(fra Asker og Bærum Budstikke 11.2.2015)
Jeg viser til oppslag i Budstikka 6. februar og intervju med Lars Klæboe fra Statens strålevern, som beroliger mot frykten for at stråling fra mobiler og mobilmaster kan ha helseskader. Jeg vil be om at Budstikka gir sine lesere mulighet for å ta en titt på hva som er de faglige forutsetningene for de beroligende uttalelsene han får spalteplass for:
De faglige forutsetningene for Statens stråleverns grenser er at skade kun kan oppstå som resultat av oppvarming ved at stråling absorberes av kroppen. Dette er 1950-tallets fysiske forståelse av stråleskader, og vil kreve stråling som er anslagsvis 1 million ganger sterkere enn den som brukes til mobilkommunikasjon, så det vil aldri skje i praksis. Men en slik forutsetning vil stråling under strålegrensene aldri kunne være helsefarlig, og Klæboe har på disse premisser rett i at slike skader ikke er påvist av mobilkommunikasjon. Problemet er bare at at det fins tusenvis – ja, tusenvis – av forskningsartikler som påviser biologiske virkninger ved stråling svakere enn grenseverdiene.
I tillegg til å holde fast på sin antikverte skadeforståelse, stiller Statens strålevern og det organ der de henter sine grenseverdier fra (ICNIRP), krav om at forskning som mener å påvise skader, men som ikke kan redegjøre for hvordan skaden skapes, ikke skal godtas. Dette er et særdeles uvitenskapelig krav – i klasse med om man ikke skulle akseptere undersøkelser som viser sykdomssmitte før bakterier og virus var påvist. Dette absurde kravet er dessverre gått inn i “bransjen” og virker sterkt konserverende på deres forskning. Det fører til at åpenbare funn som aksepteres og anses som relevant og god forskning blant oppdaterte forskere innen bl.a. cellebiologi og kreftforskning, overses og avvises av disse forvaltningsmessige autoritetene.
Det skader befolkningen at våre myndigheter baserer helsepolitikk på slik antikvert kunnskap. Jeg ber også om at Budstikka oppfordrer folk til å gjøre sin egen lille undersøkelse ved å teste for biologiske effekter av mikrobølget stråling som er rundt 1/1000 så svak som fra mobiler: Se einarflydal.com, der beskrives testen man kan gjøre selv hjemme, og attpåtil spise den etterpå. På dette nettstedet vil man også finne påstandene i denne teksten utdypet, med referanser til faglitteratur for dem som ønsker å sikre seg at det som er skrevet her, ikke er løse påstander.
Einar Flydal, pensjonist fra telekom og IKT
(lagt til 16.2.15: Det mangler ikke på bedre kilder enn denne bloggen for den som vil gå i dybden. Der fins tusenvis av nettsteder om EMF, og enormt mange forskningsartikler å hente ut av de store forskningsdatabasene. Men slikt kan man ikke redegjøre for i en liten avisartikkel. Noen ganske få kilder finner du omtalt i mine bloggposter. Skal du gå grundigere til verks, så gå til interesseorganisasjonene i og utenfor Norge – de legger ut og vedlikeholder store arkiver – og førøvrig: søk selv!)