Jeg ba energiteknikk.no – et viktig organ i kraftbransjen – om å ta inn en rettelse til sin svært misvisende artikkel, «Helsedirektoratet seks år for sent ute» 15.3.2018. Den handler om det nye forbudet mot å skrive legeattester for folk som ønsker fritak for smartmålere. Energiteknikk.no har avslått. Det betyr at dette bransjeorganet ikke ser seg tjent med å rydde opp i vesentlige faktafeil som det selv har stått for. Så da snubler bransjen videre, med feil bygd på feil.

Eller hvordan skal det tolkes? Døm selv:

I min epost til energiteknikk.no skriver jeg blant annet:

Jeg ber redaksjonen i energiteknikk.no om å vise vilje til å gi ryddig og korrekt informasjon til sine lesere og slik bidra til saklighet og samfunnsansvar i diskusjonen om AMS og helserisiko. Jeg ber om at mine kommentarer får like god eksponering som artikkelen de gjelder.

Det vedlagte manuset kan godt stå på egne ben. Men i tillegg har jeg skrevet mer utfyllende forklaringer for dem som ønsker å verifisere detaljer. Djevelen bor som kjent der. Jeg ber derfor i tillegg energiteknikk.no om å gjøre disse utfyllende forklaringene tilgjengelige som nedlastbart vedlegg […].

Dersom redaksjonen skulle finne noen punkter uklare, ubegrunnede eller feilaktige, ber jeg om å bli gjort oppmerksom på dette.

Så her får du, leser, begge deler: min artikkel som ble avslått, og vedlegget hvis du ønsker detaljer.

Redaktør Arne Bakken i energiteknikk.no bebudet først en beslutning samme dag, så neste dag, og ga så beskjed om avslag – med en begrunnelse som skulle komme i løpet av i dag, altså for seint til at jeg kunne få den med før påske. Begrunnelsen fra energiteknikk.no ville vært interessant.

Einar Flydal, 23. mars 2018

PDF-versjon av hele denne bloggposten, med vedlegget, finner du her: EFlydal-20180323-Energiteknikk.no retter ikke faktafeil om fritak

**************************

FAKTAFEIL OM FRITAK OG HELSEVIRKNINGER

av Einar Flydal

Energiteknikk.no begår i artikkelen «Helsedirektoratet seks år for sent ute» 15.3.2018 en del faktafeil som er egnet til å feilinformere både bransjen og kunder på vesentlige punkter. For at mest mulig saklig informasjon skal ligge til grunn for diskusjonene rundt AMS-utrullingen bør energiteknikk.no rette opp disse feilene og informere sine lesere om hva som er Helsedirektoratets faktiske grunnlag for å advare legene mot å skrive ut legeattester til bruk for å søke fritak for AMS-målere.

Jeg begrenser meg til fire formaliteter som har stor praktisk betydning:

Energiteknikk.no skriver i inngressen – med tilsvarende påstander flere steder i artikkelen –

«Først sju år etter AMS-forskriften, og seks år etter at Folkehelseinstituttet slo fast at stråling fra AMS-målerne ikke utgjør noen helserisiko, finner Helsedirektoratet grunn til å presisere at legeerklæring på såkalt «el-overfølsomhet» strider mot helsepersonelloven.»

Men Folkehelseinstituttet (FHI) slo ikke fast for seks år siden at «stråling fra AMS-målerne ikke utgjør noen helserisiko». Det gjorde heller ikke rapporten fra Folkehelseinstituttet som artikkelen viser til. Djevelen bor i detaljene. Derfor må vi inn i dem:

1. Utvalgsrapporten fra 2012 (FHI 2012:3) har ingen status som FHIs mening, men står kun for utvalgets egen regning. Utvalget var heller ikke offentlig oppnevnt, og dets konklusjoner er ikke noe sted besluttet som Norges politikk på området. FHI har klart gitt beskjed om at FHI ikke har oppfatninger om utvalgets konklusjoner. Således svarer FHIs direktør, Camilla Stoltenberg i et brev (FHI 2015) at FHI fikk i oppdrag fra Helsedepartementet å oppnevne et utvalg og hadde sekretariatsfunksjon, og at utvalgets rapport ble trykket i FHIs rapportserie, men at:

«Utvalget har arbeidet faglig uavhengig av Folkehelseinstituttet og er ansvarlig for rapportens innhold, konklusjoner og anbefalinger.»

2. Utvalget har slett ikke slått fast at stråling svakere enn dagens grenser ikke kan gi helseskader, men har vært atskillig mer forbeholden i sine formuleringer: Utfra det kunnskapsgrunnlaget som utvalget la til grunn, fant det ikke grunnlag for å hevde at eksponering svakere enn de grenseverdiene innebærer økt helserisiko. Det er noe ganske annet.
3. Utvalget omtalte ikke AMS/smartmålere, og foretok heller ingen oppdatert vurdering av den forskningslitteratur som gjelder helserisiko gjennom interferens fra lavfrekvente pulser i mikrobølget stråling. Det er styrken og skarpheten i pulsene og de lave frekvensene som pulsene danner, som helserisikoen fra disse apparatene først og fremst synes å være knyttet til. Forskningen på slike pulser finner klare biologiske virkninger (f.eks. Adlkofer 2004), men behandles ikke i utvalgsrapporten og inngår dermed ikke i grunnlaget for Helsedirektoratets vurderinger.
4. Utvalgets syn på el-overfølsomhet, som var at akutte fysiske (og psykiske) reaksjoner på eksponering for elektromagnetiske felt og stråling svakere enn grenseverdiene ikke kan diagnostiseres, ikke kan behandles effektivt med skjerming og ikke har noen fysiske korrelasjoner og derfor ikke kan skyldes de elektromagnetiske feltene (eller strålingen), er basert på et utvalg eksperimenter som ikke finner noe. Utvalgets syn på el-overfølsomhet er derimot ikke i samsvar med publiserte (fagfellevurderte) case- og forskningsstudier – som faktisk finner meget sterkt samsvar (f.eks. Rea 1991, Johansson & Redmayne 2016). De motsies også av utallige egenberetninger og av case-observasjoner fra land rundt hele kloden (f.eks. EMF Safety network, Granlund-Lind & Lind 2002). Utvalgets syn motsies også av en rekke epidemiologiske studier som demonstrerer betydelige korrelasjoner mellom eksponeringer for elektromagnetiske felt svakere enn grenseverdiene og sykelighet, selv for dyr og planter – både pulsede og ikke pulsede felt. Og studiene viser at reduksjon av slik eksponering reduserer plagene, hva enten forsøkene utføres blindt eller ikke, også på dyr og planter (f.eks. Milham 2012, Firstenberg 2017).

Både debatten og beslutningsfatterne i forvaltning og nettselskaper kunne ha godt av å ta disse fakta inn over seg.

I et vedlegg til denne teksten har jeg gitt mer utfyllende kommentarer til hvert av de fire punktene, samt fullstendige referanser: https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2018/03/eflydal-utfyllende-kommentarer-til-energiteknikk-no-201803191.pdf

Einar Flydal

(Einar Flydal er pensjonist med ca 40 år bak seg innen IKT som forsker og strategirådgiver i Telenor-konsernet og som univ.lektor ved NTNU. Han er utdannet cand.polit. og som Master i telekomstrategi og teknologiledelse. Han har siden 2014 skrevet bloggposter og artikler om helsevirkninger av elektromagnetiske felt/stråling.)