Illustrasjon fra den omtalte forskningsartikkelen av Verhelst m.fl.
Forskere roper nå stadig sterkere om at vi må sikre dyrelivet mot de kunstige elektromagnetiske feltene menneskene lager – i form av radiobølger så vel som elektromagnetiske felt rundt kabler til lands og til vanns:
En ny forskningsartikkel understreker at vi trenger mer kunnskap for å beskytte truede fiskers gytevandring, spesielt slik fisk som er diadrom, dvs. lever i saltvann og gyter i ferskvann – slik laks og sjøørret gjør: Les mer «Laks, sjøørret og sjøkabler – i konflikt med hverandre?»
Svenske Michael Åberg, som har sett på sammenhengen mellom 5G-utbyggingen og dødelighetsrater, har nå også tatt fram en graf som viser at sammenhengen er tydelig også i Norge: 
NKOM, den norske myndigheten som administrerer bruken av radiofrekvenser, skal ha sitt NKOM Agenda-seminar tirsdag den 15. oktober. Der skal man ikke minst ta for seg hvordan utviklingen i telekom-teknologien og anvendelser vil bli framover.
Det fins fortsatt folk som hevder hardnakket at 5G og andre trådløse systemer ikke kan ha noen biologiske virkninger «fordi strålingen er for svak». Men de blir stadig færre siden stadig flere forstår at det ikke bare er styrken det kommer an på, men ganske andre egenskaper ved radiobølgene. Påstanden om «ingen påvist virkning» har ikke lenger troverdighet. 
Arthur Firstenberg er en amerikaner med usedvanlig oversikt over forskningen på helse- og miljøvirkninger fra elektromagnetiske felt. 
Det fins to leirer med to ulike meninger om såkalt ikke-ioniserende stråling – det vil si de elektromagnetiske feltene med frekvenser fra dagslys og nedover – kan skade selv om de er svakere enn dagens grenseverdier.