Når myndigheter og politikere skal endre kurs, gjelder det alltid å få det til å se ut som om de ikke gjør noen innrømmelser, men alltid har ment det de skal mene heretter. Kan en slik forsiktig kursendring være i sin spede begynnelse i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)? 

I en kommentar til avisa Nordhordlands store reportasje om “stråleflyktninger” er nemlig Lars Klæboe, fhv. forsker, nå en slags informasjonssjef i DSA, ganske forsiktig. Han avviser ikke, men sår i stedet bare tvil.

Er dette bare taktikk, eller uttrykk for at den bastante avvisningen ikke er holdbar?

Denne store artikkelen i avisa Nordhordland (betalingsmur, krever aID) gir et godt og realistisk bilde av situasjonen for mange mennesker i Norge. To personer beskriver i detalj hvordan de har forlatt sine bosteder og yrker og innrettet livene sine for å holde seg brukbart friske etter store helseplager de langsomt forsto skyldtes kunstig skapte elektromagnetiske felt fra kilder som strømnett og trafoer og trådløst utstyr.

Slike reportasjer dukker opp med ujevne mellomrom i lokalpressa, og stadig nye journalister setter seg langt nok inn i saken til forstå at “her er det noe”. Antallet rammede av slike diffuse helseplager er på stigende kurs, mens helsemyndighetene og DSA holder stø kurs mot stadig mer eksponering for slike kilder – som en supertanker ute av stand til å bevege på roret.

Jeg aner likevel en noe større forsiktighet i kommentarene fra DSAs Lars Klæboe enn den han tidligere har hatt i sine påstander om at el-overfølsomhet og andre helseplager skyldes innbilning og at slik “svak” elektromagnetisk stråling ikke kan gi helsemessige skader:

I stedet for å hevde noe slikt, sår Klæboe bare tvil om kildene gjennom helt generelle uttalelser om at man må undersøke forskningsresultater nøye og ikke ta dårlig forskning for god fisk – noe som er selvsagt.

Betyr slike uttalelser at DSA forbereder en langsom retrett, eller at han selv har kommet i tvil og egen skråsikkerhet? Kanskje, men kanskje slett ikke:

Det har nemlig vært standard taktikk fra bransjen både med hensyn til skadevirkningene fra tobakk, asbest, PCB, KFK og farlige medisiner å ikke hevde at skadefunnene er feil, men i stedet så tvil om dem uten å avvise dem bastant – selv når bevisene tårner seg opp – slik de nå gjør. Det får folk til å tro at man avviser, samtidig som man holder ryggen fri. Som embetsmann i DSA er Klæboe dessuten forpliktet til å forsvare forvaltningens politiske kurs, som er å være lojal med WHO, EU og NATO, som i denne saken er ganske på linje ved å basere seg på kunnskap som er utgått på dato. Det må de jo for å legitimere kursen de holder.

I artikkelen får dessuten Klæboe troverdighet ved at det vises til at han har en doktorgrad i medisin på skadevirkninger fra mobiltelefoni. Det er å tillegge Klæboe en troverdighet som doktorgraden slett ikke gir ham:

Klæboes utdanning er innen generell biologi, med statistikk brukt på biologiske fag som spesiale. Hans doktorgrad består av medforfatterskap på tre artikler der hans rolle er statistisk analyse. Den sier derfor ingenting som helst om kvalifikasjoner til å forstå forutsetningene for innsamlingen av tallmaterialet. Og forutsetningene er – i alle de tre artiklene som utgjør hans doktorgrad – at det gir mening å måle strålekilder enkeltvis, og å måle den gjennomsnittsstyrke over 30 minutter som de treffer med (altså eksponeringen), for å finne fram til en terskel som angir hva som er helsefarlig eller ikke.

Den forutsetningen er feil og forskere har visst at den er høyst mangelfull i en del tiår: Andre egenskaper – så som pulsfrekvenser, variasjoner i frekvenser, samspill mellom flere strålekilder og med en rekke andre miljøfaktorer – har for lengst vist seg å ha sterke virkninger på biologien også når strålingen er svært svak.

Tanken om at det er nok å måle styrken og at terskelen går ved oppvarmingsskader, legges like fullt til grunn for Strålevernets vurderinger og de utredninger som Strålevernet baserer seg på.

Fordi WHOs lille tomannskontor for å spre strålevern fortsetter og legge denne antakelsen til grunn og bare benytter seg av rådgivere som også gjør det (av ukyndighet eller fordi det er tjenlig for bransjen?), blir grenseverdiene satt til nivåer som er åpenbart for høyt.

DSA anbefaler derfor eksponeringsgrenser som er i størrelsesorden 1 million ganger sterkere enn hva forskere som er uavhengige av bransjen anbefaler som maksimalgrense.

Skadene som omtales i avisa Nordhordlands for øvrig utmerkede reportasje, er bare de akutte helseplagene. I virkelighetens verden har vi dessuten å gjøre med langtidsskader fra slik stråling. For befolkningen som helhet er det antakelig et betydelig større problem. En rekke faglig solide og likevel godt leselige bøker og forskningsartikler er blitt tilgjengelige på norsk de seinere år om disse temaene. Mye av det er gratis nedlastbart. Om du er interessert, finner du dette på min blogg.

Forståelsen av hvordan dagens strålevern er basert på sviktende forutsetninger som skader helse og miljø, er på sterk frammarsj. Og forskningsartiklene som påviser dette blir stadig flere.

Men også utbyggingen av skadelige teknologier, så som 5G og ulike slags “smartmålere”, går stadig raskere og øker både energiforbruket og eksponeringen kraftig. Derfor skjer nå stadig flere angrep på dagens strålevern formet gjennom juridiske verktøy der det påvises at den offentlige forvaltingen ikke tar hensyn til kunnskapen, men lar seg styre av – og til og med forsvarer – foreldet kunnskap som tjener utbyggingsinteressene på bekostning av helse og miljø.

En fersk forskningsartikkel (Nyberg m fl 2023) viser kontrasten mellom kunnskapen, politikken og lovgivningen og peker på at forvaltningen i EU – som jo følges opp tett i Norge – ganske enkelt er fullstendig i utakt både med egne direktiver, menneskeretter, lovgivning og uavhengig forskningsbasert kunnskap. Denne artikkelen kan bli et viktig redskap i tida framover.

Dagens kunnskap siger vel også langsomt inn i DSAs korridorer. Det kan gi grunn for større forsiktighet i formuleringene. Det går i det minste an å håpe …

 

Einar Flydal, den 30. august 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230830-Forbereder-Stralevernet-en-langsom-kursendring.pdf

PS. Har du lyst å hjelpe meg med å oversette (Nyberg m fl 2023) til norsk? Du gjør grovarbeidet med Google Translate og retter opp det grøvste, og så gjennomgår jeg og tar finpussen. Gi meg beskjed via bloggen!

Referanser:

Nordgulen, Karoline: “Stråleflyktningane”, Nordhordland, 26.08.2023, https://www.nordhordland.no/straleflyktningane/f/5-33-610892

Nyberg, Rainer, McCredden, Julie and Hardell, Lennart. “The European Union assessments of radiofrequency radiation health risks – another hard nut to crack (Review)”. Reviews on Environmental Health, 2023. https://doi.org/10.1515/reveh-2023-0046