Kiev mot Oslo: Ekspertise mot myndighet – Hvem skal ut?

(Lese som PDF? Du finner lenke nederst.)

I Ukrainas hovedstad Kiev fikk jeg en informasjonsbrosjyre om mobilstråling og helse som på alle vesentlige punkter, og noen til, taler Statens strålevern midt imot. Hvem skal da ut?

Bilde 1: Ukrainsk brosjyre

Bilde 1: Ukrainsk brosjyre

Bakgrunnen er som følger:

I Kiev har man en lang tradisjon for forskning på ulike typer stråling. Å utnytte en slik ressurs i folkets tjeneste, f.eks. til produksjonsøkning og til kreftbehandling, hadde jo høy prioritet i det gamle Sovjetunionen. Men man så også farer, og satte grenseverdiene langt lavere enn i Vesten. Det sovjetiske forsvaret forsket også på biologiske virkninger, og fant i Bresjnev-perioden blant annet biologiske virkninger – uten at det samtidig ble utviklet varme eller varmeskader – som var sterke nok til at man kunne utnytte ikke-ioniserende stråling som angrepsvåpen for å passivisere en befolkning.i

Blant de fremste arvtakerne etter denne forskningen på biologiske virkninger fra elektromagnetiske felt (EMF) står etter hva jeg skjønner Kavetsky-instituttet for eksperimentell patologi, onkologi og radiobiologi. Instituttet ligger under det Nasjonale ukrainske vitenskapsakademiet. Jeg har nettopp intervjuet Igor Yakymenko, prof. PhD og DrSc i biofysikk, og inntil nylig sjefsforsker der, og dessuten leder av avdeling for biofysikk ved det nasjonale landbruksuniversitetet. Nå er han instituttleder ved Ukrainas universitet for næringsmiddelteknologier, et universitet som i dette landbrukslandet har rundt 17.000 studenter. Intervjuet skal bli video etterhvert.

I 2014 utga instituttet – under Yakymenkos prosjektledelse – en brosjyre for folk flest om mobiltelefoni og helse. Brosjyren har en rekke referanser til forskningslitteraturen – for, som det står, at leserne skal være i stand til å finne forskningsstudiene som teksten bygger på, så de selv kan kontrollere påstandene som framsettes.ii

Det er en interessant øvelse å sammenholde den ukrainske brosjyra med de forsikringene vi får fra Statens strålevern på nettsidene (www.nrpa.no), i foredrag og brosjyrer om at alt er såre vel, og at strålingen ikke skade, ettersom den i typiske tilfeller de har kartlagt sammen med NKOM ligger på promiller av ICNIRPs grenseverdier. Og dessuten forsikres vi om at tilstrekkelig lave SAR-verdier, sikrer oss at strålingen fra mobilene ikke innebærer helsefare.

Den ukrainske brosjyren motsier Statens strålevern på alle tenkelige punkter, og gjør det klart og tydelig, ikke med runde forsikringer. Hvilken av de to skal ut?

a) Den ukrainske brosjyren, fordi den bygger på det som Statens strålevern nødvendigvis må hevde er «usikker forskning»? (Og med hvilken kompetanse hevder nordmennene det?)

eller

b) Det norske strålevernet, fordi det bygger på forskningsvurderinger som Kavetsky-instituttet oppfatter som useriøse? (Og med hvilken kompetanse hevder ukrainerne det?)

Da jeg spurte prof. Yakymenko om hans kommentar til at noen mener at forskningen de viser til, ikke holder mål, trakk han noe oppgitt på skuldrene og sa omtrent det følgende:

– Enten får man tro på hva eksperimentene faktisk viser, eller så får man la det være. Men hvor leder det oss i så fall hen, dersom vi ikke skal ta slike kvalitetssikrede og gjentatte forsøk på alvor? Skal vi gjøre slikt til spørsmål om tro eller tvil i stedet for objektive funn? Forskningen levner oss ingen tvil. Resultatene er klare nok selv om der fins detaljer å diskutere. Å hevde at denne forskningen ikke holder mål, er ikke seriøst.

Du kan selv lese den ukrainske brosjyren ved å klikke HER. Brosjyren er på ukrainsk, med engelske sammendrag. Så kan du sammenlikne med hva Statens strålevern skriver på sine nettsider, eller i en brosjyre fra dem som du kan åpne HER, og gjøre deg opp din egen mening. Alternativt anbefaler jeg deg å se på avsnittene som jeg har valgt ut og oversatt nedenfor.

Og forresten: bakerst i den ukrainske brosjyren finner du forfatterne av den ukrainske. Det er prof. Igor Yakymenko sammen med to andre forskere på feltet. Her i det gamle Østeuropa har man tradisjon for å sette toppfolk på utvikling av læremidler. Det husker jeg fra mitt år på gymnas i Bukarest: bokpapiret i skolebøkene var elendig, trykken var så som så, men forfatterne var fra øverste hylle.

Selvsagt ønsker ingen av oss ønsker å gi slipp på friheten som trådløs kommunikasjon gir oss. Jeg har brukt mye av mitt liv på å fremme IKT-bruk, trådløs eller ikke, og er fortsatt opptatt av de store gevinstmulighetene.

Men hvem av oss vil hevde at friheten og gevinstmulighetene er verd en hvilken som helst pris? Og hva skal vi gjøre når fagkunnskap og helsemyndigheter står mot hverandre slik?

Hvem skal ut?

Einar Flydal, 27.10.2015

Sitater fra den ukrainske brosjyren

Oversettelser og utvalg er gjort av undertegnede. Kildehenvisningene i [skarpe klammer] viser til brosjyrens register av forskningsrapporter. Noen tilføyelser jeg har gjort for å få fram sammenhengen er satt i {myke klammer}.

«… den raske utbredelsen av mobile kommunikasjonssystemer har ført til en situasjon der helsespørsmål er blitt henvist til sidelinja. Det er en utfordring for myndigheter og mobilkommunikasjonsnæringen å erkjenne at trådløse teknologier faktisk innebærer risiko for økt elektromagnetisk eksponering og faktisk innebærer risiko for menneskelig helse….»

     «Mikrobølger kan 1) varme opp materie eller 2) forårsake enkelte virkninger uten oppvarming. … Virkninger uten oppvarming er tydelige i levende organismer, der selv meget lav intensitet av mikrobølger kan forårsake betydelig økning av mengden av frie radikaler, aktivere peroksydering, og skade på DNA [2-4].»

     «ICNIRP, en ikke-statlig organisasjon som gir anbefalinger, vedtok anbefalinger i 1998…basert på virkninger i biologisk vev etter kortvarig oppvarming fra stråling [5]. Strålingsintensitetsgrensene ble anbefalt å legges under 450 – 1000 μW/cm2 (avhengig av frekvens) og … SAR-verdi inntil 2 W/kg (for menneskers hode og bryst).
Til tross for at disse grensene bare er anbefalinger, har mange land, deriblant USA, Canada, Tyskland, Frankrike, Australia og Japan, tatt dem inn i sin nasjonale lovgivning. Og dette til tross for at mange eksperter vurderer disse grensene som irrelevante for moderne forhold. Særlig ettersom disse grensene ikke trekker inn virkninger {som skjer] uten oppvarming fra langvarig eksponering av mikrobølger. Etter å ha vurdert dette, har enkelte land vedtatt langt strengere sikkerhetsgrenser. For eksempel er mikrobølge-intensiteten begrenset til 10 μW/cm2 i Russland, Kina, Italia, Polen og Litauen [6] . Biologiske effekter har jevnlig blitt forsket på i disse landene. Italia derimot har iverksatt strenge nasjonale grenser utfra føre-var-prinsippet for å beskytte mot ukjent risiko.»

     «Offentlig sikkerhetsgrense for mikrobølger er {i Ukraina} 2,5 μW/cm2. Dette er en av de strengeste grensene i verden. Forklaringen er forskningserfaringen i Ukraina over lang tid med biologiske virkninger av radiofrekvente bølger/mikrobølger [7].»

«ER STRÅLING FRA MOBILTELEFONER SKADELIG FOR MENNESKER?

     Ja. Epidemiologiske studier i mange land har over de seneste år påvist en betydelig vekst i risiko for ulike sykdomstilstander blant mobilbrukere etter en viss tids bruk. Særlig har gruppen til den svenske svulstforskeren prof. L. Hardell avdekket at risiko for glioma (hjernesvulst) og akustisk neuroma tredoblet seg ved 10 års bruk av mobiltelefon [9, 10]. Senere påviste japanske forskere at risiko for akustisk neuroma tredoblet seg etter 5 års bruk av mobiltelefon ved bare 20 minutters bruk daglig [11]. Den høyeste risiko for hjernesvulst ble påvist i den yngste gruppen av unge voksne mellom 20 og 29 [12]. Prof. Hardells team påviste at blant mobilbrukere utviklet til og med melanom (hudkreft) på hodet seg dobbelt så ofte på den siden av hodet som brukeren brukte mobiltelefonen på [13].
Blant de andre negative virkningene fra mobiltelefonstråling på menneskers helse er hodepine, øresmerter, tinnitus, fysisk ubehag og annet [8, 14]. I tillegg ble det påvist ved Cleveland Center of Reproductive Medicine, USA, at etter bare 2-timers eksponering av menneskelige sædceller hadde de betydelig nedsatt overlevelsesevne og DNA-skader [15].»

«ER DER BELEGG FOR SKADELIGE VIRKNINGER AV MOBILTELEFONSTRÅLING PÅ DYR?

     Ja, eksperimenter på forsøksdyr har framvist betydelige skadelige virkninger ved lavintensitets mikrobølget stråling [17]. Langvarig, 18-24 måneder, eksponering av forsøksrotter og -mus for lavintensitets mikrobølger bevirket en betydelig, 2,1 – 3,6 ganger forhøyet vekst i svulstforekomst [18, 19]. Svenske nevrobiologer avdekket at 2-timers eksponering av unge forsøksrotter for GSM-mikrobølger skapte skader på omtrent 2% av nervecellene i dyrenes hjerner [20].
Det ble påvist i vårt laboratorium at 150 timer eksponering av vaktel-fostre for mikrobølger fra GSM-signaler forårsaket oksidativt stress, herunder også oksidasjonsskader på DNA i fostrenes celler og forsinkelser i fostrenes utvikling [4, 21, 22]. Og f.eks. har kinesiske forskere påvist at eksponering med lavintensitets mikrobølger av hunn-rotter 30-60 minutter per dag i 20 dager under graviditet førte til oksidativt stress i de nyfødtes hjerner [23].»

«HVORFOR ER MOBILSTRÅLING MER SKADELIG FOR BARN OG UNGE ENN FOR VOKSNE?

     …Et barns hjerne er mindre og hodeskallen er tynnere enn hos voksne. Derfor trenger mikrobølgestrålingen fra mobilen dypere inn i et barns hjerne. I tillegg kommer at de ulike sorter vev i et barns hjerne inneholder langt mer væske enn i voksnes ulike vev, noe som forårsaker mer intens absorbsjon av mikrobølgene [24].»

«FINS DER NOEN TRYGGE GRENSER FOR MOBILSTRÅLE-EKSPONERING?

     Dette er et komplisert spørsmål. …i løpet av de siste år er betydelige biologiske virkninger fra mikrobølger blitt påvist ved intensiteter som er langt lavere enn selv de strengeste offentlige sikkerhetsgrensene. Derfor er vårt råd å holde strålingen fra mobilen på lavest mulig nivå.
… jo kortere dine mobilsamtaler er, jo bedre er det for din helse. … Epidemiologiske studier påviser at selv 20 minutter lange mobilsamtaler per dag over 5 år tredobler risikoen for akustisk neuroma [11].»

«OMGIS VI AV ANDRE RISIKO-FYLTE KILDER TIL MIKROBØLGER SOM VI BØR UNNGÅ?

     Ja. For eksempel omfatter mobile kommunikasjonssystemer også basestasjoner… {som} avgir mikrobølger kontinuerlig. Avstanden fra antenner til bolighus er i de fleste land ikke regulert. Men eksperter angir den minste, akseptable avstanden til 400-500 m. I studier til europeiske forskere ble det påvist at folk som bodde nær basestasjoner (400 m eller mindre) hadde høyere forekomster av hodepine, depresjon, utmattethet, søvnforstyrrelser og hormonforstyrrelser [27, 28]. Forskere i Bayern påviste at 10 år etter at en ny mobilantenne var satt i drift, ble det påvist 3,1 ganger flere krefttilfeller i området som var mindre enn 400 m fra denne [29].

     «En annen global kilde til lavintensitets mikrobølger nå om dagen er WiFi {trådløse lokalnett}. Hovedfaren ved disse systemene er stedene nær senderne {hot spots} og WiFi-delene av brukerutstyret, som er vedvarende kilder til mikrobølger uavhengig av om tjenesten er i bruk. Kablet internett-forbindelse er det beste løsningsalternativet for skoler, universiteter, biblioteker. Et godt eksempel å følge kunne være de begrensninger i bruken av trådløse nett som Israels utdanningsdepartement har innført for alle offentlige skoler i landet siden 2012.»

     «Når barnet bruker en mobiltelefon uten ørepropper eller handsfree, utsettes hans/hennes hjerne for mikrobølger fra meget kort avstand. Dette kan ha uforutsigbare følger for barnets fysiske og mentale helse, kanskje ikke med en gang, men når han/hun er blitt voksen. Aldri før har barns hjerner blitt utsatt for mikrobølger med så høy intensitet.»

PDF-versjon: EFlydal-ToBrosjyrer-HvilkenSkalUt

FOTNOTER:

i    Slikt både omtales i Vilhelm Schjelderups bok «Elektromagnetismen og livet» og framgår av nedgraderte amerikanske oversettelser og beskrivelser av sovjetisk materiale som jeg tidligere har gitt referanser til. Men nå, på et lite herberge i Vilnius og uten tid til å pusse på referansene, får leseren bære over med at kildene er mangelfullt oppgitt.

ii    CELL PHONE AND YOUR HEALTH / I. Yakymenko, E. Sidorik, O. Tsybulin, Kiev, 2014, 23 sider.