I en to-siders artikkel 26.04. følger Klassekampen opp et NRK-oppslag fra 2022 og mange andre om Erling Braut Haalands gule briller. De bruker han for å slappe av.
Psykiatere og psykologer har nemlig oppdaget at blått lys forstyrrer nattesøvnen. Det er blitt et anerkjent faktum som også koples til for mye skjermbruk: Skjermene bør av før kvelden, er deres råd. Skjerming mot blått lys brukes nå både i psykiatrisk terapi og i debatten om skjermenes plass i barns liv.
Det er flott! Og velkommen etter! For dette dreier seg selvsagt om elektromagnetisk stråling …
Nå er det opplest og vedtatt at selv de ganske svake elektromagnetiske feltene som skaper lyset fra mobiler og dataskjermer, er sterke nok til å forstyrre kroppens melatonin-produksjon som settes i gang om kvelden. Dermed blir søvnen dårligere.
Dette er ren og skjær biokjemi og dreier seg om forstyrret balanse i cellenes produksjon av oksidanter og antioksidanter. Svekket melatonin-produksjon blir resultatet, og derfra følger en bred vifte av mulige utfall. Dårlig søvn er bare ett av dem.
Når det skrives om at dårlig nattesøvn og høy pillebruk skyldes psykisk stress fra Facebook og Instagram i mobilen på ungdommers nattbord, er dette derfor ren og skjær psykologisering i mangel av bedre kunnskap: Forklaringen kan like gjerne være rent fysisk og biologisk – altså svekket melatonin-produksjon.
Et lite tilbakeblikk over forskningshistorien viser et større bilde der psykologer og psykiatere har mye mer å hente, og dessuten at samme virkning godt kan skje selv når skjermen er mørk.
Vi tar puslebitene en for en:
1. At forstyrrede oksidasjonsprosesser (redox) kan gi helseskader, blant annet kreft, går tilbake til det tidlige 1900-tallet og er velkjent for enhver medisiner.
2. At vedvarende fysiske og/eller belastninger, (biologisk) stress, f.eks. «miljøstressorer», kan føre til at ett eller annet i kroppen svikter og man blir syk, ble en medisinsk sannhet kort etter 2. verdenskrig.
3. Alt på 1960-tallet var det erkjent blant forskere innen biologi og medisin – og f.eks. av Stråleverndirektoratet i daværende Vest-Tyskland – at cellenes produksjon av oksidanter og antioksidanter kunne forstyrres av menneskeskapte elektromagnetiske felt. Og dette er fortsatt god latin blant forskere. De forstår mekanismen i ganske stor detalj, mens det tyske strålevernet ble taus om saken midt på 1990-tallet – uten at noen har kunnet forklare hvorfor.
4. Det er neste år dessuten 20 år siden forskere fikk det store gjennomslaget for tanken om at forstyrret balanse i oksidant-/antioksidant-produksjonen kunne skape en selvbevarende, ond sirkel, kalt «oksidativt stress», og at dette er tilstrekkelig til å forklare både ME, overømfintligheter, autoimmune lidelser, inflammasjoner, og dermed en haug andre symptomer, med mikrobølgesyke som en av mange betegnelser.
5. Man har i mange tiår hatt en rekke gode forklaringer på hvordan selv meget svak elektromagnetisk stråling kan påvirke biologien, og de bekreftes av observasjoner:
En hovedforklaring følger av at store deler av den menneskeskapte strålingen har en form som gir den ekstra stor påvirkningskraft: Ladningene kommer polarisert og i ordnet takt, så de lett kan «trekke og dra» i kroppens molekyler. (Sagt på en annen måte: Strålingen består av koherente og polariserte pulser, gjerne i svært lave frekvenser som spesielt påvirker biologiske strukturer, blant annet ved resonans og interferens. Styrken forteller altså bare én del av risikobildet.)
Psykologer, psykiatere og andre som har pasienter med «medisinsk uforklarte plager og symptomer» – MUPS – kan derfor ha mye å hente på et litt mer tverrfaglig dykk inn i strålingens interessante verden.
Da blir det heller ikke så dumt og ansvarsløst og «konspiratorisk» når den samme fotballspilleren forteller sine 12,5 millioner følgere at han bruker klær med innsydd skjerming mot mikrobølger:
Har noen psykolog eller psykiater noen gang målt eksponeringsnivået i en buss eller på en stadion fylt av ungdommer som chatter eller sjekker «feeden»?
Utdypende fagkilder og populærfaglig oversiktslitteratur på norsk finner du i overflod her på bloggen.
Einar Flydal, den 29. april 2024
PDF-versjon: EFlydal-200240427-Det-bla-lyset-Velkommen-etter-psykiatere-og-psykologer.pdf