Halmøy, har arbeidet med problemstillinger knyttet til EMF og helseeffekter. 4 personer ble innkalt til intervju. Det var avdelingsdirektør strålebruk Hanne Kofstadmoen (jurist), avdelingsleder ikke-medisinsk strålebruk Sindre Øvergaard (fysiker) og fagforeningsleder for juristene i Statens strålevern som deltok i intervjuet.

Noen korte utdrag fra intervjuene:

Lars Klæboe har tidligere jobbet i Statens strålevern, så ham kjente de godt. Han ønsket å komme tilbake fra Kreftforeningen, der han har vært en kortere periode.

Kandidat nr 2 vurderes positivt, men det poengteres i oppsummeringen at det er en svakhet at han ikke har noen vesentlige forkunnskaper om EMF og helse.
Sissel Halmøy oppleves av intervjupanelet som en person med sterk indre motivasjon for å jobbe med EMF og helse. De mener det er negativt at hun virker sterkt drevet av en overbevisning om at eloverfølsomhet er reelt og at EMF er helseskadelig.

Vurdering av den 4. kandidaten er ikke kjent.

Etter intervjuene var det kun to av søkerne som ble funnet kvalifisert for stillingen, det var Lars Klæboe og kandidat nr 2. Lars Klæboe ble tilsatt og takket ja til stillingen.

Sissel Halmøy hadde et ørlite håp om at det kunne være mulig å endre dagens regelverk til å bli mer kunnskaps- og forskningsbasert, og dessuten få inn en mer føre-var-holdning hos Strålevernet.
De endte opp med en kandidat som de var trygg på at ikke ville utfordre det ledelsen i Statens strålevern mente var riktig og viktig prioritering.

Under intervjuet ble det delt ut to brosjyrer:

1. Stråletrygg hverdag – forsvarlig bruk og godt strålevern (årsmelding 2017)
2. Strategisk handlingsplan 2018-2020

Statens strålevern søkte etter en rådgiver/seniorrådgiver ved seksjon ikke-medisinsk strålebruk. I denne seksjonen er det 11 medarbeidere. De driver med forvaltningsarbeid, tilsyn, rådgivning, informasjon, sikring og utviklingsoppgaver knyttet til bruk av stråling til ikke-medisinske formål, samt forebygging av hudkreft fra naturlig UV-stråling. Fagområdene omfatter eksponering fra elektromagnetiske felt og industriell, teknisk, forskningsmessig og kosmetisk strålebruk hvor det benyttes radioaktive kilder, røntgenapparater, akseleratorer, lasere og solarier.

Fra årsmeldingen 2017 er det ikke nevnt noe om elektromagnetisk stråling (EMF). Det seksjon ikke-medisinsk strålebruk har drevet med, er kontroll av solarier og måling av radon i skolene.

Det er også disse to områdene som i henhold til den strategiske handlingsplanen skal prioriteres de neste 3 årene. Som mål for seksjonen 2018 – 2020 står det:

• Redusert forekomst og dødelighet av hudkreft grunnet UV-eksponering fra sol og solarier
• Redusert forekomst av andre UV-induserte helseeffekter
• Oversikt over doser til befolkningen og kunnskap om effekter av UV.

I tillegg skal Strålevernet gjennomføre fase 2 av radonstrategien. Seksjon for ikke-medisinsk strålebruk har altså to fokusområder: UV og radon.

Det står ikke ett ord i årsrapporten eller i den strategiske handlingsplanen om EMF:

• WiFi i skolen
• AMS
• Innføring av 5G
• IoT
• Selvkjørende biler og busser
• «Smarte» hus
• Barn og mobil
• Plassering av mobilmaster
• Etc etc.

Mange TROR at Statens strålevern jobber med dette, men det gjør de ikke. De støtter seg kun på ICNIRP, som er en privat, tysk stiftelse, der alle har tett (les betalt) tilknytning til industrien, og som selv velger sine nye medlemmer.
Statens strålevern sier bastant, at stråling fra alt som er nevnt i listen ovenfor har så lav stråling, at det er helt sikkert at det er ufarlig. Så det trenger de ikke bry seg med.

Men Statens strålevern følger ikke engang ICNIRP: I 1998 kom ICNIRP med anbefalinger om akutte grenseverdier for EMF. Basert på den vitenskapelige forskningen som fantes, foreslo de grenseverdier for AKUTT påvirkning av EMF. Lavfrekvent (fra strømnettet) og høyfrekvent (fra alt trådløst, mikrobølgeovner, radarer etc). De akutte grenseverdiene ville beskytte mot oppvarming og hallusinasjoner.

Når det gjaldt langtidseksponering og føre-var, overlot ICNIRP denne vurderingen til de enkelte land og til arbeidsgivere. Flere land har derfor utarbeidet vesentlig lavere grenseverdier for langtidseksponering og har lover og regler basert på føre-var prinsippet. I flere land er det spesielt fokus på barn som er mer sårbare for slik stråling.

I Norge har vi overlatt den jobben som ICNIRP anbefaler, til et utvalg av ICNIRPmedarbeidere og meningsfeller som avga en uformell rapport som konkluderte med at ingen endring trengtes (FHI-rapport 2012:3). Så Statens strålevern bruker de akutte grenseverdiene også for langtidseksponering.

Det kan dokumenteres at det finnes titusenvis av vitenskapelige studier som viser helseskader av elektromagnetisk stråling langt under de akutte grenseverdiene, helt ned til en titusendel av de grenseverdiene vi har i Norge.

Studier viser skader på insekter, bier, fugler, dyr, tomatplanter, trær – og mennesker.

Folkets Strålevern ble opprettet i erkjennelsen av at det finnes dokumentert, fagfellevurdert og publisert internasjonal forskning om helseskadelige effekter fra elektromagnetisk stråling (slik som i dag benyttes til trådløs kommunikasjon; mobiltelefoni, trådløse nettverk, osv.). Det er et betydelig problem for det norske folk at denne kunnskapen fremdeles ikke reflekteres i norske lover og forskrifter eller i den offentlige debatt. Befolkningen trenger en etterrettelig, lyttende organisasjon som har som oppgave å beskytte og informere om dette viktige temaet.

Myndighetene formidler per i dag ikke oppdatert og korrekt informasjon om dette temaet til det norske folk. Folkets Strålevern arbeider for at befolkningen lettere skal kunne ta kunnskapsbaserte, rasjonelle beslutninger om riktig bruk av trådløs teknologi.

Det overordnede formålet for Folkets Strålevern er å bidra til å beskytte mennesker og miljø mot skadevirkninger fra ikke-ioniserende stråling. Dagens kunnskapsstatus på området viser at gjeldende grenseverdier og regelverk er bygget på foreldete prinsipper hva gjelder effekter og virkningsmekanismer av ikke-ioniserende stråling. Disse er derfor ikke egnet til å beskytte mennesker, dyr eller annet biologisk liv mot potensielt svært alvorlige skadevirkninger av slik stråling over tid, som er påvist på nivåer svært langt under gjeldende grenseverdier.

Folkets Strålevern vil derfor arbeide for

• at det innføres en reell føre-var-linje som kan beskytte både mennesker og alt biologisk liv i naturen mot skadelige effekter fra ikke-ioniserende stråling
• at det innføres grenseverdier og lovgivning på området som tar hensyn til de faktiske biologiske effektene av strålingen – på mennesker, dyr, insekter og planteliv – ved ikke-termiske nivåer, som er vist i flere internasjonalt publiserte, fagfellevurderte studier
• at det innføres grenseverdier for ikke-ioniserende stråling som, i motsetning til dagens grenseverdier, kan beskytte mot skadeeffekter fra eksponering over tid.

Det var dette undertegnede hadde et lite håp om at vi kunne få til i Statens strålevern. Dagens regelverk er ikke bærekraftig.

 

Sissel Halmøy
Generalsekretær i Folkets Strålevern
Leder av The International EMF Alliance
14.12.18