Send inn høringsuttalelse nå!

Her har du høringsuttalelser i tre størrelser:

I Vi-form for organisasjoner, etater, bedrifter:
Large  Medium    Small

I Jeg-form for enkeltpersoner:
Large  Medium    Small

For å få et relevant strålevern, trengs ditt bidrag: Send inn en høringsuttalelse. Det er et første skritt på veien. Alle kan avgi høringsuttalelse, men svært få gjør det vanligvis. Det betyr at din høringsuttalelse teller.

Temaet angår oss alle, for eksponering for menneskeskapte elektromagnetiske felt (EMF) er en del av vår samfunnsform, men nesten ingen av de instanser, etater og interesseorganisasjoner som er engasjert på feltet, er blitt invitert til høringen.

Når forskningsresultatene hver uke viser oss at skadene kommer selv ved eksponering godt under grenseverdiene, er vernet ikke godt nok. Og målemetodene ikke relevante nok: De måler ikke det som må måles for å kunne vurdere om strålingen har biologisk påvirkning.

Her følger mer om hvordan du går fram:

Alle versjoner inneholder en generell kritikk, litt ros, og hele forskriftsforslaget med godt synlige, konkrete forslag til endringer.

Et hovedpoeng i kritikken er at der ikke er kunnskapsgrunnlag for å fjerne noen forsiktighetsregel fra forskriftenes bestemmelser om ikke-ioniserende stråling, men tvert i mot gode grunner for å skjerpe forsiktigheten. Fjerningen er i strid med det meste: kunnskapsgrunnlaget utenfor Strålevernets (og ICNIRPs) kontorer, EU-parlamentet, Grl. § 112, etc. etc.

Når forsiktighetsreglene fjernes, havner ansvaret for å holde seg oppdatert i praksis hos lokale myndigheter, arbeidsgivere, skoleledelsen, i familier, og hos deg og meg. Derfor trengs din høringsuttalelse.

Versjonene

Large-versjonen er grunnversjonen. Den inneholder mye tekst og svært mange referanser til forskningsartikler og annet solid informasjonsmateriale. I Medium-versjonen er detaljert argumentasjon og de fleste referansene tatt vekk. I Small-versjonen er bare hovedpunktene med.

Large-versjonen er gjennomgått av en advokat som regnes som meget kyndig på feltet. Kommentaren var:

– Dine generelle innsigelser mot revidert forskrift er meget gode, og viktige nok til at hele forskriften bør revideres på ny. Endringsforslagene du har til de enkelte paragrafene er derfor ikke vesentlige, så jeg har ikke brydd meg med å se på dem.

Slik går du fram

1. Du fyller inn navn, adresse og dato og signerer ved å skrive navnet i signaturfeltet.
2. Du tilpasser / endrer teksten så mye du vil.
3. Tenker du som advokaten, kan du slette all tekst etter signatur-feltet. Vil du helgardere, tar du den med.
4. Så sender du inn dokumentet som vedlegg til epost. Husk at fristen er 20. september!

Det er det hele.

Hvis du syns at bedre vern er ganske unødvendig…

…da kan du selvsagt endre teksten til det stikk motsatte, slik at du støtter høringsforslaget uten forbehold, og gir beskjed om at du slett ikke ønsker noen føre-var-politikk for ikke-ioniserende stråling (EMF). Da bør du helst være helt sikker på at Statens strålevern har full kontroll og aldeles rett når seksjonssjef Tone-Mette Sjømoen hevder at

“Norske myndigheter vet at denne forskningen [som viser at elektromagnetisk stråling kan være helseskadelig selv om den er under grenseverdiene,] har for dårlig kvalitet til at det kan trekkes slike konklusjoner.”

Du bør altså vite at kunnskapsgrunnlaget nå viser klart og entydig at EMF-eksponering under grenseverdiene er trygt. Da er du like tøff som Tone-Mette Sjømoen.

“Vet” er et sterkt ord. Forskere tør sjelden ta det i sin munn, i alle fall ikke når de snakker om noe som er komplisert å observere. Det tør heller ikke ICNIRP, som laget dagens grenseverdier i 1998:  Deres ekspertutvalg pleier å konkludere med at “funnene ikke er sikre nok”, “at mekanismene bak skadene ikke er godt nok påvist”, og at “funnene ikke stemmer med at akutt oppvarming er eneste skadeårsak”, og at disse rapportene derfor ikke gir god nok grunn til å endre grenseverdiene.

En serie ansvarsfraskrivelser

ICNIRP har gardert seg ved å skyve fra seg ansvaret for sine vurderinger: Retningslinjene fra ICNIRP – som også er norsk forskrift – understreker at det er lands myndigheters og arbeidsgiveres plikt å endre grenseverdiene etter som kunnskapsgrunnlaget tilsier det.

da rapporten som bygger på ICNIRPs rapporter og danner grunnlaget for dagens strålevern (FHI 2012:3), ble overlevert til helsestatsråden, passet utvalgsleder Jan Alexander, Folkehelseinstituttet, på å fraskrive seg ansvaret. Han uttalte da (sitert etter hukommelsen): “Og så får vi håpe at rapportens tolkning av kunnskapsgrunnlaget er rett…” Han forsto vel hvor svak den var, men overlot dermed til Statens strålevern å forsvare den. FHI hadde bare vært organisator, og innestår slett ikke for rapporten.

Det blir i praksis samme ansvarsfraskrivelse Statens strålevern nå begår i det nye høringsforslaget til revidert strålevernforskrift: I utkastet har man fjernet en forsiktighetsregel som i dag er langt mer nødvendig enn den var da den ble tatt inn, og som derfor snarere bør skjerpes enn fjernes. Begrunnelsen er at den ikke trengs, fordi forskningen – altså den som Strålevernet lytter til – er så tydelig på at den ikke finner helseskader. Det var også tobakksindustriens forskning i sin tid. Men ikke den andre tobakksforskningen. Historien gjentar seg.

Viktige nå enn før med føre-var

Hvorfor er det viktigere nå enn før å ha en forsiktighetsregel i delen om ikke-ioniserende stråling? Jo, fordi vi nå vet mer om skadevirkningene og skadeveiene. Vi vet – med “inntil visshet grensende sannsynlighet” – at skadeveiene er virksomme ved eksponeringer langt under grenseverdiene. Og vi vet at radioteknologiene som brukes i dagens mikrobølgekommunikasjon, har endret seg slik at den biologiske påvirkningen er større enn før – selv ved svakere utstrålt effekt, og at dette ikke fanges opp av grenseverdiene.

Einar Flydal, 6.9.2016