Selskapslek for nyttårshelgen: Finn feilene og bli norgesmester!

Underdirektør Tone-Mette Sjømoen i Statens strålevern har i et leserbrev Tønsberg Blad (26.12.2018) vist en bemerkelsesverdig evne til å omgå virkeligheten ved å servere gamle klisjéer som fører leseren på villspor.

Skjermdump-31.12.2018 , 11.30.20

Tone-Mette Sjømoen, Statens strålevern

Slikt føler man seg nok forpliktet til av og til når man er i en ansvarlig stilling og må forsvare etatens eller organisasjonens standpunkter. For selv et foreldet standpunkt gjelder inntil et nytt er besluttet. Ofte har man jo heller ikke bedre kunnskap. Ledere kan til og med være ført bak lyset av byråkrater eller fagfolk som heller ikke vet bedre. Det kjenner vi til, vi som har vært noen år i livet.

Men uansett hva årsaken er, har underdirektøren gitt oss en tekst som egner seg for selskapslek nyttårsaften eller 1. nyttårsdag. Sender du inn en spillrapport, kan du bli premiert med ett eksemplar av Arthur Firstenbergs bok «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet».

Spillet egner seg for alt fra 3 til 20 spillere. Er det mange deltakere, sitter man i ring, f.eks. rundt middagsbordet, og begynner når desserten er kommet inn.

Slik spiller man:

  • En person leder spillet og holder oversikt over hver spillers poeng.
  • Spillederen leser innlegget fra Tone-Mette Sjømoen høyt, setning for setning. Du finner teksten sist i denne bloggposten. (Som du ser, er den et motsvar mot et annet leserinnlegg, men det trenger du ikke lese for å spille.)
  • Deltakerne roper «FEIL!» når de hører en påstand de er uenige i, og forklarer hvorfor påstanden er feil, misvisende eller irrelevant. Påstanden diskuteres til spilleder mener det er klart for avstemning. De som støtter den som ropte «Feil!», rekker opp hånden.
  • Spilleder avgjør suverent om det var rett å rope «Feil!»: Hvis det var rett, får alle som var enige, ett poeng. De andre får null. Hvis Tone-Mette hadde rett, får de ett minuspoeng.
  • Spilleder kan, om ønsket, støtte seg til kommentarene som jeg har lagt inn som fotnoter i Tone-Mettes tekst. Det kan gis flere feil-poeng til samme setning dersom begrunnelsene er ulike.
  • Den som har fått flest poeng når hele Tone-Mettes leserinnlegg er gjennomgått, har vunnet spillet. Det kan være flere med samme poengsum. Vinnerne premieres med julekaker, nøtter, marsipangris eller liknende.
  • Sender du inn en spillrapport innen 15. januar 2019, er du med i lagkonkurransen. Vinnende lag utropes som NorgesMestre i StråleFeilFinning (NMSFF). Rapporten må være på minst 10 linjer. Den må angi antall deltakere og hver deltakers poengsum, og navn og adresse for hvor bokpremien skal sendes. Ta gjerne også et bilde av alle konkurransedeltakerne. Vinnernes navn vil bli publisert på bloggen. Rapporten sendes inn via menyvalget Hjelp og kontakt i min blogg. Juryen består av ett medlem: undertegnede. Bedømmelseskriterier vil bli kunngjort i etterkant.

 

Einar Flydal, 31. desember 2018

PDF-versjon av hele teksten, inklusive fotnoter: EFlydal-20181231 Selskapslek for nyttårshelgen

 

Ingen grunn til å frykte stråling fra trådløs teknologi

av Underdirektør Tone-Mette Sjømoen, Statens strålevern (Tb.no, 26.12.2018)

I innlegget «Sannheten om skadelig stråling» i Tønsbergs Blad 13. desember skriver Grete Søgård at dagens besteforeldre bør være bekymret for barnebarna sine som må bruke den trådløse teknologien hun mener er skadelig. Hun hevder også at strålevernmyndighetene overser forskning og appeller som sier at stråling fra trådløs teknologi er helsefarlig.

Søgårds påstander er kun egnet til å spre unødig frykt.i Den samlede internasjonale forskningen viser at strålingen fra trådløse teknologi ikke er helsefarlig, så lenge nivåene er under de anbefalte grenseverdiene,ii noe de er i Norge.iii

Den samlede strålingen som vi utsettes for fra trådløs teknologi er svært svak i Norge – normalt er nivået under én tusendel av grenseverdiene.iv Det viser målinger Statens strålevern gjør sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.v

Ikke vitenskapelig kvalitet

Strålevernet er fagmyndighet på strålingen fra elektromagnetiske felt og vi følger forskningen på området tett.vi Når helsefaren vurderes, legges all forskning om stråling som oppfyller vitenskapelige kvalitetskrav til grunn.vii

Myndighetene kan ikke forholde seg til spredte enkeltstudier som ikke holder vitenskapelig kvalitet.viii Vi må forholde oss til den samlede forskningen som vurderes jevnlig av bredt sammensatte ekspertgrupper.ix

Søgård hevder også at fagfolk ser en stor fare i utrullingen av den nye 5G-teknologien som blant annet prøves ut i Kongsberg for tiden. Vi ser ikke noen grunn til at vi skal trenge å bekymre oss for 5G heller, med den kunnskapen vi sitter på i dag.x

Under grenseverdier

Foreløpig er det gjort få målinger på verdensbasis av strålingen fra 5G. Det er fordi 5G-teknologien fortsatt er under utvikling og bare brukes på mindre testområder rundt om i verden.xi De 5G-målingene vi har sett, viser at strålingen ligger langt under de anbefalte grenseverdiene som er satt av den Internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP).xii

Vi kommer til å fortsette å følge nøye med ved innføringen av 5G-teknologien,xiii på samme måte som vi følger med på all stråling i samfunnetxiv for at folk skal ha en stråletrygg hverdag.xv

 

Fotnoter til Tone-Mettes leserinnlegg:

Disse fotnotene kan eventuelt leses høyt som del av diskusjonen. Det er ikke lagt vekt på å angi kilder. Det blir for seriøst for selskapsleker. Men de fins i mine bloggposter.

i   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Det er ikke unødig frykt dersom forskningen viser at frykten har et reelt grunnlag. Tone-Mettes påstand baserer seg på at frykten ikke er reell, og det har hun ikke grunnlag for, ikke engang i de dokumentene som Statens strålevern legger til grunn for sine vurderinger. Der heter det i beste fall at «forskningen ikke har klart å påvise». Disse dokumentene som Strålevernet legger til grunn for sin vurdering, er utsatt for massiv kritikk for uetterrettelighet og for ikke å hensynta solide resultater fra upartisk forskning.

ii   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Den samlede internasjonale forskningen gir et helt annet bilde: et massivt flertall påviser skadevirkninger ved eksponeringer langt under Statens stråleverns anbefalte grenseverdier. Flertallet er enda mer massivt hvis man siler bort den forskningen som er finansiert av trådløs-bransjen og myndigheter med tilsvarende interesser. Men de kilder Tone-Mette benytter, underkjenner systematisk all forskning som finner slike sammenhenger, og hevder utfra det som den så sitter igjen med, at «den samlede internasjonale forskningen viser at strålingen fra trådløse teknologi ikke er helsefarlig, så lenge nivåene er under de anbefalte grenseverdiene».
FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Det er ikke klart at vi har anbefalte grenseverdier i Norge. Dette går fram av HMS-rapport, se bloggpost 26.10.2018.
FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Statens strålevern baserer seg på retningslinjer som kun ser på oppvarming som skadeårsak. En rekke egenskaper ved stråling virker skadelig ved stryker som ikke kan gi oppvarming. Grenseverdiene er derfor irrelevante som målestokk.

iii   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Når du holder mobilen inntil hodet, vil mange mobiler overskride SAR-grenseverdiene. Dette er dokumentert i en nyere fransk undersøkelse, og har vært kjent lenge.
FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Grenseverdiene er irrelevante som målestokk siden det fins mange andre skadeveier som virker ved lavere eksponering.

iv   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Grenseverdiene er irrelevante som målestokk siden det fins mange meget solid dokumenterte skadeveier som virker ved lavere eksponering. F.eks. åpnes kalsiumkanaler ved eksponeringsnivåer som er ca 7,2 millioner ganger svakere enn det som trengs for oppvarming, og lavfrekvente pulser gir biologisk virkning selv om de er langt svakere.

v   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Tone-Mette spiller her på autoriteten til etatene. Men NKOM gjør kun tekniske målinger og sammenholder dem med «grenseverdiene», altså oppvarmingsrisikoen. Disse målingene er derfor uten verdi når de ikke tolkes utfra andre kriterier og ikke tar med andre egenskaper. Det er dessuten påpekt viktige feil i hvordan målingene er tolket (f.eks. da man blandet sammen målemetoder og påsto at AMS-måleres maks. utgangseffekt er svakere enn den fra mobiltelefoner).

vi   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Statens strålevern har verken bemanning eller kompetanse til å følge forskningen tett. Det er derfor outsourcet til komiteer. Disse komiteene er under massiv kritikk for å være kontrollert av personer og interesser som konsekvent fremmer bransjeinteresser og aldri finner forskning pålitelig dersom den finner skadevirkninger.

vii   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. De komiteene som Tone-Mette henviser til, gjennomgår selvsagt ikke all forskning som er relevant. Det er det ingen som gjør eller har oversikt over. Disse komiteene er under massiv kritikk for å selektive i sine valg: De velger ut det som passer dem, og forkaster eller utelater eller feil-vurderer forskningsrapporter av høy kvalitet. Dermed gir de et meget skjevt bilde av kunnskapen. Dette skjer systematisk, og er dokumentert i en rekke studier.
Vitenskapelige kvalitetskrav er bare en samling bedømmelseskriterier. De kan man bruke slik at man kan så tvil om absolutt ethvert forskningsresultat. Det gjøres systematisk av disse komiteene, slik at folk med svake kunnskaper om forskningsmetode lett lar seg lure. At disse komiteene arbeider slik, er godt dokumentert.

viii   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Tone-Mette prøver her å gi inntrykk av at motparten viser til enkeltstudier, og til studier av «tvilsom kvalitet». Saken er at Strålevernet heller ikke forholder seg til enkeltstudier av god kvalitet, og heller ikke til samlestudier av høy kvalitet.

ix   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Strålevernet baserer seg kun på komiterapporter som konkluderer slik at det passer med Strålevernets policy – selv om det er i strid med den overveldende delen av forskningen på feltet. Disse komiteene er slett ikk bredt sammensatt, men er alltid dominert av personer med nær tilknytning til WHOs lille to-mannskontor The International EMF Project, og til ICNIRP. ICNIRP er en privat, tyskregistrert stiftelse som konsekvent fungerer som bremsekloss på utviklingen av relevante restriksjoner. Det skjer ved at ICNIRP og The International EMF Project forsvarer dogmet om at kun oppvarming er tilstrekkelig godt påvist virkning fra mikrobølger til at de vil anbefale det som skadekriterium.

x   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Hundrevis av fagfolk kloden rundt har advart mot 5Gs bruk av konsentrerte strålekilder og mot de høye frekvensene som skal tas i bruk, og mot økningen av svak langtidseksponering som vil følge med mer utstrakt bruk. Utsagnet demonstrerer at Statens strålevern ikke har kunnskap, og at etaten ikke tar inn over seg de mange rapporter og samlestudiene som dokumenterer at svak langtidseksponering gir vesentlig økt helserisiko.

xi   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Vi kjenner dessuten grunnteknologiene og de generelle biologiske virkninger av konsentrerte strålekilder og de høye frekvensene som skal tas i bruk (millimeterbølger), og av svak langtidseksponering. Det er gjort en rekke målinger av disse, og resultatene viser vesentlige biologiske virkninger. Teknologiene er i under standardisering og utbygging har startet uten at de er undersøkt for sine biologiske virkninger. At utbyggingen ikke er kommet langt, er ikke et argument for å vente, men for å handle. Når utbyggingen har skjedd, er det for seint.

xii   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. ICNIRPs anbefalinger gjelder bare for akutt oppvarmingsfare og ikke for andre skadekriterier, og heller ikke for langvarig, svak eksponering. ICNIRPs anbefalinger gjelder ikke for de ekstra høye frekvenser (millimeterbølger) som 5G etterhvert skal ta i bruk. De biologiske skadevirkningene av slike har blitt påvist i over 50 år, men dette er ukjent i de teknologiske miljøene i bransjen. Tone-Mette og hennes Strålevern bruker skylapper som gjør dem blinde for virkningene og for relevant kunnskap.

xiii   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Dette er en påstand som det ikke er grunn for å ha tiltro til. Det står ingen ting om aktiviteter innen feltet mikrobølget kommunikasjon eller tilsvarende bruk av ikke-ioniserende stråling i Statens stråleverns strategiplaner. Det er heller ikke avsatt personale med kompetanse på slikt. Norske lov og forskrift på området ble ved siste revisjon endret slik at slik stråling per definisjon ikke har helseskadelige virkninger. Det ville bryte med Statens stråleverns policy å sette av ressurser for å følge med på utviklingen på dette området, ettersom slik stråling per definisjon ikke kan gi helseskader.

xiv   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Det er en drøy påstand å hevde at Statens strålevern overhodet følger med. Den faller på sin egen urimelighet utfra kommentaerene som er gitt ovenfor.

xv   FEIL/MISVISENDE/IRRELEVANT. Statens strålevern bidrar i dag slett ikke til at folk skal ha en stråletrygg hverdag. Antallet personer som blir syke av AMS-smartmålere, nedgangen i frukbarhet, økningen i visse typer kreft, veksten i ME og andre utmattelseslidelser viser et annet bilde. Den veldokumenterte koplingen mellom slike symptomer og økt eksponering for elektromagnetiske felt godt under dagens grenseverdier viser at Statens strålevern og Tone-Mette ikke følger med i timen.