«Da Fanden ville at intet skulle skje…

Mephisto, Göethes versjon av Djevelen (1895)

…nedsatte han den første komité.»

Slik heter det seg i alle fall. Men det er også slik at når man nedsetter komiteer og utvalg, bestemmer man gjerne konklusjonen ved valget av deltakere og hvordan man formulerer oppgaven.

Det er nettopp dette Nkom nå sørger for når det gjelder undersøkelse av risikoen for helse- og miljøskader som vil komme av av at Telenors kundemasse skal flyttes over fra det gamle kobbernettet til trådløse teknologier:

Nkom ba i høst om innspill til planene om hvordan denne migrasjonen fra kobbertrådene til andre løsninger skulle foregå. Nkoms rolle er å sørge for at folk ikke blir stående uten netttilgang og at konkurransen ikke forstyrres. Men nærmere 100 innsendere var opptatt av helse- og miljøsiden dersom kundene ble flyttet over til trådløse løsninger, for det vil jo være Telenors hovedtilbud.

Stadig flere politikere er nå klar over er at mikrobølget radio gir helse- og miljøskader, og skader mer jo mer vi får av det i våre omgivelser – hva enten det heter 3G, 4G, 5G eller WiFi. I all hovedsak er også nyere versjoner mer biologisk skadelige enn gamle, selv når de stråler svakere. Men det ser man bare ikke av de utredningene som man setter sin lit til hos DSA – vårt statlige strålevern. Og det er DSA som har forvaltningsansvaret.

De utredningene som DSA legger til grunn, baserer seg på radiofysikeres og strålehygienikeres foreldede tenkning. Det er den vi finner igjen i lærebøkene deres og i grenseverdiene. Den forteller at det ikke kan være noen som helst helse- og miljøproblemer med trådløst, så lenge ikke det skjer oppvarming av kroppsvev. Majoriteten av forskningen må derfor være feil, for den kommer jo til andre resultater: Den finner jo skader, slik du ser her, uansett hvilket skadeområde man undersøker:

Grafen baserer seg på forskning publisert i Medline siden 1990. Tall jeg nylig fikk fra Steve Weller, forsker ved ORSAA-databasen, viser liknende funn.

Her om dagen gikk Weller ut men en ren bannbulle, der han advarer mot slike påstander som DSA setter sin lit til. Tittelen er klar og tydelig: “False claims of safety and reckless abandonment of the precautionary principle”. («Falske påstander om sikkerhet og skruppelløs forkastelse av føre-var-prinsippet», BRHP 16.12.2020.) Det er DSAs hovedkilde, ICNIRP, og det australske motstykket til DSA, ARPANSA, som er skyteskiven:

«Det fins ingen tegn på at ARPANSA eller ICNIRP har utført noen renhårige risikovurderinger. Helserisiko for slikt som kreft, neurodegenerasjon, hjerte- og karsykdommer, infertilitet, atferdsmessige og utviklingsmessige problemer – for å nevne noen, er ikke engang gitt omtale. Mange av disse nevnte helserisikoene er blitt påvist i forskning på radiofrekvent elektromagnetisk stråling ved eksponeringsnivåer godt under de grenser som myndighetene for tida tillater.»

DSAs kilder kommer med påstander og bruker kilder som strider mot biofysikernes kunnskap. Heller ikke består de den viktigste testen: nemlig om de kan brukes til å forstå dagens skadebilde. Også der kommer de til kort. Disse kildene gjør en blind for skadevirkningene og fører til utbygging av trådløst forbi biologiens og økologiens tåleevne, hva enten det gjelder mennesker, insekter eller ozonlaget, slik vi pekte på i innspillet vi sendte til Nkom (her illustrert med en graf fra Solveig Silverin, sjekk bloggpost 04.12.2020 for flere referanser).

I vårt innspill etterlyste vi derfor at helse- og miljøsiden ved migrasjonen fra kobber til andre teknologier måtte utredes – og da av et uavhengig, nøytralt og balansert utvalg. For det må til dersom man tar temaet alvorlig.

Hva valgte Nkom da? Jo, i går, 17.12., kom beskjeden om at Nkom skal se på saken sammen med DSA og bransjen! 

Stikk den! Det er jo et kolumbi egg! Man utreder saken, men sørger for at konklusjonen passer til de planer Nkom forvalter og til det som passer bransjen!

Bransjen henviser alltid til at den følger Strålevernet, altså DSA. Og derfra heter det jo: – Videre utbygging av trådløs kommunikasjon er greit. Temaet er egentlig ferdigforsket, og ingen grunn til bekymring er funnet. For dette er den nye melodien fra ICNIRPs leder, psykologen Rodney Croft, og Lars Klæboe, DSA, har alt begynt å gjenta det. (Man ser man taper på sak, og skal nå i stedet satse på å skape tillit, kan det virke som.)

Mens land, regioner, byer og steder rundt i verden vedtar full stans inntil videre fordi forskningen mangler eller viser grunn til bekymring, og paneldebatter avholdes der mistilliten mot ICNIRP er tilnærmet unison, tilhører DSA de flinkeste guttene i ICNIRP-klassen. Det skal derfor bli spennende å se om Nkom, DSA og næringen vil trekke inn fagkompetanse som ikke tilhører dette miljøet. Ellers kan man jo like gjerne la DSA skrive konklusjonen ferdig før det første møtet holdes.

Det er på høy tid med et nytt og annerledes ICNIRP, en ny referanse som tar utgangspunkt i en mer relevant forståelse av biologien. Dette er heldigvis en erkjennelse som sprer seg i EU-landene, blant politikere såvel som blant miljøvernere og helsepersonell. Og det er ganske enkelt en nødvendighet for helse og miljø.

At der fins faglig strid om detaljer i årsakforklaringene, er intet motargument. Slik strid fins alltid i forskningen. Og det er ingen unnskyldning fra å handle når man ser rimelig klart hva som virker.

 

Einar Flydal, den 18. desember 2020

PDF-versjon: EFlydal 20201218 Da Fanden ville at intet skulle skje