Ved Telenors Kundesenter på Fornebu har brukerstøttepersonell erfart at folk kan merke det på kroppen når det trådløse hjemmenettverket er påslått. Det er et funn som gir en pekepinn om at her er det helsevirkninger ute og går – i tråd med forskning det er verd å legge vekt på. 

En jeg kjenner sendte meg nemlig følgende historie her om dagen:

Hei, Einar!

Jeg sender deg som avtalt den historien jeg nevnte for deg på bussen:
Jeg jobbet på Brukerstøtte i Kundesenteret til Telenor på Fornebu i halvannet års tid i 2014 og 2015. Taushetsplikten i Brukerstøtte er selvsagt ganske streng når det gjelder info om kundene, men i og med at jeg ikke engang husker kunden sitt navn, regner jeg med at den ikke kan gjelde her.

En dame ringte oss på Brukerstøtte. Hun ringte for å få vite om vi hadde skrudd på trådløst nettverk (WiFi) på hennes multimodem. Hun hadde nemlig en avtale med Kundeservice fra tidligere om at hennes WiFi skulle være skrudd av, men mente hun merket at det stå på. Kundeservice har mulighet til å sjekke status og fjernstyre kundenes multimodemer, som er modem og ruter i én boks.

Vi kom raskt frem til at multimodemets WiFi sto på, og at dette nok hadde skrudd seg på under en “reset”, siden dette er utgangsverdien. Jeg skrudde WiFi av for kunden og hun sa at hun kunne merke forskjell med en gang. Personlig synes jeg dette var interessant og snakket mer med kunden om hvilke plager hun opplevde med WiFi. Hun fortalte at hun følte rommet ble “tungt” når WiFi var skrudd på og at hun generelt følte seg dårlig i nærheten av trådløse rutere. Vi gjorde noen forsøk der jeg skrudde WiFi av/på. Hver gang kunne hun korrekt fortelle om WiFi var av eller på. Med en gang WiFi ble skrudd på, fortalte hun at hun kunne kjenne at rommet ble “tyngre”.

Vi avsluttet samtalen med at jeg fortalte henne hvordan hun kunne sjekke lampene på mulitmodemet for å se om WiFi står av eller på, og hvordan hun kunne skru av WiFi selv. Hun kjente tydeligvis ikke til noe av dette. Jeg rapporterte ikke saken oppover, men skrev om den i kundestøttesystemet.

Hilsen N.N.

Studenten som skrev denne historien ned til meg, driver med IKT-studier og vil kanskje en dag søke jobb i Telenor. Derfor var studenten ikke så lysten på å oppgi navnet sitt. Vedkommende forstår jo at dette er kontroversielt stoff. For Telenor i Norge holder seg til Helsedepartementet og dets fagorgan Statens strålevern, som blindt følger WHOs sterkt bransjestøttende avdeling “The International EMF Project”, og hevder at slikt ikke kan være mulig, og at det ikke er påvist vitenskapelig at slikt går an eller kan være skadelig.

Vi andre, som leser forskningsrapporter selv,  kjenner til stabler av forskningsrapporter som dokumenterer at denne kunden slett ikke er alene, og at selv slik svak mikrobølget stråling både kan være merkbar, plagsom og gi akutte helseproblemer. Flere forskere har for lengst påvist dette i så solide studier som man vel kan ønske seg (f. eks. Rea & al 1991 og McCarty & al 2011), mens studiene til dem som ikke fant noe, er pinlig svake når man går dem etter i sømmene (f. eks. Oftedal 2006, Rubin & al 2011). Bare les dem selv. Det er de to siste som er hovedgrunnlaget for norsk helsepolitikk på feltet (via FHI 2012:3), og fører til at folk som reagerer med akutte plager på eksponering for elektromagnetiske felt, ikke blir tatt på alvor, men havner i kategorien “innbilt syke” og tilbys kognitiv terapi hvis man ikke finner andre årsaker.

Så enkelt er det. Jeg undres over hvor mange andre på Brukerstøtte ved Kundeservice i Telenor som har hatt liknende opplevelser som min bekjent. Noen flere er det nok.

En eneste observasjon av en sort svane er nok for å bevise at ikke alle svaner er hvite. Dersom forskere, for eksempel ved Telenors forskningsenhet, ønsker å følge opp saken og vil undersøke om også andre kan føle om WiFi er av eller på, er det bare å komme med et seriøst forskningsopplegg, så skal jeg hjelpe til med å finne forsøkskaniner. Dette er ikke så vanskelig – det viser særlig artikkelen til Rea & co.

Telenor tar sitt samfunnsansvar på alvor, og er en kompetansebedrift. Da burde ett slikt funn være nok til straks å foreta de enkle grepene – som for eksempel at alle rutere selges med WiFi avslått som standardinnstilling. (De kan fortsatt brukes med Ethernet-kabel, selv om det er i ferd med å gå i glemmeboka.) Og NVE burde selvsagt stanse utplasseringen av “smarte målere”, som jo alle har trådløse sendere ombord og er rapportert å gi tilsvarende plager. Så kunne de to aktørene bruke litt tid og ressurser på å bygge egen kompetanse og finne ut av hvordan det kan ha seg at selv trådløse rutere i de tusen hjem, som jo er så svake i forhold til mobiltelefoner, likevel kan gi slike plager. Jeg stiller gjerne opp for å hjelpe dem i gang faglig og har for lengst tilbudt meg, uten å få svar.

Slike snuoperasjoner er det lurest å gjøre mens ledere og fotfolk ennå kan hevde at dette var de ikke klar over. Seinere smerter det mer å snu.

 

Einar Flydal, 24. februar 2017

PDF-versjon: eflydal24022017viktigerfaringvedtelenorskundesenter

 

Referanser

(Disse og flere referanser om el-overfølsomhet finner du i bloggposten «El-overfølsomhet», regnestav og ernæring i Sør-Sudan: – Hva skal man tro?)

Alexander, Jan et al.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet, 2012, lastes ned fra http://www.fhi.no/

McCarty, D E, Carrubba, S, Chesson Jr., A L., Frilot II, C, Gonzalez-Toledo, E, Marino, A A., Electromagnetic Hypersensitivity: Evidence for a Novel Neurological Syndrome, International Journal of Neuroscience, 121:12, 670-676, 2011, DOI: 10.3109/00207454.2011.608139, http://dx.doi.org/10.3109/00207454.2011.608139

Oftedal, Gunnhild: «El-overfølsomhet – utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg», utredning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avd. for teknologi, 2006

Rea, W J., Pan, Y, Fenyves, E J.,  Sujisawa, I, Suyama, H, Nasrola Samadi, Ross, G H. ROSS, Electromagnetic field sensitivity, Journal Of Bioelectricity, 10(1&2), 241-256 (1991)

Rubin, GJ, Hillert, L, Nieto-Hernandez, R, van Rongen, E, Oftedal, G: «Do People With Idiopathic Environmental Intoleralnce Attributed to Electromagnetic Fields Display Physiological Effects When Exposed to Electromagnetic Fields? A Systematic Review of Provocation Studies», Wiley, 2011