Foreningen for EMF-reform har i dag sendt inn sin høringsuttalelse vedr. EUs fornybarhetsdirektiv. Dette direktivet krever at alle prosesser skal strømlinjeformes for at Europa raskest mulig skal få opp produksjon, distribusjon og bruk av bærekraftig energi, mens andre energiformer skal fases ut raskest mulig. Tanken er at man samtidig skal sikre fortsatt vekst i det samlede energiforbruket. 

Dette betyr en enorm økning av bruken av elektrisitet og av trådløst for å effektivisere kommunikasjonen. Når verden nå blir stadig mer klar over at menneskeskapte elektromagnetiske felt er å regne som et giftstoff, er dette som å kreve at farten skal økes inn i en blindgate – før forståelsen av konsekvensene er blitt godt nok kjent. 

Du kan lese uttalelsen her, og evt. sende inn din egen uttalelse eller kanskje bare noen ord om at du slutter deg til vårt høringssvar. Husk at fristen er den 19. april!

Din uttalelse kan du sende inn her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring-om-eus-fornybardirektiv-fra-18.-oktober-2023/id3023048/

Nedenfor finner du uttalelsen fra Foreningen for EMF-reform. Som PDF-versjon får du den her: FFEMFR-20240416-Horingssvar-om-EUs-fornybardirektiv.pdf

Einar Flydal, den 16. april 2024

 

Høringssvar om EUs fornybardirektiv frå 18. oktober 2023

Foreningen for EMF-reform er en liten interesseorganisasjon som arbeider for å fremme forsknings­basert kunnskap om helse- og miljøskadelige virkninger fra menneskeskapte elektromagnetiske felt – hva enten de skapes fra ledningsbundet elektrisk kraft eller fra radiokommunikasjon. Vi arbeider gjennom produksjon av populærfaglige bøker, artikler og bloggposter, skriving av fagartikler, gjennom frikjøp og oversettelser av fagstoff til norsk fra andre språk, og gjennom å spre opplysning og gi praktisk prosjektbistand.

Med følgende begrunnelse vil vi advare mot slike forenklede og hurtigere utrednings- og beslutnings­prosesser som EUs fornybardirektiv legger opp til:

Slike raske prosesser vil rent generelt svekke mulighetene for at de nå svært godt – og stadig bedre – dokumenterte helse- og miljøskadelige virkningene fra økt produksjon, transport og bruk av elektrisitet og av trådløs kommunikasjon vil bli hensyntatt i prosessene – ganske enkelt fordi tiden det tar fra kunnskapsutvikling fram til kunnskapen får gjennomslag i forvaltningen er så lang.

Det trengs ganske enkelt mer tid for å unngå at vi som samfunn fortsetter å storme inn i en økologisk blindgate med sterkt økende forbruk av elektrisk energi, og gjør dette ved hjelp av prosesser som øker farten og senker utrednings- og høringskravene:

Den forskningsbaserte kunnskapen om skadevirkninger fra vår bruk av elektrisk energi er i dag i ferd med langsomt å fortrenge den foreldede forståelsen som danner premisser for dagens strålevern og de helsevurderinger som springer ut av dette grunnlaget og mener ikke å kunne påvise skader. Med annen, nyere og mer egnede metoder finner man i dag virkninger med svært stort skadepotensiale som kan forklare betydelige deler av dagens uforklarte sykeligheter blant mennesker og tilbakegang av mange insekts- fugle- og andre dyrearter.

Således konkluderes det med funn av skadevirkninger i mer enn 70% av alle forskningsrapporter publisert i fagfellevurderte tidsskrifter i databasen Medline siden 1990. Dette er skadevirkninger med meget stort og alvorlig potensiale for helse, trivsel og fertilitet både hos mennesker, insekter, fugler, vilt og plantevekster.

Fordi den forskningsbaserte kunnskapen bare ganske langsomt får gjennomslag i forvaltningen og i næringslivet, frykter vi at slike forenklede og raskere prosesser som fornybarhetsdirektivet går inn for, vil øke risikoen for at betydelige andeler av befolkningen samt alt levende, vil få forverret helse – både med hensyn til akutte diffuse helseplager som kan knyttes til akutte forstyrrelser av grunnleggende biologiske prosesser (f.eks. kollagenvridninger, oksidativt stress, dannelse av blodpropper), og alvorlige diagnoser som kan knyttes til vedvarende eksponering for elektromagnetiske felt (f.eks. kreft, Parkinsons, diabetes, ALS og benskjørhet).

Utrednings- og beslutningsprosesser der dagens kunnskap ikke rekker å få plass, vil således også øke miljøskadene på insekter, fugl, vilt, skog og planter – hvilket er vel så alvorlig.

Omfattende nyere forskning tyder også på at selv klodens beskyttende elektromagnetiske felt og ozon-lag synes å forstyrres og utarmes av vår store bruk av strøm og radiokommunikasjon, – uten at dette får nevneverdig oppmerksomhet.

Den enorme veksten i eksponeringens styrke fra mikrobølger som har skjedd de senere år, i forhold den naturlige bakgrunnsstrålingen som alt liv er utviklet for å tåle – kan illustreres som i grafen under. Grafen viser også økningen sett i forhold til dagens grenseverdier (fra ICNIRP/WHO).

På denne bakgrunnen ber vi om at i stedet for å ta for gitt at vi må øke strømproduksjonen vesentlig for å erstatte mer forurensende energiformer, slik fornybarhetsdirektivet og tenkningen rundt dette gjør, trengs det prosesser som søker løsninger på klima- og bærekraftproblemene som ikke medfører økt produksjon, distribusjon og forbruk av elektrisk energi samt omfattende styring og kontroll ved hjelp av trådløs kommunikasjon. I stedet bør det legges sterkere restriksjoner på dagens bruk, samtidig som det innføres beskyttelsestiltak for å skjerme både mennesker og miljø mot skadelig eksponering, ettersom forskning påviser skader allerede fra dagens nivåer.

Kort om kunnskapsbakgrunnen

I tillegg til en del terapeutiske virkninger av elektrisitet, har også skadelige virkninger på biologiske systemer vært kjent og dokumentert siden utforskningen av elektrisiteten begynte, det vil i vår vestlige kultur si siden slutten av 1700-tallet.

Med de store utbygginger av telegrafi, telefoni, elektrisitetsnett fra midt på 1800-tallet fulgte en rekke rapporter om helseplager. Siden tidlig på 1900-tallet da radiokommunikasjon ble bygget ut, fulgte det tilsvarende utbredelser av «pandemier» av helseplager hos mennesker og dyr i takt med hver større utbygging av elektrisitets- og radiobaserte systemer (herunder radarsystemer og satellittbaserte systemer).

I en retning innen forskningen på biologiske virkninger av elektromagnetisme forklarte man helse­skadelig påvirkning som resultat av vevsoppvarming (fra sterk eksponering for radiofrekvenser, som i mikrobølgeovn) og fra nerveeksitasjon (ved lave frekvenser / pulser, som fra radarsystemer).

Dagens retningslinjer for strålevern har siden 1950-tallet holdt fast ved denne forklaringen, som fortsatt er dominerende i teknolog- og fysiker-miljøer. Kunnskapsutviklingen innen biologi/ biofysiologi har imidlertid for lengst forlatt en slik ensidig forklaring, og finner signifikante påvirkninger av grunnleggende fysiologiske prosesser ved meget svake styrker, langt svakere enn det som kan skape oppvarming eller nerveeksitasjon.

I forskningen fra de siste 5 – 6 tiårene knyttes skadevirkningene fra slik svak stråling til lavfrekvente pulser som er «innbakt» i all radiokommunikasjon og høyspent- og husholdningsstrøm. Disse pulsenes tilfeldige informasjonsinnhold forstyrrer/overdøver elektriske signaler i all biologi og derigjennom forstyrres grunnleggende prosesser, med virkninger fordelt over et stort spekter. Dette påvirker alt levende, både mennesker og natur. De minste og mest følsomme artene synes å forsvinne raskest.

Menneskeskapt elektromagnetisme forstyrrer og ofte overdøver naturlige signaler som det finnes mange av. Dette kaster et særdeles dramatisk perspektiv på alt liv som benytter seg av elektro­magnetiske felt til å orientere seg, finne mat, kommunisere seg imellom, osv. Dette synes å gjelde alle dyrearter, men enkelte mer enn andre.

Dette er forskning og forklaringer som ikke fanges opp av vårt strålevern, og de hensyntas ikke i de utredningene som EUs og Norges strålevern baserer seg på, da disse bruker undersøkelses- og beviskriterier som gjør dem «blinde» for denne typen virkninger og kun ser på virkninger på mennesker og dermed ignorerer alle andre levende organismer som også vil påvirkes av vår bruk av elektromagnetisme.

Dagens forskere på levende organismers reaksjoner på elektromagnetisme finner derfor dagens grenseverdier uholdbare og skadelige, og har de siste tiårene understreket alvoret i en lang rekke resolusjoner og henvendelser til relevante forvaltningsorganer, som synes ikke å ha evne eller interesse til å hensynta denne kunnskapen. Det pågår kloden rundt mye forskning på feltet, det pågår rettssaker og borgeraksjoner der funn av helse- og miljøskadene fra menneskeskapte elektromagnetiske felt er i fokus.

Kort om de vanlige motargumentene

Det innvendes ofte fra telekom-ingeniør- og fysikerhold mot slike synspunkter som er fremmet her, at 1) menneskeskapt stråling er så svak at den umulig kan gjøre skade, og 2) frekvensene i mikrobølget radiokommunikasjon er så høye at de er i et frekvensområde med lite biologisk virkning, og 3) at skadevirkninger ikke er påvist. Det krever plass å imøtegå disse. Vi vil likevel enklest mulig forklare hvorfor disse argumentene ikke er gyldige:

1) Det er ikke styrken som er avgjørende egenskap, men forskjellen på naturlig og menneskeskapt stråling: Så godt som all naturlig elektromagnetisk stråling fra omgivelsene kommer kaotisk. Elektro­magnetiske krefter som trekker og drar i molekyler oppveier derfor hverandre og påvirker ikke biologien. Menneskeskapte elektromagnetiske felt kommer derimot ordnet i positive og negative ladninger hver for seg («koherent») og polarisert. De har dermed trekk- og skyvkrefter, selv ved svært lavt målte energimengder. På den måten påvirkes biologiske molekyler og dermed endres livs­prosesser.

2) Så langt man har kartlagt, er det ikke de høye, men de svært lave frekvensene som har sterkest biologisk påvirkning. All radiokommunikasjon inneholder slike lave frekvenser, fordi selv om bærebølgen har en høy frekvens danner signalene som brukes til dataoverføring, pulser som danner lave frekvenser. Slike lave frekvenser kommer også fra strømnettet.

1 og 2) Styrken i strålingen angis i dag i from av energinivå i snitt over tid, og våre grenseverdier er angitt ved slike gjennomsnittsverdier. Det betyr at «frikjent» radiokommunikasjon vil inneholde lavfrekvente pulser med et langt høyere energinivå enn gjennomsnittet. Grenseverdiene er derfor «blinde» overfor de sterke, bioaktive, lave frekvensene.

3) For å påvise skadevirkninger må man lete på riktig sted. F.eks. kan man ikke kun vurdere skade i forhold til gjennomsnitts energi, slik forskningen som det ofte henvises til, gjør. Man finner også tydeligere påvirkning når man vurderer påvirkningen av grunnleggende biologiske prosesser, heller enn mer overfladiske symptomer – ettersom en påvirkning på en grunnleggende prosess kan gi ulike symptomer hos ulike individer, og dermed ingen signifikante virkninger, målt enkeltvis. Dagens strålevern er bygget på beviskrav som er uegnet for å vurdere biologisk forskning, et metodevalg til gunst for den foreldede kunnskapen og for bransjen som unngår sterkere reguleringer.

–o–

Vi har sterke vitenskapelige belegg for våre påstander, men vi finner ikke at høringsuttalelsen er et egnet sted for omfattende vitenskapelig dokumentasjon eller ytterligere redegjørelser. Det vil vi gjerne levere på forespørsel.

 

Oslo, den 16. april 2024

Foreningen for EMF-reform

Einar Flydal
pensjonist, fhv. forsker Telenor R&D og univ.lektor II  NTNU
cand. polit., Master of Telecom Strategy & Technology Management

og

Else Nordhagen
pensjonist, fhv. forsker Telenor R&D
PhD Informatikk