Hvordan sikrer DSA at inngående informasjon er sikker, at bearbeidingen har høy kvalitet, og at etatens påstander utad er velbegrunnede og at grenseverdiene er rett satt? Hvis vi har noen grenseverdier overhodet…

Det vil visst ikke DSA at vi skal få vite. For i et svarbrev nr. 2 har DSA avslått min anmodning om å få foretatt en virksomhetsrevisjon, selv om den nå støttes av mer enn 800 personer.

DSAs svarbrev, signert direktøren, Ove Harbitz, er interessant. For det ligger ved dokumentasjon som viser at DSA intet gjør og intet har gjort på dette feltet – til tross for alle advarslene som kommer fra biologer og medisinere verden over. Dette er interessant lesning: Temaet er innenfor ansvarsområdet, men er ikke en gang på dagsorden.

Jeg summerer opp saken og retter neste henvendelse til DSA via advokat. Deretter får vi se hvordan Sesong 2 vil arte seg. 

Du kan bli med på laget, du også…

1. Saken

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har som sitt samfunnsoppdrag å påse at vi vernes mot helseskader fra smartmålere, WiFi, 5G og andre kilder til «svak» ikke-ioniserende stråling. Slik stråling advarer forskere verden over mot og påviser klare og tydelige mekanismer som kan forklare betydelige deler av vår tids sykelighetsbilde. DSA mener derimot at slik eksponering er problemfri utfra de kilder de legger til grunn, og bruker heller tida på atomkraft, røntgen og solsenger.

Dette er bakgrunnen for at jeg har bedt om å få foreta en kvalitetsvurdering av DSAs interne prosesser på dette området. Folk som er proffe på slikt, trenger da å bruke et par dager i etaten, samt litt tid på etteranalysen. Standarden ISO 9001 skal legges til grunn.

Tusenvis av bedrifter aksepterer at kundene foretar slike revisjoner – til og med uanmeldt. Det er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Og det er selvsagt at det er kundene, ikke de selv, som vurderer om behovet er til stede. Det er også kundene som tar initiativ til revisjonen. Vi, befolkningen i landet, er kundene. Bestillerne er staten ved departementene.

DSA skal forresten virksomhetsrevideres av Den internasjonale atomenergikommisjonen i juni. Det har etaten forberedt seg på et helt år, framgår det av årsrapporten for 2018. Men på det andre ansvarsområdet som gjelder hverdagslivet til oss alle – eksponeringen for ikke-ioniserende stråling fra menneskeskapte elektromagnetiske felt – er DSA fortsatt avvisende:

I et brev av 30. april svarer nemlig DSA på brevet fra Advokatfirmaet Schjødt AS av 15. april. (Du får hele korrepondansen sist i bloggposten. Dette brevet finner du på side 61.) DSA svarer på ny at noen slik revisjon vil etaten ikke ha. Begrunnelsen er nå som før at DSA mener seg tilstrekkelig kontrollert – gjennom tildelingsbrev (som er den årlige beskjeden om tildelte arbeidsoppgaver og budsjett), årsrapportene som DSA selv skriver, og etatsstyringsmøter. Dessuten kontrolleres jo DSA av Riksrevisjonen.

Brevet viser at her er det noe som DSA ikke har forstått – eller som etaten forsøker å late som om den håndterer på tilfredsstillende vis. Jeg har derfor tatt for meg dokumentasjonen som er lagt ved og gjort en ganske utførlig gjennomgang for å se hva det er de egentlig har sendt oss som ønsker å få kvalitetskontrollert hvordan de arbeider med innsamling, kvalitetsvurdering og informasjon om mikrobølget stråling. Så leseren får ha meg meg unnskyldt for at teksten er lang. Til gjengjeld er den ganske interessant:

2. «Dokumentasjonen» fra DSA

Med brevet fra DSA kom kopier av tildelingsbrevet for 2018 (ikke for 2019), årsrapporten for 2018 og siste beretning fra Riksrevisjonen (for 2018). Du finner alt i i PDF-fila til denne bloggposten (se sist.)

Jeg har lett «med lys og lykte», men ikke funnet ett eneste ord om det som er vårt tema. Selvsagt heller ikke i laboratorie-akkrediteringene, som DSA også har vært vennlig nok til å legge ved. Men nettopp at ingenting står i disse papirene på i alt 44 sider, forteller en hel masse:

Tildelingsbrevet

Av tildelingsbrevet framgår at DSA mottar midler fra Sosial- og omsorgsdepartementet, og Utenriksdepartementet:

Under oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kan vi lese at «Strålevernet skal ha god oversikt over strålekilder og bruk». Men det eneste av Strålevernlovens områder som nevnes, er medisinsk bruk, «dosebidrag» (av radioaktiv stråling), og helseskader fra UV og radon. Resten dreier seg om atomsikkerhet. Den delen som vi er opptatt av og ønsker revidert, er ikke nevnt overhodet.

Under oppdrag for Klima- og miljødepartementet (KMD) finner jeg heller ikke noe om det som vi er opptatt av å få revidert. Jeg finner ikke uttrykk for noen som helst interesse fra KMDs side for hvordan husdyr og villdyr, trekkfugler, insekter, planter og skog, krypdyr og bakterier påvirkes av ikke-ioniserende stråling fra mobilmaster, radar, WiFi, smartmålere, etc.

Det fins en del studier av slikt, faktisk ganske mange. Slik påvirkning er nå på den internasjonale agenda, og forskere er dypt bekymret for den katastrofale nedgangen vi ser på insektsbestander. For den skjer også der monokultur, plantevernmidler og overdreven plenklipping ikke er aktuell forklaring, f.eks. i Junkerdalen (bloggpost 29.03.2019), og «svak» ikke-ioniserende stråling er en sterk kandidat som årsak. For vi vet faktisk ganske mye om hvordan helseskadene fra mikrobølget stråling på miljøet skjer, f. eks. ved å gi betennelser i følehorn hos insekter, ved å påvirke insekters og fuglers orienteringsevne, ved å forstyrre trærs døgnrytme. En rekke forskere uttrykker sterk bekymring for at skadevirkningene kommer til å øke kraftig med 5G på grunn av en rekke nye egenskaper som tilføres de elektromagnetiske feltene som brukes. Noen stikkord er høyere frekvenser, tettere antenneplassering og repeaterstasjoner, lavbanesatellitter, Brillouin-effekter, faseforskyvede antennerekker.

Henvendelser som forskjellige bekymrede folk har gjort om slik problematikk til Klima- og miljødepartementet forblir ubesvarte, eller besvares med at ansvaret ligger hos DSA. Men DSA gjør tydeligvis ingenting på feltet. Oppdragene fra KMD handler nemlig om mennesker, ikke dyr – i alle fall på dette området. Pengene fra KMD – nær 22 millioner – går i sin helhet til arbeid med å begrense skadevirkninger av utslipp av radioaktivitet – såkalt «atomsikkerhet», et uttrykk som vel er en slags beroligende «bellisisme», altså et vakrere, mindre belastet ord for det som skjedde i kjølvannet av Three Mile Island, Tsjernobyl og Fukushima. Der er ingen bestilling fra KMD på arbeid med skadevirkninger fra eller vern mot ikke-ioniserende stråling fra menneskeskapte kilder.

Også oppdragene for Utenriksdepartementet (UD) i tildelingsbrevet dreier seg kun om atomsikkerhet. Altså heller ingen bestilling fra UD på aktivitet innen området ikke-ioniserende stråling. Ikke engang så mye som en liten studietur er ført opp. Den kunne for eksempel ha gått til det russiske Strålevernet for ikke-ioniserende stråling, som har en stor og rik forskningstradisjon bak seg med omfattende langtidsstudier. USA, både militære og sivile forskere, hentet mye kunnskap der på 1970-tallet og seinere, og fortsatt har ingen foretatt så realistiske og langvarige langtidsstudier på befolkning og dyr som russerne gjorde ved å kalle inn alle som jobbet med radarer og andre mikrobølgesendere til årlige legekontroller, og så prøve ut hypoteser på dyr fra egne dyrestaller. Hovedtrekkene i deres resultater bekreftes stadig i nyere forskning. Der kunne nok DSA hatt en del å lære – også om de lave russiske grenseverdiene og begrunnelsen for dem.

Tildelingsbrev blir i praksis framforhandlet ved at etatene selv skriver utkast til hva de andre skal bestille fra dem. De er altså i stor grad uttrykk for hva etatene ønsker seg. Hadde DSA ønsket seg aktiviteter innen det feltet vi er opptatt av, hadde det nok kommet noen grunker til slikt. Men det fins altså ikke å spore.

Årsrapporten

I Årsrapporten for 2018 er det på samme måte: Det er fraværet av det som vi er opptatt av, som er det interessante, og som viser hva etaten selv prioriterer å være opptatt av og hvordan den tenker:

Selv når etatens oppgaver under Forurensningsloven nevnes, er det bare radioaktivitet som er nevnt, samtidig som det heter at «Videre overvåker DSA naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv.» Dette omfatter jo vitterlig ikke-ioniserende stråling fra mobiler, WiFi, AMS og 5G, men årsrapporten viser at det hele tida bare er ioniserende stråling – atomkraft og radioaktivitet – som er i fokus.

Ikke en gang under temaet hudkreft, der DSA har diverse oppgaver, er det noen antydning om interesse for radiosendere og andre mikrobølgekilder – til tross for at forskning i en årrekke har pekt på tydelig epidemiologisk sammenheng med eksponering for slike strålekilder, og til tross for at det er redegjort for mekanismer. Skulle man ta slik forskning seriøst i DSA, ville det jo oppstå kognitiv dissonans: Det ville stride mot fagtradisjonen og mot dogmene om at slike skader ikke kan forekomme. Da er soling og solarier lettere å akseptere, for her har vi jo med UV-lys, et betydelig høyere frekvensområde, å gjøre.

Årsrapporten for 2018 forteller nettopp om fagtradisjonen: Vi kan lese at etaten oppsto i 1993 ved at Statens institutt for strålehygiene og Statens atomtilsyn ble slått sammen. Det forklarer mer enn noe annet den tunge prioriteringen av atomsikkerhet og ioniserende stråling som vi fant i tildelingsbrevet: Fagmiljøer har det med å dyrke sine egne interesser og perspektiver og forsøke å gi dem evig liv. 25 år er ikke så lang tid for å skifte ut en etatskultur – med mindre man går aktivt inn for det. Fagtradisjonene DSA springer ut av, ser ganske enkelt ut til å være lite egnet til å forstå seg på «svak» ikke-ioniserende stråling og dens virkninger på ekstremt komplekse biologiske prosesser. Etatens opphav gjør det lettere å forstå at etaten overhodet kan godta, ja, til og med forsvare, den form for risiko-tenkning som preger retningslinjene fra den lukkede stiftelsen med det svulstige navnet – Den internasjonale kommisjon for vern mot ikke-ioniserende stråling – ICNIRP. Disse retningslinjene formidles jo av ICNIRPs lille «filial» i WHO – «The International EMF Project». Dette to-mannskontoret leverer påstander og vurderinger skrevet av ICNIRP-medlemmer som fórer oppunder den gamle tankegangen om at ikke-ioniserende stråling per definisjon må være ufarlig når den ikke er sterk nok til å skape varme. Dette er påstander som finner gjenklang selv om de er på kollisjonskurs med advarslene fra IARC, WHOs kreftforskningsinstitutt, og med forskerne utenfor denne kretsen.

Årsrapporten 2018 forteller således at DSA ikke gjør jobben sin, som er å overvåke hele det relevante spekteret av «naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv.» Når langt det meste av forskningsfunnene innen ikke-ioniserende stråling rapporterer skader fra eksponering under termisk nivå, holder det ikke at DSA ensidig lytter til en gjeng som sier at «funnene ikke er sikre nok til at vi syns man bør legge vekt på dem». De har gransket dem med oppvarmingsparadigmets briller på nesa, og med evalueringskriterier som utestenger alt som ikke passer inn.

Riksrevisjonens beretning

Riksrevisjonens beretning handler om økonomi. Årsregnskapet for 2018 viser at Strålevernet brukte opp ca 189 millioner kroner. Riksrevisjonen har lest gjennom årsrapporten for å se om der er vesentlige avvik mellom regnskapet og det som rapporteres, og har ingen bemerkninger. Beretningen viser dermed at Riksrevisjonen ikke har revidert DSA på noe av det som vi er interessert i.

Verken tildelingsbrev, årsrapport eller Riksrevisjonens beretning – som DSA har vært så vennlige å oversende som dokumentasjon på at etaten ikke trenger noen kvalitetsrevisjon, inneholder altså spor av kvalitetsrevisjon på det feltet vi er interessert i.

Etatsstyringsmøter

DSAs svarbrev nevner også etatsstyringsmøter. Hva er nå det for noe? Svaret finner vi HER hos Direktoratet for forvaltning og IKT:

«Et virkemiddel departementene kan benytte for å sikre at deres virksomheter arbeider brukerrettet, er å stille krav i etatsstyringen. Dette kan formuleres i tildelingsbrevene i form av mål, krav og ulike typer styringsparametere, diskuteres i etatsstyringsmøter og formidles gjennom virksomhetenes rapportering tilbake til departementene.»

Det høres jo fint ut, men hjelper bare så lite i vårt tilfelle. For utgangspunktet er tildelingsbrevene og etatens rapporter, der ingenting fins om temaet og prosessene vi ønsker kvalitetsrevidert.

3. Ren avsporing for å unngå innrømmelser

Så langt «dokumentasjonen» på 44 sider som DSA har oversendt. «Dokumentasjonen» er nærmest ren avsporing, og det vet selvsagt brevskriverne. Det er slik man forsøker å trøtte ut masekopper – ved å fóre dem med irrelevant materiale, i stedet for ganske enkelt å si det som det åpenbart er:

Det har ikke forekommet noen revisjon av rutiner for kvalitetssjekk av inngående informasjon, bearbeidingsprosessen og utgående informasjon innen området vi er interessert i: ikke-ioniserende stråling fra dagens mikrobølge-baserte kommunikasjonssystemer.

Henvisningene til alle kvalitetskontrollene som DSA er underlagt, var ganske enkelt ren bløff eller uforstand, både i dette siste og i foregående brev.

DSAs motto er «Vi jobber for deg med åpenhet, kompetanse, profesjonalitet og synlighet.» Konklusjonen må likefullt være at DSA ikke ønsker å være åpen, ikke ønsker å dokumentere sin kompetanse og profesjonalitet, og ikke ønsker å bidra til synlighet. DSA ønsker tydeligvis ikke å legge fram noe som helst materiale som gir de opplysningene som mer enn 800 personer nå ønsker, men sender over 44 sider med materiale som oversenderen selvsagt forsto var irrelevant.

4. Ingen kvalitetskontroll

Man må dermed tro at DSA slett ikke ønsker å innrømme at der ingen rutiner fins i etaten for kvalitetskontroll på dette området. Slike rutiner kunne for eksempel være at man systematisk innhentet en «second opinion» – en vurdering fra motsatt side av forskningen, eller at man stilte krav om at utvalgene som strålevernpolitikken baseres på, skal være fri for personer med bindinger til ICNIRP eller andre organisasjoner som forfekter en bestemt lære eller – formelt eller uformelt – krever at medlemmene står for et bestemt «syn». (Da må seniorrådgiver Lars Klæboe ut og det svenske strålevernets utvalgrapporter ikke tillegges vekt.)

Et kvalitetsforbedringstiltak kunne også være at DSA fremmet forslag om at ICNIRPs retningslinjer slett ikke automatisk skal være forskrift i Norge, men at ICNIRPs retningslinjer skal vurderes utfra sin kvalitet før DSA bestemmer om de skal legges til grunn. Historien bør altså reverseres: Det er Strålevernet selv som har bedt Helsedepartementet om at ICNIRPs retningslinjer skulle bli bindende forskrift. Strålevernetaten har altså selv bedt om å få oppvarmingsdogmet inn som del av norsk lovgivning og gjorde dermed seg selv til et dogme-basert sandpåstrøingsorgan med ryggdekning utenfor etaten. Dermed kan etaten forsvare seg med at den «forvalter bare en forskrift», uten krav til medisinsk kompetanse.

Dermed er det naturlig å spørre:

Hvorfor er DSA så avvisende for en kvalitetsrevisjon? Er det fordi en revisjon vil ta for mye tid? Fordi den kan sette presedens for en brukermedvirkning som man slett ikke ønsker? Fordi det vil kunne framkomme uheldige opplysninger? I så fall: Har man noe å skjule? Ønsker man å ikke bli kledd naken?

Vi ser det samme mønsteret som da EMF Consult påviste at Strålevernet feilinformerte ved å hevde at smarte strømmålere (AMS) sender langt svakere enn mobiltelefoner, mens det jo var omvendt:

Innrømmelsen måtte hales ut av Strålevernet og blir bare gitt indirekte. Da etaten måtte vedgå at den feilinformerte om strålingen fra AMS-målere, kom innrømmelsen bare som brev til EMF Consult (bloggpost 03.05.2018). Å informere utad til alle dem man hadde feilinformert, det ville ikke Strålevernet gjøre – angivelig fordi feilen ikke har noen praktisk betydning, noe som er opplagt rimelig å hevde når man legger de gjeldende «anbefalte grenseverdiene» til grunn, og en hårreisende påstand når man legger retningslinjene fra uavhengige instanser, som EUROPAEM, til grunn. Da er strålingen noen hundre til noen tusen ganger for sterk.

Det ble dermed i stedet min og andres jobb å drive folkeopplysningen Strålevernet skulle bedrevet. Mine bloggposter om denne innrømmelsen er så langt lest mer enn 300 000 ganger.

Med slik atferd levnes Strålevernet liten ære for sin informasjonsvirksomhet, åpenhet, kompetanse og ærlighet. Dersom DSA hadde hatt et produkt å selge, ville det rammes av markedsføringsloven.

Følgen av slik virksomhet er dessuten at den feilaktige påstanden om hvor svakt AMS-målerne stråler i forhold til mobiler, fortsatt står å lese overalt i nettselskapenes brosjyrer og på deres nettsider – som et hån til enhver informert leser. Der lures alle de uinformerte kundene – alle de som tror at øvrigheten kan man stole på og at kraftselskapene, som du og jeg eier gjennom kommunen – er på parti med oss når de videreformidler at strålingen er bagatellmessig og langt svakere enn en mobiltelefon. At dette rammes av markedsføringsloven, må være utvilsomt.

5. Er anbefalingen om Riksrevisjonen også en avsporing?

DSA anbefaler at jeg tar kontakt med Riksrevisjonen dersom jeg ønsker å fremme kritikk mot etaten.

Jeg har forelagt brevet fra DSA for en erfaren HMS-leder fra næringslivet, som har drevet med kvalitetetskontroll i oljebransjen i en årrekke, Bård-Rune Martinsen, Marconsult AS. Han har blant annet følgende kommentar (uttdrag av epost 7.5.2019):

«Det er fullt mulig å be Riksrevisjonen undersøke om DSA følger lover og regler og om de løser oppgavene effektivt, altså at DSA faktisk løser samfunnsoppdraget sitt. Ifølge tildelingsbrevet skal DSA “overvåke naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv” og “drive forsknings- og utviklingsvirksomhet …. på strålevernområdet”. I tillegg står det hva som skal prioriteres i årene 2018-2020. Her mangler ikke-ioniserende stråling fullstendig: Det står ingenting om WiFi, AMS, mobiler, o.l.

Kanskje noen burde varsle (tipse) Riksrevisjonen om mangel på fokus i DSA på aktuelle samfunnsendringer/teknologiske utfordringer/helseproblemer/mangel på helhetsvurderinger (bekymringsmelding)? For hvordan kan befolkningen føle trygghet for ikke-ioniserende stråling når dette ikke prioriteres og det kan mistenkes at det ikke er ressurser til overvåking?

Det er interessant at DSAs sjef, Ole Harbitz, selv er saksbehandler på saken og at saken ikke dyttes ned i organisasjonen. De har kanskje ikke ressurser på feltet ikke-ioniserende stråling?

Ole Harbitz burde forøvrig holde seg til saken i brevet og ikke belemre advokaten med usakligheter. Det burde være lett å skjønne at enkeltpersoners navn blir med i debatten når etatens medarbeidere fremstår med sine egne navn i den offentlige debatten. Hvis han er bekymret for sine medarbeidere (eller hvis deres navn er uvesentlig), burde kanskje kommunikasjon i det offentlige rom fra DSA ikke legges ut med saksbehandlers navn? Det er kanskje ryddigere og lettere å forholde seg til for alle parter?

Det er viktig å være klar over at aksjeselskaper er vante med å bli reviderte av sine kunder på områder som går langt utover hva Riksrevisjonen har mandat til. På slike områder er ikke Riksrevisjonen rette instans å henvende seg til for å få revisjonstilgang til DSA. Det vil i stedet kunne føre til en avsporing.

Jeg ville skrevet nok en gang til DSA og forklart at DSA har misforstått: Det du ønsker, er jo revisjon av den ikke-ioniserende virksomheten for å se hvordan denne står seg i forhold til en internasjonal standard som tusenvis av andre virksomheter har sertifisert seg til (ISO 9001). Dette er en revisjon som ikke er blitt gjort i DSA og som er utenfor Riksrevisjonens oppdrag. DSA må derfor ta stilling til dette på selvstendig grunnlag, og deretter stå til ansvar for sin beslutning.»

6. Ny henvendelse til DSA

På bakgrunn av rådene fra Martinsen og fra advokaten, forsøker jeg meg med nok en henvendelse for å peke på at

1. Området som ønskes revidert, faller innenfor DSAs ansvarsområde slik det går fram av tildelingsbrev og av lovgivning, men ikke utfra hva som beskrives av aktiviteter.
2. Området synes ikke å være revidert tidligere.
3. Det synes utfra ovenstående å være behov for en slik revisjon.
4. Den ønskede kvalitetsrevisjonen er fortsatt ønsket.
5. Revisjonen vil foregå i henhold til ISO 9001-standarden, og vil bestå i at to kvalifiserte revisorer og en jurist vil foreta utspørringer i DSAs lokaler over to dager, og deretter utarbeide sin rapport.

Som tidligere nevnt, vil DSA få anledning til å kommentere rapporten før den publiseres. Rapporten vil så bli gjort fritt tilgjengelig.

Bli med på Sesong 2!

Vi er nå over 800 personer som ønsker en kvalitetsrevisjon av Strålevernet.

Heng deg på du også, så blir vi enda fler! Det gjør du ved å tegne deg for et lite bidrag til finansieringen. Beløp blir innkalt etterhvert som det påløper kostnader til revisjonsarbeidet. Innbetalingene går til en konto som disponeres og kontrolleres av en pensjonert bankmann. Regnskapet vil være åpent tilgjengelig. Jeg foreslår at du tegner deg for kr. 200. Per i dag har det tegnet seg 815.

Epost-adresser og navn vil bli behandlet konfidensielt.

Vår advokat er nå i ferd med å utarbeide brevet til DSA. Så får vi se hvordan det går i Sesong 2 Episode 1.

 

Einar Flydal, den 26. juni 2019

Forrige episode sto 26. april. Bloggposter og all korrespondanse, med vedlegg, i alt over 100 sider, finner du her: Bloggposter og korrespondanse EF-DSA-virksomhetsrevisjon per 26062019 Nyeste saker står sist.