Dette enkle naturvitenskapelige forsøket tar ca 2 uker, og er formet slik at alle i husstanden / klassen / nabolaget / sameiet / barnehagen / bedriften skal kunne delta – sammen eller hver for seg, og ha glede av det både underveis og etterpå. Resultatene kan komme fra om to ukers tid og utover våren. De blir interessante, både enkeltvis og når de samles – og de er viktige. NB! Se nye tilføyelser sist i teksten! 

Dere/Du får være med på å undersøke følgende antakelse (hypotese):

«Oppvekstvilkårene til karse påvirkes ikke av elektromagnetiske felt fra mikrobølget stråling.»

Trådløse rutere sender ut slik stråling. De holder seg innenfor grenseverdiene som gjelder i bl.a. Norge og er fastsatt av Statens strålevern, og avgir dermed ikke nok varme til å skape varmeskader. Strålingen skal derfor ikke kunne ha biologisk påvirkning utfra den forskningen som Statens strålevern legger til grunn for grenseverdiene. Dersom hypotesen avkreftes – og funnet kan styrkes f.eks. ved at andre finner samme resultat – er grenseverdiene satt feil og varmeteorien uholdbar. I motsatt fall styrkes hypotesen.

Metoden for undersøkelsen består i å sjekke om karse i beholdere med henholdsvis sterk og svak stråling fra trådløs ruter vokser ulikt. For at vi skal kunne stole på resultatene er det viktig å følge en fast, felles framgangsmåte, som beskrevet under. For å få tydelige resultater og redusert betydning av mulige feilkilder, er det en forutsetning at det trådløse nettverket fra ruteren er slått på hele døgnet, hele uka.

Så sett igang! Løp ut og kjøp karse! Her får enten “tinnfoliehattene” rett, eller så vinner “strålevernerne”. Folk uten trådløse rutere kan ikke delta! Resultatene vil bli oppdatert på bloggen fortløpende fra ca. 25. februar og ut våren 2015 – med bilder.

Framgangsmåten er beskrevet under, men du finner en Word-fil med framgangsmåte og rapporteringsskjema HER.

Framgangsmåte:

Vi undersøker om hypotesen stemmer eller ikke ved å dyrke like mange karsefrø i hver av to beholdere og gi dem like oppvekstvilkår. Den ene beholderen står nær den trådløse ruteren, den andre står et sted som er mest mulig likt med hensyn til lys og varme, men langt vekk fra trådløse sendere (ruter, mobiler, nettbrett, osv.). Underveis i de ca 14 dager eksperimentet varer, noterer vi spiring og vekst og vanning.

Kjøp én pose karsefrø til eksperimentet. Bruker du frø fra flere poser, må frøene blandes godt før bruk.

Følg punktene nedenfor:

1. Lag to like beholdere, f.eks. av tomme melkekartonger klipt opp på langs. Fór beholderne med kjøkkenpapir eller bomull. Fukt kjøkkenpapiret.
2. Legg nøyaktig like mange frø hentet fra samme frøpose i hver beholder: 100 frø i hver. Spre frøene utover på samme måte.
3. Lag/Finn et lite målebeger for vanningen, så begge beholderne får like mye vann. Du skal alltid vanne begge beholderne når du vanner.
4. Sett den ene beholderen maks. 10 cm fra antennene på ruteren. Sett den andre et sted lengst mulig vekk – minst 1,5 meter, men med mest mulig like lys- og varmeforhold.
5. Dekk beholderne med noe lystett, f.eks. en avis. Nå begynner eksperimentet.
   Notér startdato: ____________
6. Fjern avisa fra begge beholderne når spiringen har kommet godt i gang i minst én av beholderne. Notér dato: ____________ Ta bilder av begge!
7. Husk å vanne når det er behov. Notér datoer for vanning:____________________
8. Avslutt eksperimentet etter ca. 14 dager, eller når karsen i en av beholderne har vokst til ca 4-5 cm. Notér sluttdato: ____________ Ta bilder av begge!
9. Fyll inn rapporteringsarket, som du laster ned HER.
10. Send inn bilder og utfylt rapporteringsark.
11. Spis karse! Godt på brødskiva!
12. På einarflydal.com vil resultatene legges ut og oppdateres etterhvert som de kommer inn fra ca. 25. februar 2015 – uansett hvilken vei de peker.

Lykke til!

Einar Flydal, 5. februar 2015

Tilføyelse 18.6.2016: 

Jeg burde for lengst ha redegjort for hvorfor jeg ikke har lagt fram noen innsendte resultater. Grunnene er følgende:

1. Det kom bare inn to svar. Det ene var fra en niese som hadde forsøkt å gjennomføre eksperimentet, men reist på ferie fra det hele så alt var tørket inn. Det andre var fra en nabo som også hadde forsøkt, hadde fått en svak forskjell, men også hadde åpenbare feilkilder som gjorde forsøket uten verdi.
2. Jeg forsøkte selv sommeren 2015 flere ganger utendørs på egen hyttetomt å gjennomføre forsøket utendørs med nøye dokumentasjon og kontroll over variablene, men fikk en rekke praktiske problemer, som f.eks. at programvaren som skulle sørge for at WiFi-ruteren sendte kontinuerlig, ikke fungerte godt nok, PCen gikk i dvale, solforholdene var litt ulike for de to “minidrivhusene” jeg satte opp, osv.

Av dette stiller jeg opp følgende lærdommer, hvorav noen er åpenbare og andre mer hypotetiske:

1. Bloggposten ble ikke lest av nok interesserte.
2. En del lesere tar for gitt at dette virker, så det er ingen vits i å forsøke det selv.
3. En del lesere tar for gitt at dette bare er tøv, så det er ingen vits i å forsøke det selv.
4. De som er el-overfølsomme prøver seg uansett ikke på et slikt eksperiment.
5. De som ikke er el-overfølsomme bryr seg stort sett ikke.
6. Noen har prøvd, men ikke fått det til, og ikke rapportert.
7. Noen har prøvd, fått det til – med ett eller annet resultat – men ikke rapportert.

Det frister å forsøke igjen. Får jeg det til, skal jeg rapportere – uansett resultat.

EF

 

Tilføyd 8.9.2016:

Jeg er nettopp blitt klar over en studie som viser at der er flere som har gjennomført dette eksperimentet, med det resultat man kan forestille seg: elendig vekst nær mikrobølgesenderne. Se:

Cammaerts MC & O Johansson: Effect of man-made electromagnetic fields on common Brassicaceae Lepidium sativum (cress d’Alinois) seed germination: a preliminary replication study, Phyton, Revista Internacional de Botánica Experimental, ΦYTON ISSN 0031 9457 (2015) 84: 132-137, http://www.revistaphyton.fund-romuloraggio.org.ar

EF