BLI MED på en grovkartlegging av hva som har skjedd med fugl og insekter i Norge de siste årene mens vi har fått 3G, 4G og AMS og WiFi i alle hjem!

Forsvinner de i takt med eksponeringsveksten, eller gjør de ikke det? En enkel spørreundersøkelse kan gi oss en pekepinn. Samtidig kan den fortelle oss litt om holdbarheten i dagens strålevern og miljøvern:

Klikk på det som er rett svar så godt du eller andre i huset kan huske, og se hvordan bildet tegner seg etterhvert som stadig flere legger inn sine svar!

Dersom denne statistikken tyder på at fugl og insekter forsvinner i takt med eksponeringsveksten, styrker det antakelsen om at det kan være en sammenheng. Da er det viktig å være føre-var, slik vår grunnlov sier at myndighetene skal være, og slik det er vårt alles ansvar å opptre. For en slik utvikling er katastrofal, ikke bare for disse artene, men også for oss.

Jeg har i løpet av de siste årene henvendt meg til biologer, insekts- og fugleforskere, Norsk ornitologisk forening, birøktere og til Klima- og miljødepartementet og jeg har lagt fram forskningsresultatene fra andre land. Alle har de det travelt med sitt, og er visst for opptatt av de tradisjonelle årsaksfaktorene til at de kan håndtere “jokeren” som plutselig er dukket opp (bloggpost 29.03.2019). Hvis de svarer overhodet, peker de mot Statens strålevern (nå DSA), og sier at det er de som har ansvaret for å foreta risikovurderingene. Og derfra meldes det som kjent at ingen skadelige virkninger kan oppstå. For “kunnskapsstatus” tilsier jo det – når man vel og merke ser bort fra all den forskningen som finner skadevirkninger, slik ICNIRP-kartellet jo gjør (bloggpost 28.3.2019).

Det er derfor spennende hva en slik grovkartlegging vil vise. Så får andre, som bruker år og millioner og har tyngre verktøykasser og mer folk, sette i gang og gjøre jobben grundigere. Helst mens det er insekter og fugl å undersøke. Antakelig har ingen annen miljøfaktor som har kjent negativ påvirkning på fugl og insekter (bloggpost 1.3.2019), vokst så kraftig som mikrobølget stråling de siste 20 årene. Fugl og insekter har korte generasjoner, så virkningene vil komme raskt. Derfor haster det også med undersøkelsene.

Mens vi venter, kan vi lese oss opp på temaet i Arthur Firstenbergs bok “Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet”, som er i salg. Der står det en hel masse. Skulle det vise seg at det mønsteret vi finner i andre land, merkelig nok også avtegner seg i Norge, må vi gå ut fra at Strålevernet tar feil, og da er det på tide å handle. Da er et handlenett med teksten “Redd insektene: Stans stråletåka!” godt å ha til å spre budskapet om at vi trenger en ny miljøpolitikk som tar seg av en faktor som i dag ikke tas med i betraktningen. Du får handlenettet i posten.

Jeg er spent: Hvor mange kommer til å registrere sine svar? Man får bare svart én gang hver, men du får anledning til å rette opp svaret ditt.

NB! Dette er selvsagt ikke en strengt vitenskapelig undersøkelse. Men den kan gi en grov idé om hvordan mønsteret ser ut. Det trengs i første omgang og gir et handlingsgrunnlag  – inntil bedre undersøkelser blir gjort.

Einar Flydal, den 4. april 2019