Noen syns det er lenge å vente på dommen i Halden-saken om AMS-målere. Saken gikk for lagmannsretten i Borgarting den 5. til 9. september, og frist for avsigelse er to måneder. Men de bør glede seg over at vi har et rettsvesen som ikke lar det gå år inn og år ut før saker kommer til doms:
Her får du et intervju med den amerikanske advokaten Hunter Lundy som representerer en mengde saksøkere i to saker der det hevdes at saksøkerne fikk hjernekreft av mobilbruken. Lundy håper på at disse sakene nå omsider – etter 21 år i rettssystemet – skal komme til doms. En rekke av saksøkerne er døde underveis.
Her er det mye interessant å plukke opp:
Artikkelen gir et innblikk i et dårlig fungerende rettsvesen – der saker kan hales ut i det uendelige. Det er jo tankevekkende i og med at USA er så dominerende innen utviklingen av både teknologi og medisin og setter standardene for så mange andre land: Eventuelle skadevirkninger behøver ikke å få gjennomslag i USAs rettssystem før mange tiår etter at produktene er tatt i bruk. Dette kommer på toppen av USAs direktorater for ulike typer sertifiseringer – strålevern, mat- og medisinsikkerhet, m.m. – stadig blir funnet å være «kooptert» eller «erobret» av de krefter det skal styre, og derfor godkjenner produkter eller setter grenseverdier som først og fremst ivaretar næringslivets interesser, og ikke folkehelsen.
Interessant er også gjennomgangen av hva som bevises i saken. Dersom disse rettsakene vinner fram, vil det ha ringvirkninger ikke bare i USA. Kanskje nærmer vi oss det punktet da stat etter stat må akseptere at i likhet med andre ressurser vi tar i bruk, er heller ikke radiobølger en ressurs vi kan ta i bruk i ubegrensede mengder uten at det får vesentlige skadevirkninger, og at tålegrensene ligger lavere enn radioingeniørene forestilte seg.
Artikkelen som følger er skrevet av Michael Nevradakis, journalist og forsker som holder til i Athen. Den ble publisert av The Defender den 23. september 2022, nettstedet til Children’s Health Defense, en organisasjon ledet av Robert F. Kennedy jr.
Så kan vi spørre oss: «Kommer sannhetens øyeblikk nå snart til mobilbransjen?» Som det heter i artikkelen:
«Sigarett-industrien tapte aldri en sak på 30 år. Men da plystreren dr. Jeffrey Wigand avslørte at bransjen trikset med nikotinen for å gjøre 13-åringer avhengige, endret hele klimaet seg.»
Einar Flydal, den 5. oktober 2022
PDF-versjon av hele bloggposten: EFlydal-20221005-USAs-fossile-rettsvesen-Saker-om-mobiler-kommer-for-retten-etter-21-ar.pdf
Etter 21 års utsettelser vurderer omsider en dommer bevisene for at mobiler ga saksøkerne hjernekreft
Av Michael Nevradakis, Ph.D.
Først publisert I The Defender den 23. september 2022, oversatt av Einar Flydal.
Denne måneden [september 2022] skal en dommer avholde en høring der man gjennomgår bevis i et søksmål som ble anlagt i 2011 av en gruppe personer som utviklet kreft, angivelig som resultat av stråling fra mobiltelefonene sine. Avhengig av hva dommeren avgjør, kan søksmålet endelig bli behandlet i en en rettssak med jury.
Høringen av bevisene i saken Murray mot Motorola begynte 12. september i Høyesterett i District of Columbia, dvs. i Washington DC, og vil fortsette til 30. september. Ekspertvitneforklaringer vil bli gitt under høringene før saken i neste omgang går for en jury.
En parallell sak som kan ha konsekvenser for denne saken, går for en føderal domstol i Louisiana. Det er et liknende søksmål anlagt av enken etter en mann som døde av en aggressiv form for hjernekreft som angivelig var forårsaket av strålingen fra mobiltelefon. Også den er på vei til å bli rettssak.
Saken i Washington DC fortsetter uten at saksøkerne kan fremlegge noen vesentlig type bevis som knytter ansvaret til de saksøkte. Men disse bevisene vil bli lagt fram i Louisiana-saken.
I et eksklusivt intervju med The Defender diskuterte Hunter Lundy, en advokat som representerer saksøkerne i begge sakene, bevisene og ekspertvitneforklaringene og den betydningen domsavgjørelser i denne saken komme til å få.
Washington DC-saken: søksmål anlagt i 2001 førte omsider med en jury
I 2001 og 2002 gikk seks personer, blant annet Michael Patrick Murray, til sak mot telekombransjen. De seks saksøkerne hadde utviklet hjernesvulster innenfor området der de holdt mobiltelefonene sine [til hodet]. Ytterligere saksøkere sluttet seg til saken i 2010, i 2011 og deretter. I følge Lundy er antallet saksøkere nå over 80.
De tiltalte er nærmest som en slags Hvem er hvem? blant de store telekomselskapene, og omfatter AT&T, Bell Atlantic, Bell South, Motorola, Nokia, Qualcomm, Samsung, Sanyo, Sony, Sprint, T-Mobile, Verizon og mange andre selskaper.
Søksmålet trekker også inn Federal Communications Commission, [FCC, som er USAs NKOM] og Cellular Telecommunications Industry Association (CITA), en lobbygruppe for bransjen.
Etter 21 år og flere utsettelser er mange av saksøkerne nå døde.
Til tross for anstrengelser fra de saksøktes side for å få søksmålet avvist eller flyttet til en føderal domstol i Maryland, ble saken først henvist fra tingretten i Washington DC til høyesterett – og der ble klagene avvist i 2007, før de ble delvis hensyntatt i 2009 av appellretten i Washington DC.
Saken fortsatte så å kravle seg fram gjennom domstolene, og bevisavhørene begynte omsider i år.
Lundy forklarte meg avgjørende detaljer knyttet til søksmålet, og uttalte at saksøkerne påstand er at «strålingen … mikrobølgestrålingen som kom ut av mobiltelefonene, økte risikoen for at den enkelte person skulle få hjernesvulst.»
Saksøkerne hevdet videre at «da disse [mobiltelefonene] ble lagt ut på markedet, visste mobiltelefonbransjen, produsentene og nettselskapene at de hadde farer, uten at de advarte folk mot dem,» sa Lundy.
Lundy sa imidlertid at saken først og fremst gjelder gliomer – svulster som påvirker hjernen. Ifølge Lundy fins det «… flere typer gliomer … den oftest forekommende er glioblastom,» en type ondartet gliom.
Andre svulster, som akustisk nevrom, er godartede, fortalte Lundy til The Defender, men de dannes på en av hjernens nerver inne i hodet og vokser uten at ofrene deres er klar over det. Til slutt fører veksten til hørselstap, og fjerning av svulsten fører til varig hjerneskade.
De fleste slike tilfeller ender med døden, fortalte Lundy. Med glioblastom, for eksempel, varierer diagnosene fra å ha tre til fire måneder igjen å leve – til høyst fem år.
Om saksøkerne i Washington DC-saken sa Lundy: «Mange av dem har dødd underveis, og mange av sakene gjelder personer som var i ferd med å dø da sakene ble anlagt. I andre tilfeller var det enkene eller familiemedlemmene som anla saken.»
«Det er dette striden handler [om] … dette er vår sak i et nøtteskall,» forklarte Lundy.
Selv om saksøkerne var fra forskjellige deler av USA, ble de første søksmålene anlagt i District of Columbia «på grunn av ideen om at lobbyinstitusjonene i den trådløse industrien [er] lokalisert i Washington DC». Senere ble de slått sammen til den nåværende saken, sa Lundy.
I 2013 ble det, ifølge Lundy, avholdt en såkalt Frye-høring der saksøkernes ekspertvitner ble vurdert utfra at de må «innfri en viss standard for å kunne vitne foran en jury.»
«Man måtte vise at Frye-standarden ble oppfylt, det innebærer å bevise at metodikken som brukes av eksperten … er generelt akseptert av det vitenskapelige miljøet,» fortalte Lundy.
I perioden mellom 2013 og 2015 ble de fem ekspertene som saksøkerne hadde meldt inn, godkjent ut fra Frye-standarden, og det ble avholdt et rettsmøte, sa Lundy. Imidlertid klarte de saksøkte, etter en anke, å få saken omgjort og få endret de kravene som saksøkernes eksperter skulle evaluert etter, til Daubert-standarden [som er et annet sett med krav som kan brukes til å utelukke et ekspertvitne].
Louisiana-saken gjør det mulig å føre flere ekspertvitner
Den beslektede saken Walker mot Motorola m.fl., som ble anlagt for tingretten for Vest-Louisiana, kan gi saksøkere mulighet til å legge fram ekspertvitnemål som ble utestengt fra saken i Washington DC. Robert F. Kennedy jr., styreleder for organisasjonen Children’s Health Defense, er medadvokat i denne saken. Ifølge Lundy har dette søksmålet muligheter for raskt å komme for retten.
«Vi ønsker bare å få en sak for retten ett eller annet sted før saken i Washington D.C. kommer opp, … vi trenger en dom før tingene utvikler seg videre,» sa Lundy til The Defender.
Med henvisning til saken i Washington D.C. fortalte Lundy:
«Vi har ennå ikke fått anledning til å legge fram … dokumenter som påviser ansvar, dokumenter som drøfter produktutviklingen, kommunikasjonen mellom [de ansvarlige for] risikohåndtering og andre.
Så jeg tror at hvis vi seirer i Louisiana, vil mye bli avklart. Da blir spillet et ganske annet.»
I Louisiana-saken har familien til pastoren Frank Aaron Walker saksøkt telekombransjen og lagt ned påstand om at pastorens død av en aggressiv type hjernekreft skyldtes mobiltelefonstråling, og at bransjen har kjent til helserisikoen i flere tiår.
Ifølge søksmålet «tilbakeholdt telekombransjen troverdige bekymringer om mobiltelefonenes sikkerhet og har konspirert for å skjule eller endre resultater i risikostudier for å gjøre dem mer ‘markedsvennlige’».
Walker var «bruker av mobiltelefonprodukter i 25 år», hevdes det i stevningen, før han døde den 31. desember 2020, 49 år gammel, etter «en to år lang kamp mot glioblastom, en kamp som blant annet innebar omfattende stråling, kjemoterapi og kirurgi».
I løpet av denne toårsperioden opplevde Walker alvorlige symptomer, inkludert «anfall, synsforstyrrelser, kraftig utmattelse, migrene, lysfølsomhet, hukommelsessvikt, psykisk og følelsesmessig stress, angst og depresjon,» hevdes det i stevningen.
I likhet med saken i Washington DC, har de saksøkte i Louisiana-søksmålet tatt med flere store aktører i telekommunikasjonsindustrien i stevningen, så som AT&T, Cricket Communications, CITA, Motorola, Telecommunications Industry Association og ZTE.
I en pressemelding som ble sendt ut etter at søksmålet ble anlagt i 2021, slo Lundy fast:
«I generasjoner har telekombransjen kjempet mot publiseringen av vitenskapelige studier og informasjon om sammenhenger mellom bruk av mobiltelefon og hjernesvulster. Bransjen manipulerte forskningen til skade for forbrukerne.
Med dette søksmålet håper Mr. Walkers familie å bidra til å avsløre telekomindustriens hemmeligheter og holde dem ansvarlige for skader som er påført forbrukere.»
I den samme pressemeldingen påsto Lundy at telekommunikasjonsindustrien «nedtonet, undervurderte og/eller ikke opplyste om helsefarene og risikoen forbundet med mobiltelefoner».
Pressemeldingen siterte også Walkers enke, April Marie Walker:
«Frank mistet aldri sin tro eller sitt humør under sin kamp mot kreften, men han led fryktelig. Vår families håp er nå at vi kan tvinge telekombransjen til å la forbrukere ta informerte valg om produktene de kjøper.
Hvis telekombransjen visste at det er farlig å holde en mobiltelefon inntil hodet, burde publikum ha fått denne informasjonen.»
I en kommentar om den videre betydningen av denne saken, sa Lundy:
«Det er nødvendig at sannheten kommer fram. Jeg mener ganske enkelt at alle bør stilles til ansvar. Vi har ikke fått lov til å kartlegge ansvarsforhold. Vi har kartlagt hva vitenskapen sier og lagt fram bevis fra forskningen. Men vi har ennå ikke fått legge fram dokumentene fra bransjen selv. Jeg tror vi vil være i stand til … å dokumentere ansvar og skyld her i føderaldomstolen i Louisiana, bare vi kommer i gang.»
«Bransjen skjulte studier som knytter mobiltelefonbruk til hjerne- og DNA-skade», hevder saksøkerne
Louisiana-søksmålet siterer også et betydelig antall vitenskapelige studier og tiltak som er utført i bransjen siden 1980-tallet, «herunder avskjedigelser, avbrutt finansiering og nedrakking av forskere som oppdaget negative virkninger knyttet til mobilbruk.»
I søksmålet heter det:
«På alle de tidspunkt som er nevnt her, var de tiltalte kjent med en rekke studier og eksperimenter som påviste helsefarene ved radiofrekvent (RF-)stråling fra helt tilbake til slutten av 1940-tallet og framover til i dag, men tiltalte har konsekvent hevdet overfor allmennheten at mobiltelefoner er absolutt sikre.»
Søksmålet hevder videre at «vitenskapelig og medisinsk forskning, publisert i fagfellevurdert litteratur, har påvist sammenheng mellom biologiske virkninger og eksponering for RF-stråling innenfor radiofrekvensbåndet fra 300 megahertz til 2,4 gigahertz,» og bemerker at slike fagfellevurderte tidsskrifter vanligvis ikke leses av allmennheten.
Retningslinjer for eksponering fra stråling ble vedtatt av American National Standards Institute (ANSI). De kom først på 1960-tallet og ble deretter endret på 1980- og 1990-tallet. De «gjorde unntak for mobiltelefoner», heter det i søksmålet, fordi «mobiltelefonbransjen manipulerte forskningen og presset medlemmer fra ANSIs Komité for sikkerhet til å unnta mobiltelefoner fra regulering og krav til å overholde [de angitte grenseverdiene].»
Men etter hvert som bekymringen over strålingen fra mobiltelefoner vokste på 1990-tallet innen forskningen og blant folk flest, «påtok tiltalte seg, under stor virak i mediene, enkeltvis og gjennom sine bransjeforeninger … å finansiere vitenskapelige studier for å bevise at mobiltelefoner var sikre,» noe som førte til opprettelsen av Den vitenskapelige rådgivningsgruppen (Scientific Advisory Group) i 1993.
Deretter hyret bransjeforeningene CTIA og Telecommunications Industry Association en ekspert, dr. George Carlo, til å lede Den vitenskapelige rådgivningsgruppen og forske på mobiltelefonstråling. Men, som det heter i søksmålet:
«Da denne bransjefinansierte forskningen ikke klarte å bekrefte bransjens påstander om at det var trygt, men faktisk la fram nye bevis som støttet bekymringene om helsevirkningene, svarte næringen med å avbryte forskningsfinansieringen og rakke ned offentlig på dr. Carlo, samt underkommunisere og bagatellisere resultatene av hans studier.»
Ikke desto mindre fulgte det en rekke andre vitenskapelige studier som trakk i tvil bransjens påstander om sikkerheten ved deres mobilutstyr. Disse studiene er referert i søksmålet og omfatter:
- En studie fra University of Washington fra 1995 utført på rotter som ble utsatt for «stråling som ligner den type stråling som sendes ut fra antennen til en mobiltelefon», fant at strålingen forårsaket skade på DNA. Denne bransjefinansierte forskningsstudien hadde som mål å motbevise slike funn, men bekreftet dem i stedet, noe som førte til at bransjen nektet resultatene å bli publisert.
- En annen vitenskapsmann som senere gjentok forsøket og fant samme DNA-skader som ble funnet av forskningen ved University of Washington, fikk funnene sine «undertrykt» av bransjen, som også truet ham med å trekke finansieringen.
- En studie fra 1996 av luftforsvarspersonell fant at de som ble utsatt for RF-stråling hadde en «risiko for hjernesvulster som var 1,39 ganger høyere … sammenlignet med de som ikke ble eksponert.»
- En studie fra 2000 fra Sveriges Örebro medisinske senter «fant at risikoen for at svulster utvikler seg på samme side av hodet som mobiltelefonbrukere holder mobiltelefonene sine, er betydelig høyere enn den er for den andre siden.»
- I 2000 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en tiårig flernasjonal forskningsstudie, «The Interphone Study«, og fant til slutt at «bruk av mobiltelefoner i en periode på 10 år eller mer kan øke risikoen for glioblastomer med 40 % hos voksne» og at «svulster mest sannsynlig oppstår på den siden av hodet som brukes mest til å ringe».
- En svensk studie fra 2002 fant at «risikoen for å utvikle hjernesvulster fra førstegenerasjons mobiltelefoner … var så mye som 80 % større enn for dem som ikke brukte mobiltelefoner.»
- En annen svensk studie, publisert i 2003 i Environmental Health Perspectives, et tidsskrift fra USA Nasjonale institutt for miljøhelsevitenskap (National Institute of Environmental Health Sciences), som igjen ligger under vingene til USAs Departement for helse- og velferdstjenester (Department of Health and Human Services), «fant at elektromagnetiske felt (EMF) som sendes ut av visse mobiltelefoner skadet nevroner i hjernen til rotter.»
- En fireårig studie utført av REFLEX, et prosjekt med finansiering fra EU, fant i 2004 at «radiobølger fra mobiltelefoner skader DNA og andre celler i kroppen, og at skaden gikk videre til neste generasjon celler».
Søksmålet legger til at «muterte celler anses som en mulig årsak til kreft», og at strålingsnivåene som ble testet i REFLEX-studien var innenfor det området som ble brukt av de fleste mobiltelefoner på den tida. Studien «rådet folk til å bruke fasttelefoner i stedet for mobiltelefoner når det er mulig.»
- En studie fra 2005 «rapporterte at bruk av mobiltelefon i landlige områder kan føre til utvikling av hjernesvulster». Ettersom det er lengre mellom mobiltelefonmastene på landsbygda, har mobiltelefon-enheter en tendens til å bruke høyere wattstyrke for å oppnå tilfredsstillende dekning av mobilsignalene.
- En metaanalyse av 465 vitenskapelige studier som omhandler forholdet mellom mobiltelefonstråling og kreft, ble publisert i 2009 i Journal of Clinical Oncology. Den «viste en signifikant positiv sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og kreft» og «slo fast at sammenhengen økte med bruk av mobiltelefon og lang tid».
- En høring som ble holdt i 2009 av USAs Senatkomité for bevilgninger og Underkomiteen for arbeidskraft, helse- og velferdstjenester og utdanning og med de behørige direktorater, inneholdt vitneforklaringer fra en etterforsker som var involvert i Interphone-studien, og forklaringen ble publisert i American Journal of Epidemiology.
Ifølge denne eksperten «fant man en forhøyet risiko for spyttkjertelsvulster blant personer som brukte mobiltelefoner i mer enn 10 år, spesielt når telefonen vanligvis ble holdt på samme side av hodet der svulsten ble funnet, og når bruken var relativt tung.»
- I 2011 erklærte WHOs internasjonale byrå for kreftforskning (IARC) «RF-strålingen som sendes ut fra mobiltelefoner for å være ‘mulig kreftfremkallende for mennesker’».
- I perioden siden IARCs erklæring fra 2011 har det, fortsatt ifølge søksmålet, «i tillegg blitt publisert mer enn 1000 vitenskapelige studier i fagfellevurdert litteratur som ytterligere støtter årsakssammenhengen mellom mobiltelefonstråling, hjernesvulster og helsevirkninger.»
I søksmålet heter det at «en rekke eksperter har analysert denne nye informasjonen og konkludert med at mobiltelefonstråling bør klassifiseres som et ‘sannsynlig kreftfremkallende stoff på mennesker’«.
Disse etterfølgende studiene omfatter blant annet:
- En studie fra 2015 fra Jacobs University i Tyskland, som fant (og gjenskapte resultatene til en tysk studie fra 2010) at «svake mobiltelefonsignaler kan fremme veksten av svulster i mus,» ved «strålingsnivåer som ikke forårsaker oppvarming og er godt under gjeldende sikkerhetsstandarder.»
- En studie fra 2016 under U.S. National Toxicology Program, som fant at «hannrotter utsatt for mobiltelefonstråling utviklet høyere forekomst av kreft» og at det også ble «forårsaket DNA-brudd i hannrottenes hjerner».
Louisiana-søksmålet siterer 13 eksempler på telekombransjens tiltak for i det stille å redusere RF-eksponering fra mobiltelefoni-utstyr. Slike tiltak kan dateres så langt tilbake som 1991.
Lundy bemerket at i Washington D.C.-saken var det ekspertvitner fra Europa, herunder epidemiologer og cellebiologer fra land som Østerrike, Hellas og Slovakia, som i utgangspunktet var de som var mest villige til å stå fram med vitneforklaringer, men legger til at «nå er også amerikanske forskere om bord».
Lundy: «Sannheten kommer til å komme fram»
Lundy sa at han er frustrert over det langsomme tempoet som den rettslige prosessen holder:
«Det er svært skuffende at fru Justitias vektsskåler beveger seg så sakte. Og, som du vet, noen ganger oppnås det ingen rettferdighet.
Men sannheten kommer til å komme fram. Den kommer ut nå. Jeg mener, noen ganger kommer [den] ikke alltid fram på det tidspunktet vi ønsker den skal komme fram, men den vil komme fram.»
Lundy viste til den lange historien med søksmål mot tobakksbransjen som et eksempel på dette, og sa:
«Sigarettindustrien tapte aldri en sak på 30 år eller så. Men da [tobakksindustriens varsler] dr. Jeffrey Wigand avslørte at de faktisk manipulerte nikotinen for å gjøre 13-åringer avhengige, da mener jeg hele klimaet endret seg.»
I følge Lundy er sannferdig informasjon om helsefaren ved bruk av mobiltelefoner av spesiell betydning med tanke på barns helse. For Lundy handler både Washington DC- og Louisiana-sakene og deres utfall, sett i et større perspektiv, om «å opplyse folk».
Michael Nevradakis, Ph.D., er en uavhengig journalist og forsker med base I Athen, Hellas.