Litt nytt om strålende høreapparater

Jeg har sjekket med høreapparat-leverandørene om noen av dem leverer apparater uten radiokommunikasjon. For det har en del folk spurt meg om.

Det var et større problem enn jeg trodde. Men det fins i det minste én modell-serie. Og andre som du kan gjøre helt radiotause med ett trykk.

Det er en stund siden bruken av bukkehorn, som på bildet, gikk av moten som høreapparat. Siden den gang har først enkel analog radioteknologi, deretter digitalisering, og siden  mikrobølget radioteknologi revolusjonerte høreapparat-næringen og situasjonen for hørselshemmede:

Det første store spranget kom med høreapparater som kan lytte til det (lavfrekvente) feltet som teleslyngen i veggene i kirker, kino- og teatersaler skaper. Det er fortsatt gangbar teknologi i alle høreapparater.

Så kom digitaliseringen av lyd, med ulike slags lydbilder som kunne velges for å filtrere og forsterke alt etter situasjonen. Også dette en fantastisk forbedring.

I tillegg kommuniserer moderne høreapparater trådløst fra øre til øre, tvers gjennom hodet, dersom du har to av dem – høreapparater, altså. Det ene av de to apparatene kommuniserer dessuten via mikrobølger over kommunikasjonsprotokollen Bluetooth med mobilen du har i lomma, slik at du får samtalen – eller musikken – rett på øret. Og de kommuniserer med mikrofonen som du kan legge midt på møtebordet.

Dette er selvsagt fantastiske verktøy for alle tunghørte. Og omtrent slik kommuniserer også iPods og andre trådløse øreplugger. De er ganske enkelt moderne «høreapparater for normalthørende», uten ambisjoner om å korrigere for hørselstap.

Men denne teknologien har en pris:

Man plasserer flere ulike mikrobølgeantenner tett på kroppen – nær hud, lymfekjertler og hjerne – med signalstyrker jeg har målt tett på til 50 000 µW/m2. Riktignok er dette langt svakere enn den lille stiftelsen ICNIRPs grenseverdier – men man må huske på at ICNIRPs grenseverdier er gjennomsnittsverdier over tid og flate som uttrykkelig er laget for å beskytte mot skadelig oppvarming, og ikke mot andre helsevirkninger.

Helsevirkninger fra svake mikrobølgesendere er godt dokumentert rent generelt, og ICNIRP innrømmer villig at de fins (Eric van Rongen april 2020). Men ICNIRP sier samtidig at man der i gården bare holder seg til «etablerte virkninger», altså slike som er «allment akseptert» i de kildene ICNIRP følger, og «er ikke overbevist om at slike virkninger er skadelige». (To av ICNIRPs hovedkilder er et arbeidsutvalg i WHO og en komité under Sveriges statlige strålevern. Begge disse er dominert av ICNIRP-medlemmer.)

For at ICNIRP skal overbevises, må det være konsekvente funn av nærmest mekanisk art, påvist på mennesker i flere identiske forsøk og årsaksforklart i detalj. Så det kan vi glemme, for slike krav kan ikke innfris. Dessuten er ørsmå radiosendere i ulike slags ørepropper så nytt at helsevirkningen i praksis vel ikke er undersøkt vitenskapelig, har jeg tenkt. Men utfra generell kunnskap er det grunn til å advare.

Regulerende myndigheter følger ICNIRPs begrensede perspektiv, så dem er det ikke grunn til å stole på. I tillegg kommer «10 – 20 – 30 -regelen», som jeg fant i en bok jeg nettopp har lest om legemiddelbransjen (Jureidini & McHenry 2020). Noe sier meg at denne tommelfingerregelen også gjelder strålevernet:

– Det tar 10 år før man ser skadevirkningene, 20 år før bevisene er samlet slik at de ikke lenger er til å benekte, og 30 år før ansvarlig myndighet har fått somlet seg til å treffe tiltak. Innen den tid er produktet trukket av markedet, og et nytt produkt lansert som man markedsfører som sikrere – fordi ingen ennå har fått tid til å sjekke skadevirkningene!

Det fins folk som reagerer ganske akutt. Og folk som vil være føre-var. Flere har kontaktet meg og spurt om jeg vet om høreapparater helt uten radiokommunikasjon. For jeg skrev jo et par-tre bloggposter (https://einarflydal.com/?s=høreapparat) der jeg tok opp temaet, og fortalte at jeg hadde fått skrudd av all radiokommunikasjon i egne høreapparater – selv om jeg ikke har opplevd noen plager som helst fra høreapparatene. Audiografen ordnet det. Trodde jeg. 

De som tar kontakt, ønsker det samme – null radiokommunikasjon, men møter på audiografer og leverandører som ikke begriper vitsen med slike ønsker, og heller ikke har det minste anelse om helseplager fra mikrobølger. At tinnitus og mikrobølgehørsel kan utløses av – ja, nettopp av mikrobølger, det kjenner de heller ikke til. (Det gjør derimot ex-ICNIRP-medlemmet James C. Lin, se bloggpost 28.10.21. En utførlig forklaring på disse fenomenene finner du i kapittel 15 i Arthur Firstenbergs bok «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet», Z-forlag 2018.)

Nylig oppdaget jeg at en sender fortsatt er påslått på den ene siden av hodet mitt: Den sender jevnlig ut Bluetooths karakteristiske pulser for å si «Her er jeg og er ledig for sammenkopling!». At all kommunikasjon var slått av, stemte altså ganske enkelt ikke.

Dermed var det å finne fram brukerhåndboka for å sette det høyre apparatet, det med Bluetooth, i flymodus. På mitt Oticon-apparat gjøres det som vist på bildet, med et trykk i 7 sekunder, men må altså gjøres hver gang jeg slår det på. Det var jeg ikke klar over.

Det er ingen optimal løsning å måtte huske på å sette høreapparatet i flymodus hver morgen før du tar det på. For noen uker siden satte jeg meg derfor ned og skrev til de høreapparat-leverandørene på det norske markedet jeg kunne finne, og spurte om de har en modell helt uten radiokommunikasjon, eller der radiokommunikasjonen kan slås fullstendig av.

[Tilføyelse gjort i følgende avsnitt 29.10., men ennå ikke i PDF-versjonen:]

Resultatet var ganske nedslående: Oticon har én modell-serie som er helt uten radiokommunikasjon: OPN 1 CIC og OPN 1 IIC. Det er alt-i-øret-modeller. Phonak har Phonak Vitro Marvel NW, hvor NW står for «non wireless». Også det er en alt-i-øret-modell. Det er det hele. Adresser til selskapene finner du nede i epostene under.

Disse alt-i-øret-typene kan neppe brukes av de mest tunghørte, for de trenger nok lengre avstand mellom mikrofon og høyttaler for å unngå piping, enn det de får med disse modellene: Det får man derimot til når hoveddelen ligger bakom øret.

Hvis ikke disse kan brukes, er løsningen altså å la apparatet starte opp – med Bluetooth aktiv – og så sette det i flymodus, hver gang. Det er heldigvis ganske fort gjort å venne seg til. 

Dette forteller at vi her står overfor den samme utviklingen som ellers i tidsalderen for Tingenes Internett: Alt skal inneholde trådløsenheter. Det blir ansett som selvsagt. Vi får stadig flere slike sendere i våre omgivelser som hver for seg og i samspill med andre sendere og andre miljøstressorer belaster biologien. Det kalles «framskrittets pris». De som har akutte problemer med dette, får tydeligvis klare seg som best de kan, og med et helsevesen som hevder at slike problemer ikke har rot i virkeligheten, men i psyken.

Under har jeg tatt med noen referanser jeg har funnet som tar for seg mulige skadelige helsevirkninger av høreapparater med aktive radiosendere. Sist i bloggposten følger min epost til høreapparatleverandørene, og deres svar.

 

Einar Flydal, den 29. oktober 2021

PDF-versjon: EFlydal-20211029-Litt-nytt-om-stralende-horeapparater.pdf

Referanser

Eric Van Rongen, of the International Commission on Non-Ionising Radiation Protection: “We need more studies on 5G, but it is not ICNIRP’s task to decide that.”, 2 April 2020, intervju, Investigate Europe, https://www.investigate-europe.eu/en/2020/→-eric-van-rongen-of-the-international-commission-on-non-ionising-radiation-protection-we-need-more-studies-on-5g-but-it-is-not-icnirps-task-to-decide-that/

Jon Jureidini & Leemon B. McHenry: The illusion of evidence based medicine, Walefield press, 2020

Noen referanser om trådløse høreapparater, moderne øreplugger og helsevirkninger:
(Jeg fant ingen relevante forskningsartikler i pubmed.gov, som er en av verdens største baser for medisinsk faglitteratur.)

Svarene fra leverandørene

Jeg skrev:

From: Einar Flydal
Sent: 9. oktober 2021 11:09
Subject: info om høreapparat uten radiokom

Hei,
Jeg ønsker en modell bak øret, og bruker i dag en Oticon-modell med Bluetooth som gir et signal målt tett på på 50 mW/m2.
Med slik signalering er helsevirkninger påregnelige utfra dagens kunnskap om radiofrekvent, pulset og polarisert stråling.
Har dere en modell fullstendig uten radiokommunikasjon?

Med vennlig hilsen
Einar Flydal

 

Her er svarene:

Oticon-apparater:

Hei Einar,
Eneste høreapparatmodellene vi har uten noen radiosender er OPN 1 CIC og OPN 1 IIC.
Dette er høreapparater som kun ligger i-øret.

Høreapparatene kan verken ta i bruk blåtann eller telespole. De får da heller ikke mulighet til å benytte noe av vårt tilbehør, siden apparatene ikke kan motta trådløse signaler.
Begge apparatene er på kontrakt med NAV, men du må antakeligvis høre med din audiograf om dette er en god løsning for ditt hørselstap

Med vennlig hilsen
Marius R. Kaldhol
Operativ Kundeservice Koordinator
Audiograf

Oticon AS
Postboks 404 Sentrum
0103 Oslo
Norway (tlf. 23 25 61 00)

Phonak-apparater:

Hei Einar,
Det eneste alternativet her er som du sier Virto NW. Vi har dessverre ikke noen bak-øre apparater uten bluetooth. Eneste alternativ kan være å starte apparatene i flymodus hver gang.
Ha en fortsatt fin dag!
//Magnus

Takk for svar.
Kan apparatene stilles slik at de autmatisk starter opp i flymodus hver gang?
mvh
E F

Hei,
Nei dessverre, men nesten. Man starter de i flymodus ved å holde inne knappen man bruker til å slå det på i 7 sekunder. Man kan derfor skru på slik at høreapparatene ikke slår seg automatisk på når man tar de ut av laderen, men at man selv må slå de på manuelt. På den måten kan du alltid sette de i flymodus. Ikke optimalt, men eneste mulighet med bak-øre apparater :)
//Magnus

Sonova Norway AS Telefon: +47 960 98 600
Åpent: 10:00 – 14:00 norge@phonak.com

Resound-apparater:

Hei Einar,
Dessverre selger vi kun toppmodeller i Norge, og alle er utstyrt med trådløs antenne/blåtann.

Med vennlig hilsen
Tor Eivind K. Kildal | Audiograf | Kundeservice | T: +47 2247 7530
GN Hearing Norway AS | Pb. 132 Sentrum | NO-0102 Oslo | resound.no

Widex-apparater:

Hei,
Først takk for din henvendelse.
Basert på din mail med spørsmål om vi har Widex høreapparater fullstendig uten noen form for radiokommunikasjon, så har vi ikke det.

Widex høreapparater benytter enten Bluetooth teknologi eller WidexLink teknologie for trådløs kommunikasjon. WidexLink teknologien blir benyttet i kommunikasjon mellom apparatene, og til programmering hos audiografen.

Igjen, tusen takk for din henvendelse og spørsmål om Widex høreapparater.

Vennlig hilsen/Best regards
Bjørn-Roar Valvik
Widex Norge AS
Lakkegata 53
0187 Oslo
Norway
………………………………….
+47 22 59 90 40
bjoern-roar.valvik@widexsound.com
http://www.widex.no

Hjelpeløst svak kritikk av Haaland og hans klesvalg

I et oppslag i VG 27.10.2021 går to journalister ut mot fotballspiller Erling Braut Haaland og hans valg av klær som skjermer mot mikrobølget stråling.

Som sannhetsvitne har de to journalistene mobilisert Tone-Mette Sjømoen i Strålevernet (DSA), som ganske enkelt kommer med påstander hun ikke har dekning for når hun påstår at slike klær ikke har noen helsemessig virkning.

Dermed driver hun villedende informasjon som hun kan bli fradømt sin stilling for om noen orker å gå til sak.

Men det er mer her: Les mer «Hjelpeløst svak kritikk av Haaland og hans klesvalg»

Reinspikka tildekkingsmanøver? Eller bare en redaksjonell blemme?

Det er grenser for hvor mye juks som kan feies under teppet:

Jo mer jeg graver i problemene rundt helse og stråling, jo mer dukker opp av saker som vanskelig kan være annet enn rene tildekkingsmanøvrer eller svindel. Andre tilfeller skyldes bare dumskap eller lykkelig uvitenhet.

Denne gangen får du bare en ganske liten – nesten bagatellmessig – oppdagelse jeg gjorde her om dagen. Men  den er likevel viktig, fordi den inngår i et mønster. Les mer «Reinspikka tildekkingsmanøver? Eller bare en redaksjonell blemme?»

Utredning om el-forsyningssikkerhet er i gang. Meld inn din mening om helse- og miljødelen!

Vi har i det siste fått demonstrert hvordan vind og vær gir ustabile priser og leveranser, og hvordan Norge – med sin billige og stabile vannkraftproduksjon – får strømprisen styrt av etterspørselen på kontinentet.

Den nye Ap/Sp-regjeringen har derfor nettopp satt i gang en hasteutredning om forsyningssikkerheten på elektrisitet framover. Det er prisverdig. Og det er prisverdig at prosjektet inviterer til innsending av innspill:

Det er nemlig et perspektiv som mangler fullstendig i mandatet og på deltakerlista i prosjektet: HMS. Og da tenker jeg på HMS i videste forstand – for befolkning og natur. Her kan du bidra! Les mer «Utredning om el-forsyningssikkerhet er i gang. Meld inn din mening om helse- og miljødelen!»

«Den farligste teknologien som noensinne er funnet opp»?

Arthur Firstenberg er nok den person i verden som har gjort den største innsatsen for å skape en samlet, populærfaglig oversikt over hvordan kunnskapen om helse- og miljøvirkningene fra menneskeskapt, såkalt «ikke-ioniserende og svak» elektromagnetisk stråling har bygget seg opp – og så blitt feid under teppet.

Her får du Firstenbergs nyeste tekst på norsk. Den gir en ny og kortfattet oversikt over hvordan forskningen førte til at man i USA NESTEN innførte grenseverdier som ville lagt svært sterke begrensninger på bruk av mikrobølger til mobiltelefoni, WiFi, radarer, AMS-målere og kringkasting, og gjort mobilselskapene erstatningsansvarlige.

Hadde det skjedd, ville vi nok bare brukt fiber i dag. Les mer ««Den farligste teknologien som noensinne er funnet opp»?»

Leser du tykke engelske bøker? Her er et forslag om strømbransjen

«Jeg tror på offentlig eierskap av alle monopoler på offentlige tjenester av samme grunn som jeg tror på kommunalt eierskap av vannverk, parker og skoler. Jeg tror på kommunalt eierskap av slike monopoler fordi hvis du ikke eier dem, kommer de etter hvert til å eie deg. De kommer til å bryte ned politikken, herske over dine institusjoner og til slutt ødelegge dine friheter.»

Tom I Johnson
grunnlegger av Muny Light, det offentlige strømselskapet i Cleveland, Ohio, USA
borgermester i Cleveland 1901 – 1909.

Få sitater kan vel passe bedre akkurat nå, når strømprisen i Sørnorge går gjennom taket, samtidig som landets strømprodusenter eksporterer for fullt og driver prisen og knappheten enda høyere opp. For slik er systemet nå utformet, at dette skjer av seg selv. Les mer «Leser du tykke engelske bøker? Her er et forslag om strømbransjen»

«Monstermaster» over Oslo Vest?

De gamle kraftkameratene fra Ap og Høyre: Kleppe, Gjerde, Nordvik, Nordli og Willoch. Nå herjer etterfølgerne i Oslo Vest (maleri: Rolf Groven)

Oslo Vest og Bærum trues nå av 38 meter høye høyspentmaster som Statnett vil bygge fra Hamang ved Sandvika over områdene Valler, Haslum, Hosle, Grav, Jar og Ullern og fram til Smestad.

Slikt blir det protester av, slik det også blir i langt mer grisgrente strøk på Vestlandet. 

Det er selvsagt ikke bare estetikken som bør bekymre: Les mer ««Monstermaster» over Oslo Vest?»

AMS: Kan nettselskaper ta betalt for avlesning og bare be deg sende inn et bilde?

De som har fritak fra automatisk måleravlesning (AMS) kan ilegges en tariff på kr. 1875 per år. Det har troikaen NVE/RME/OED bestemt.

Mer enn halvparten av dette beløpet skal dekke nettselskapets ekstrakostnad ved å dra ut for å lese av målere. Strømnettselskapet bestemmer selv om det vil ilegge denne tariffen.

– Men kan da nettselskapet be kunden om å sende inn et bilde av målerstanden, og så likevel innkreve tariffen?, spør J. L. 

Det har vi også spurt om, flere ganger, og vi venter fortsatt på svaret … Les mer «AMS: Kan nettselskaper ta betalt for avlesning og bare be deg sende inn et bilde?»

AMS: Ulovlige stengningstrusler fra nettselskapene

Flere nettselskaper truer nå igjen – rett før frosten setter inn – med å stenge strømmen til folk som ikke har skiftet til ny måler og som også motsetter seg en ny måler uten aktiv radiosender.

Nettselskapene påberoper seg til og med dommen fra Halden for å hevde at de nå har rett til å kreve gamle målere skiftet ut. Men så enkelt er det ikke. Det har de ganske enkelt ikke lov til: Les mer «AMS: Ulovlige stengningstrusler fra nettselskapene»