Kreft i skjoldbruskkjertelen er på frammarsj i en rekke land – særlig i de fremste i-landene – de nordiske landene, USA, Israel, Brasil, og Sør-Korea. (Kilder: se Referanser.) En mulig forklaring er mobiltelefonene: Den mikrobølgede strålingen fra mobilantennene er kommet stadig nærmere strupehodet. Først var antennene over eller vekk fra hodet, så kom de etterhvert ned i bunnen av mobilen, nær skjoldbruskkjertelen, slik figuren viser.

Mobiltelefoner er ikke det første stedet forskerne har lett etter forklaringer:

En åpenbar forklaring er bedre diagnosemetoder. Man finner altså ganske enkelt flere av dem som er syke. En annen er kanskje bruken av ioniserende stråling i medisinsk apparatur: Hyppigere røntgenfotografering og bruk av skannere som er «brutale» mot molekylene i kroppen, mistenkes for å skape skader. Bedre diagnose- og behandlingsverktøy har altså også en pris.

En grunn til at forskerne peker på mobiltelefonbruken som mulig årsak, er at man fra før vet at mikrobølget stråling i de aktuelle frekvensene kan gi skjoldbruskkreft.

En annen grunn er at forekomsten stiger først når mobilene for alvor kommer (fra ca 1996, se figur), og at stigningen blir brattere etterhvert som antennene forskyves nedover i mobilene: Mobilene blir kortere rundt år 2000, antennene forsvinner inn i toppen rundt 2002, og etterhvert havner de ned i bunnen – og altså ganske nærme strupehodet. (Se her for en oversikt over utviklingen i design.) Antennedesign og sykdomsveksten følger hverandre.

Antennene i en vanlig mobiltelefon i dag ligger tett i tett. De antennene du bruker oftest, ligger nærmest strupehodet, og du dekker dem med hånden når du holder mobilen inntil hodet. I den viste modellen, en Palm Pre, brukes dessuten hele bakdekslet som antenne.

Men hvorfor er antennene havnet nederst dersom det får slike følger?

Jo, det har å gjøre med design og med offentlige bestemmelser om stråling. For å redusere strålingsmengden inn i hodet, må antennen komme lengst mulig vekk fra hodet. I testoppsettet måler man hvor mye av strålingen som absorberes i hjernen. Siden prosedyren er slik, lønner det seg å skyve antennene ned mot halsen. Det betyr at strupehodet eksponeres – men det er jo ikke et målekriterium.

Dessuten betyr antenneplasseringen nederst at du dekker antenna med hånda når du holder mobilen til hodet. Det gir vesentlig dårligere dekning. Men i testoppsettet  – et oppsett med en sterkt forenklet modell – inngår det ingen hånd, så det teller heller ikke med.

Derfor, og på grunn av designhensyn, blir telefonene slik. Testoppsettet er altså ganske enkelt for dårlig, og gir konsekvenser som ingen ønsker. Det er likevel tungt å snu, for innfører man f.eks. begrensninger på hvor sterk stråling som skal treffe skjoldbruskkjertelen, må man redusere sendestyrken (effekten) på mobilen, og den konkurranseulempen ønsker ingen mobilprodusent å ha.

Mobilnæringen har det jo egentlig alt vanskelig nok, for dersom man måler strålingen fra mobilen med mobilen helt inntil hodet, er det ingen av dem som klarer å overholde dagens grenseverdier. I så kort avstand til antennene fins det noe som kalles «nærfelteffekter», som gir ekstra sterk stråling.

Når målingene skjer i laboratoriet, skjer de derfor i en avstand av ca 1 tomme fra det kunstige dukkehodet, og uten noen kunstig hånd som dekker antennene. Radioingeniøren Robert C Kane (Kane 2001) siterer eksperter på at grenseverdiene ville blitt overskredet for alle mobiler dersom man hadde målt nærmere hodet, og med hånd hadde strålingen blitt sterkere. – Skal man redusere strålingen fra mobiler ned til et nivå der man ikke registrerer noen biologisk påvirkning, er det tvilsomt om vi kunne fått mobiler til å virke overhodet når vi holder dem til hodet.

Du aksepterte forresten disse forutsetningene, og at produsenten ikke er ansvarlig for dine helseskader, da du installerte den nye mobilen din: Det står i den lange teksten du ikke leste før du trykket på «Godta»-knappen.

—

Så mye om teknologien og prosedyrene. Tilbake til kreftforekomstene:

Er det tenkelig at kreftforekomsten kan avleses så momentant som i grafen over etter at antennen er flyttet på? Andre kreftformer, f.eks. hjernesvulster, trenger jo gjerne flere tiår på å utvikle seg, og sammenhengen med mobilbruk kan derfor bare ses etter mange år. Jo, det er det. En enkel forklaring på hvorfor det er annerledes med strupekreft, er hastigheten:

Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner i høyt tempo. Den er i sving hele tida. Alle kroppsprosesser som går raskt, gir økt sannsynlighet for at en skade vil dukke opp – uten at kroppen fikser opp selv. Derfor vil følgeskader, som f eks kreft, vise seg raskere her, slik det også er tilfellet i bryst. I hjernen skjer celledelingen meget langsomt, og derfor tar det lang tid før skader viser seg.

Hormonene som produseres i skjoldbruskkjertelen, har en rekke ulike funksjoner i kroppen. De er blant annet med på å styre utviklingen av hjernen, kopieringen av DNA ved celledeling, og kalsiumnivået i blodet. (Se f eks Wikipedia.) Mye kan altså forstyrres, og en del av det kan bidra til inflammasjonsprosesser på grunn av for høyt kalsiumnivå. Dermed kan det tenkes indirekte koplinger til det meste, som slett ikke oppdages som kreft i skjoldbrukskjertelen, men kanskje slår ut på helt andre områder.

Mer av medisinen skal jeg ikke begi meg inn på. Den overlater jeg til medisinerne – og til deg: For alt som er skrevet over, bygger på de kildene du finner under. En av dem gir en oversikt over en rekke nyere forskningsartikler om mobiltelefoner som årsak til kreft i skjoldbruskkjertelen.

Summen er at der nok er flere årsaker til den «skjoldbruskkjertel-epidemien» som nå rammer de landene som ligger fremst i teknologibruk og i tet på ferden mot «det trådløse samfunn». Men mikrobølget stråling fra mobiltelefoner er etter all sannsynlighet en sterkt medvirkende årsak.

—

Hva gjør vi så med saken?

Øreplugger/hodetelefoner og avstand er de enkleste, billigste og mest åpenbare tiltakene den enkelte kan treffe på kort sikt. De er bare en vanesak. Totalavhold sitter selvsagt lengre inne, men bør komme hvis vi ser på helsestatistikken alene. Klokkemobiler for småbarn, slik de nå lanseres (se bilde), er definitivt ikke veien å gå. Barn har raskere celledeling. Klokker kan lett holdes til hals og til øyne (nye tilfeller av grå stær vokser). Mange sover med klokka på armen. Alt dette peker i retning av nye behov for å sette grenser.

Skal noe av dette endres, trengs det imidlertid en palassrevolusjon i Strålevernet, for der hevder man at grenseverdiene er ok og at noen risiko ikke er påvist sikkert nok til at det grunn for handling. Dette er bare et ekko fra andre strålevernorganer med like lav orienteringsevne og -kapasitet som arver sine synspunkter fra bransjens eksperter.

Så initiativene kommer neppe fra den kanten. Kanskje er det Den norske Kreftforening som skal hjelpe saken fram? Så langt er det intet å registerere på deres nettsider.

Kanskje er det DU som skal sende den korte eposten til Kreftforeningens emneansvarlig, Lill Thorsen (post@kreftforeningen.no)? Der kan du jo be henne følge opp saken.

 

Einar Flydal, 13. juli 2016

Referanser:

Oversikt over forskning på mobiltelefoni og kreft i skjoldbruskkjertelen, med kommentarer, sammendrag og sitater: http://www.saferemr.com/2014/07/is-mobile-phone-use-contributing-to.html

Michael Carlberg, Lena Hedendahl, Mikko Ahonen, Tarmo Koppel, Lennart Hardell. Increasing incidence of thyroid cancer in the Nordic countries with main focus on Swedish data. BMC Cancer. 16:246. 2016. DOI 10.1186/s12885-016-2429-4

Kane, Robert C: «Cellular Telephone – Russian Roulette, A Historical and Scientific Perspective», NY 2001 (nedlastbar som PDF). (en noe tunglest faglig gjennomgang av forskningen på helsevirkninger av mikrobølget stråling. Mye om målemetoder og næringens motvilje mot å begrense strålingen.)

om design av mobiler: http://www.designboom.com/technology/docomo-phones-celebrate-20-years/

om skjoldbruskkjertelen: Wikipedia (norsk)

om antenner i mobiler: www.antenna-theory.com