En vanlig laptop – PC eller Mac – utsetter deg for elektromagnetiske felt to tusen ganger høyere enn det stråle-og-helse-forskere anser som tilrådelig. Å sitte med hendene på laptop’en og laptop’en på lårene noen timer hver dag gir deg doser som mange får skader og sykdommer av. Du kan lettvint redusere de dosene med 99,5%. Hvordan og hvorfor lærer du her.

Den dårlige nyheten

De to bildene her viser lår som er varig skadet av stråling: Se nøye på dem. De har fått pigmentflekker som kan likne på et tykt nett: lyse flekker innimellom tykke tråder. I gamle dager var det særlig folk som jobbet mye nær åpen ild, f.eks. på kjøkkenet, som fikk slikt. I våre dager er det ungdom og andre som sitter med laptop’en på fanget.ⁱ Siden jenta er mørk, syns det ikke så veldig godt på det ene bildet. Derfor tar jeg med ett til, selv om det er mindre skarpt.
UV-stråling (varmestråling) over lang tid var og er regnet som en hovedårsak. Og virkemåten er at strålingen skaper en betennelse i cellene (inflammasjon).ⁱⁱ

Nå for tida er det først og fremst andre kilder, f.eks. radioaktive kilder og elektronikk, vi bruker til å skape denne skaden. (Og f.eks. varmelakener.) Det kan godt være UV-strålingen som fortsatt har skylda. For der kan være mye varme fra en laptop.

Så legene har ganske rett i å skylde på varmen. Det er også varmestråling som står som årsak i lærebøkene, og det ligger jo i selve navnet: erythema ab igne – ildstedsbetennelse. Men nå er det grunnlag for å tenke at det nok er ganske sannsynlig at inflammasjonen på cellenivå også kan skyldes en annen vedvarende eksponering: eksponering for elektriske felt. For laptop’er har elektriske felt som er tilstrekkelig til å forklare denne skaden, og de feltene er gjerne sterkest der også varmen kommer fra:

Elektriske felt fins rundt alle ledninger og apparater der det står på en spenning. Vifter, motorer og transformatorer gir kraftige felt.

Elektriske felt er en av flere typer elektromagnetiske felt (EMF). EMF er en kjent – og erkjent – miljøgift som nettopp setter i gang lokale betennelsestilstander på cellenivå når cellene blir eksponert over lengre tid. Da kan det oppstå virkninger som er svært varierte. Brennende hud og stikkende fingre fra PC-tastaturet er blant klassikerne. Men de omfatter også langt mer alvorlige skader som leger normalt diagnostiserer som solingsskader, men som man nå vet også henger sammen med eksponering for EMF. F.eks. malignt melanom (ondartet føflekkreft) og solar keratose (hornhudfortykkelse på grunn av sol), – og dessuten tilsynelatende helt annerledes sykdommer som Alzheimers og ME.

Mange leger kjenner ennå ikke til at disse «uforklarte lidelsene» kan forklares som resultat av «cellestress», og at «cellestress» blant annet kan skyldes EMF.ⁱⁱⁱ For mens forskningen innen cellemedisin utvikler seg raskt, utvikler medisinfagets praksis seg langsomt, bl.a. fordi sykdomsklassifisering er en langsom, konservativ og meget møysommelig og byråkratisk, internasjonal prosess, der sterke interesser fra mange næringer og samfunnssektorer møtes. Og den internasjonale klassifiseringen må helst være på plass før det nye funn reflekteres i helsestellet og i helsepolitikken. Dette gjenspeiler seg helt konkret på min Toshiba laptop i form av sterke elektriske felt:

Se på de tre bildene som viser min drøyt ett år gamle Toshiba laptop som jeg måler for elektriske felt.

• I bilde 3 har jeg lagt måleinstrumentet direkte på tastaturet. Det elektriske feltet er sterkere enn måleapparatet mitt klarer å måle, dvs. over 2000 Volt per meter (V/m). Det er her jeg – og antakelig du – holder fingrene mange timer per dag.
• På bilde 4 måler jeg fem millimeter opp fra tastaturet. Nå er det elektriske feltet tett oppunder 2000 V/m.
• Bilde 5: Når vi kopler bort strømmen (laderen), synker det elektriske feltet vesentlig – til 110 V/m. Feltet fra laptop’en når den går på batteri, er altså veldig mye svakere enn når batteriladeren er tilkoplet.^iv
  

  Bilde 4: Feltet er ~2000 V/m 5 mm over tastaturet

Kan jeg dermed forskuttere de gode nyhetene som kommer lengre nede? For du kan jo redusere det elektriske feltet til en tyvendedel bare ved å kople fra batteriladeren! Nei, det kan jeg ikke: For å vite om det er en god nyhet, må man jo først vite hva 2000 V/m betyr, og om forskjellen til 110 V/m egentlig betyr så mye. Reduserer det f.eks. sjansen for «laptop-lår»?

Er 2000 og 110 Volt per meter mye eller lite?

Det skal vi se nærmere på. Og er det helsefarlig?

Det er egentlig ikke så vanskelig. For vi behøver ikke forstå hva «Volt per meter» egentlig er for noe. Det er bare en måleenhet for å måle et elektrisk felt som er helseskadelig hvis det er for intenst.

De grenseverdiene som vi kan forholde oss til for å vurdere hva «2000 V/m» og «110 V/m» betyr, er:

1. Statens stråleverns retningsgivende verdier for elektriske felt:

Norske forskrifter sier at elektriske felt ikke bør overstige 10.000 V/m i yrkesarbeid og 5.000 V/m for befolkningen forøvrig. Denne grensen skal nemlig beskytte deg – og miljøet rundt deg – mot visse nerveforstyrrelser, og mot gnistutladninger fra store spenningsforskjeller.^v

Antakelsen i dette miljøet er at elektriske felt betyr lite helsemessig, og særlig i forhold til magnetfelt (som jeg ikke tar opp her). I dette miljøet har man heller ikke begynt å regne med at celle-inflammasjoner kan skapes av stråling fra elektriske kilder uten at de først blir akutt oppvarmet. Derfor er dagens grenseverdier bra.

De svarer derfor deretter: 2000 Volt per meter er ingenting å bry seg om, for det foreligger ikke sikre nok undersøkelser som tyder på at det blir helseskader ved slike strålingsstyrker («effekter»).^vi

2. Den svenske TCO-standarden, som ville stemplet Toshiba’en min som helsefarlig:

Denne standarden sier at elektriske felt fra dataskjermer skal holde seg under 10 V/m. TCO-standarden ble til på 1980- og -90-tallet, da tusenvis av kontoransatte i særlig USA, Canada, Sverige og Norge ble syke av «skjermskade», det som i dag kalles el-overfølsomhet, med alle de vanlige symptomene som kan knyttes til celleinflammasjon – og en hel haug andre. Det var en stor tragedie som nå nesten er glemt, og som etterhvert ble skandaløst håndtert. Den er omfattende dokumentert, ikke minst i bøkene til Gunni Nordström, Carl von Schéele og Rigmor Granlund-Lind.

TCO-standarden er tenkt for kontormiljøer, og gode skjermer verden over følger denne standarden. Utfra TCO-standarden er det elektriske feltet på min Toshiba laptop et sted over i det kriminelle. Vet Toshiba hva slags ansvar de påtar seg? Vet Lefdal, som solgte meg maskinen? Nei, selvsagt ikke, for strålevernets grenseverdier gjør at de ikke behøver bekymre seg.

Siden TCO-standarden bare gjelder skjermer, gir laptop-produsentene blaffen i å følge den for resten av maskinen. Det fins ingen myndighet som setter krav om det. Derfor ligger de laptop’ene jeg har målt, 200 ganger høyere.

3. Den tyske Baubiologie-normen for sunne hus, men den har et ganske strengt syn:

Baubiologie-standarden for EMF^vii tar utgangspunkt i soverom. Der oppholder man seg mye, spesielt om natta, da fagfolk tror at vi er ekstra sårbare for EMF. Standarden er utarbeidet av miljømedisinere, ingeniører og biologer og folk med andre spesialiseringer som en del av deres helhetlige tilnærming til sunne boliger og boforhold. Deres standard sier:

• Grunn til bekymring anses neglisjerbar ved under 1 V/m, moderat ved 1-5 V/m, sterk ved 5-50 V/m, og svært sterk ved over 50 V/m^viii

2000 V/m er totusen ganger høyere enn det Baubiologie anser som problemfritt for soverom.

Baubiologie-normen bygger på naturvitenskapelige forskningsresultater. Den bygger ikke på luftige følelser og stemninger. Baubiologie-normen regner altså med at et felt på 2000 V/m over tid er mer enn sterkt nok til at du kan utvikle helseplager. Det er som du ser også et felt på 110 V/m. Blant de vanligste symptomene er sviing i ansiktet (som etter en dag i sola) og stikking i fingrene, hodepine og lysfølsomhet, altså symptomer som det tar tid å forstå har noen sammenheng med EMF, for de kan jo skyldes så mye annet også. De er rikelig dokumentert.

Så Baubiologie-folkene ville neppe jublet over Toshiba’en min eller laptop’en din, selv om deres krav kanskje skyter over målet i denne sammenhengen.

Det ser ut til at mer enn 10% av befolkningen utvikler plager fra EMF. Noen utvikler også «laptop-lår», uten at vi vet om det er UV- eller EMF-strålingen som betyr mest, for det er ikke undersøkt. Ingen av delene er noe særlig stas.

Det er en del av den dårlige nyheten at du ikke kan måle elektriske felt uten spesialapparater. Jeg har kjøpt et meget rimelig for 1.800 NOK (Gigahertz Solutions ME3830B). Mer avanserte koster fort 20.000 NOK. Dessuten må man ha litt opplæring. (Du får kjøpt slike apparater flere steder. Bl.a. i nettbutikkene til EMF-Consult AS og Baldron.)

Den gode nyheten

Den gode nyheten er at du selv kan bringe det elektriske feltet på din laptop ned til 5 – 10 V/m. Da passerer du TCO-standarden, og er et godt stykke på vei mot å matche Baubiologie-normens idealverdi! Og du kan nesten gjøre det raskere enn du klarer å lære deg navnene på de kanskje noe sleivete diagnosene erythema ab igne og solar keratose!

Du kan nemlig fikse det selv ved å jorde laptop’en. Her er den enkleste, for deg som sitter med laptop’en uten at den er koplet til annet enn strømforsyning, en skriver og en Ethernetkabel (eller trådløst nett^ix. (Du kan også kjøpe en ferdig jordingskabel fra nettbutikkene overfor.)

Du trenger:

• et vanlig, jordet støpsel (stikkontakt)
• en vanlig, jordet ledning som gir deg like lang aksjonsradius som laptop’ens strømforsyning
• en USB-plugg som kan skrus opp. Stikk innom en PC-reparatør. (Hos Kjell & Company: artikkel nr 98294, under 25 NOK)

Du skal bare bruke jordingslederen på ledningen, dvs. den som er gul- og grønnstripet (se bildet).

1. Skru fast jordingslederen til jordpunktet i støpselet på vanlig måte. Klipp av de andre lederne, eller fjern dem helt (som på bildet) så de ikke kan komme borti noen strømførende punkter.
2. I andre enden fester du jordingslederen fast til skjermen i USB-pluggen. Festemåte avhenger av USB-pluggen, men lederen bør uansett festes godt, og helst loddes. De andre lederne klipper du av slik at de ikke kan komme borti noe. Surr gjerne elektrikertape rundt kuttet.
3. Dermed er kabelen ferdig: Sett USB-pluggen i en ledig USB-port på laptop’en og støpselet i en jordet stikkontakt.

NB! Vær oppmerksom på at dersom du har feil på jordingen i huset ditt, kan jordingen være strømførende. Da vil også denne jordingskabelen ha spenning på, og du kan få overledning som kan gi deg støt og skade på utstyr du kopler til. Du bør derfor sjekke at du har en jordfeilbryter i sikringsskapet. Vet du ikke om dette er i orden, så snakk med noen som vet, og fortell hva du har tenkt å gjøre.

Andre måter å jorde laptop’en på er f.eks. å sette jordingskabelen inn i en USB-fordeler («USB-hub»), dersom du bruker en slik. En slik løsning passer best til faste installasjoner. Bruker du flere jordingskabler samtidig på utstyr som er koplet sammen, kan du skape uheldige, sterkere felt i stedet for svakere. For å unngå slikt, må man kontrollmåle. Her fins ikke universaloppskrifter.

—

Nå har du altså etter all sannsynlighet fått ned verdiene på det elektriske feltet fra din laptop med rundt 99,5%, helt ned i området for «moderat til sterk bekymring» etter Baubiologie-normen. Det er likevel et stort framskritt, og det har kostet deg svært lite.

Dersom du vil redusere eksponeringen ytterligere, må du gå løs på andre strålingskilder i omgivelsene, og det krever målinger. Men før du gjør det, kan du ganske enkelt legge en pute mellom laptop’en og lårene, og slå av wifi’en. Når det gjelder EMF, heter det nemlig: «Distance is my friend!»

—

Og så må du bare glemme Statens strålevern. Der i huset har det tydeligvis stått stille noen tiår, og de syns at de har nok med grenseverdiene fra den gamle kraftindustriens univers og fysikernes gamle forståelse av hva slags stråling som kunne skade. Derfor syns de at det er nok om du – og din arbeidsplass – vernes mot gnister og indre ulyd…

Einar Flydal, den 9. februar 2016

PS. Produktkontrolloven gir deg rett til å få informasjon fra produsent, distributør, forhandler osv. om slike egenskaper som elektromagnetiske felt. Slik informasjon kan ikke nektes ved å hevde at informasjonen er konkurransefølsom. (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79?q=Lov%20om%20kontroll%20med%20produkter)

PDF-versjon: EFlydal-09022016-Unngå-laptop-lår

FOTNOTER: