Snart er det vår og mauren våkner til live igjen. Jørgen er en barndomsvenn som har fulgt min interesse for virkningene av elektromagnetiske felt på avstand. Han har  store helseplager etter et stressende arbeidsliv i et miljø fylt av kraftige, lavfrekvente felt.

Jeg mistenker at det er en sammenheng der, mellom Jørgens arbeidsplass og helseplagene, altså, men verken han eller jeg kan påstå at det er mer enn en mulig sammenheng. Den kan ikke bevises, bare sannsynliggjøres. En påstand om en sammenheng vil bli møtt med motargumenter. Da er det greit å forstå litt om hvordan vitenskapelig kunnskap skapes og om hva slags innvendinger som ikke er holdbare.

Det er her vi kommer tilbake til maurene. For her om dagen sendte Jørgen meg en kort epost om maur:

“Jeg må fortelle deg en sak: Jeg har en venn som hadde en stor maurtue utenfor huset. Han plasserte en mobil på toppen, og neste dag hadde alle maurene flyttet. Ja, det med den strålingen er det visst noe i.”

Eksperimentet til Jørgens venn kan alle forsøke selv dersom de har en maurtue i plagsom nærhet: Forsvinner maurene, er funnet til Jørgens venn – at maurene plages av mobiler – styrket. Det er styrket ettersom funnet samsvarer med et tidligere funn. Forsvinner de derimot ikke, er ikke det tidligere funnet motbevist. Det er bare ikke støttet. Når man ikke gjør funn, er det vanskeligere å tolke årsaken til at man ikke gjør det, og man må lete etter feil: Var mobilen avslått? Må bredbånd slås på? Hadde det noe å gjøre med hvordan mobilen lå? osv. Og så må man gjerne gjøre forsøket på ny når man har korrigert for de feilkildene man fant. Det er slik hypotetisk-deduktiv metode skal fungere, og dermed gradvis forbedre hvor korrekt funnet er i forhold til det som studeres.

Ugyldige innvendinger

Noe endelig bevis i streng forstand, slik matematikere og logikere kan lage i sine fag, får man aldri i vitenskaper som handler om hvordan noe er i “verden utenfor” (erfaringsvitenskapene). Når noen hevder at en sammenheng – f.eks. mellom mobilstråling og at mauren flykter unna – “ikke er bevist”, er det altså en ugyldig innvending, fordi bevis ikke fins i slike vitenskaper. Det fins bare mer eller mindre solid belegg (også kalt evidens). Det går altså eventuelt an å hevde at funnet ikke er godt belagt dersom sammenhengen bare er funnet i få eller dårlige studier.

Et funn er mer solid jo flere ganger det gjøres uten at noen kan peke på vesentlige feil ved forsøkene. Hvor mange forskningsrapporter som ikke kan rapportere om funn, er uvesentlig. Et motargument som viser til rapporter som ikke gjør funn, er derfor ikke en gyldig innvending.

Det er alltid et pluss om man kan påvise en årsaksmekanisme som kan forklare sammenhengen, men det er slett ikke avgjørende: For eksempel vet ingen hvordan tyngdekraften kan forklares, men vi vet den virker likevel. Likeså er det helt normalt at leger behandler lidelser man ikke kjenner mekanismene bak, men man vet under hvilke omstendigheter de oppstår. Så heller ikke krav om en påvist årsaksmekanisme er en gyldig innsigelse mot at et forskningsfunn er gyldig.

Om et funn gjort på maur også vil gjelde for andre levende vesener, kan være vanskelig å avgjøre. Et funn av påvirkning på maur har altså ikke automatisk noen overføringsverdi til mennesker. Men vi vet heller ikke om det ikke har overføringsverdi, og vi bør gå utfra at det har, inntil noen kan begrunne hvorfor det ikke er sannsynlig. Eksperimenter der man forventer skade, er heller ikke lov å utføre på mennesker. Det er jo blant annet derfor vi bruker “modeller”, altså dyr med egenskaper vi antar gir funnene overføringsverdi til mennesker. Et motargument av typen “det er ikke påvist at denne kilden skader mennesker selv om det skader maur”, er derfor ikke gyldig, siden en slik påvisning ikke er mulig å utføre direkte. Dessuten skal strålevernet gjelde for mer enn mennesker.

Det samme gjelder styrken i eksponeringen: I forsøk bruker man ofte kraftigere dose for å korte ned på forsøkstida. Antakelsen er at svakere dose vil gi samme virkning, bare langsommere.

“Sammenhengen ikke er bevist.” “Det er ikke påvist noen årsaksmekanisme.” “Virkningen er ikke påvist å gjelde på mennesker.”   – Selv om de ikke er gyldige, er slike innvendinger stadig i bruk i debattspaltene og når DSAs representanter skal forsvare vårt utilstrekkelige strålevern.

Bruk av slike argumenter viser at vedkommende enten ikke kan forskningsmetode for empiriske fag, bare gjentar en lekse som skal framføres som embetsplikt, er offer for produktforsvarernes PR-strategi der det nettopp inngår å bruke slike argumenter, jukser for å vinne – eller flere av disse i en eller annen kombinasjon. Kanskje kan man trekke samme konklusjon dersom innvendingen er “Men dosen var jo unaturlig høy!”

Annen forskning styrker funnet til Jørgens venn

Da Jørgen sendte meg meldingen om maurtua hos vennen sin, visste han ikke at det faktisk foreligger forskning på hvordan maur reagerer på mobiler og andre kilder til elektromagnetiske felt. Funnene fra denne forskningen styrker troverdigheten i funnet til Jørgens venn – og omvendt. Nedenfor gjengir jeg litt fra en oppsummering jeg laget i 2017 av et par forskningsartikler (bloggpost den 28.07.2017). Noen påvisninger av feil ved denne forskningen kjenner jeg ikke til. Det later altså til at den står uimotsagt og uttrykker det som er gjeldende kunnskap om saken.

La oss nå gå over til maurforskningen:

Maur reagerer kraftig på trådløst

“Hvordan mikrobølget stråling virker på maur er det derimot ikke forsket mye på. Målt i samlet kroppsvekt er vel maur klodens viktigste dyr: tilsammen er de visst tyngre enn alle dyr og mennesker som befinner seg over bakken. Så hvordan det går med dem, er ikke uten interesse. Dessuten har de likhetstrekk som kan overføres til andre insekter:

1 Marie-Claire Cammaerts and Olle Johansson: Ants can be used as bio-indicators to reveal biological effects of electromagnetic waves from some wireless apparatus, Electromagn Biol Med, Early Online: 1–7, 2013, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23977878

Dette laboratorieeksperimentet besto i å gradvis øke eksponeringen av maurene og så kartlegge hvordan de beveget seg. Et enkelt målesystem for å analysere hastighet framover og til siden ble brukt. Kort fortalt beveget de seg mer rotete jo sterkere eksponeringen ble:

To-tre sekunder etter at en GSM-telefon ble slått på i stand-by, så man klare utslag: de beveget seg mer på kryss og tvers, og langsommere. (Måleverdier utelatt her.) Da nye grupper ble utsatt for en DECT-basestasjon, gikk det omtrent likedan. Etter tre minutters eksponering trengte maurene to til fire timer på å få normal atferd igjen.

Et tilleggsforsøk ble gjort med en mobiltelefon i stand-by rett under maurkolonien. Maurene satte da straks igang med å frakte bort egg, larver og nymfer lengst mulig bort. Da mobilen ble slått av, flyttet de alt tilbake igjen.

En WiFi-ruter ble plassert under maurkoloniene, og slått på. Maurene viste tydelige tegn etter få sekunder: de virret mer omkring og ble langsommere. Etter 30 minutters eksponering, trengte de seks til åtte timer før de fikk normal atferd igjen. Flere av maurene døde.

2 Marie-Claire Cammaerts, Philippe De Doncker, Xavier Patris, François Bellens, Zoheir Rachidi & David Cammaerts: GSM 900 MHz radiation inhibits ants’ association between food sites and encountered cues, Electromagnetic Biology and Medicine, Volume 31, 2012 – Issue 2, pages 151-165, http://www.tandfonline.com/doi/full/10.3109/15368378.2011.624661

I et forsøk ble maur eksponert for stråling fra GSM-telefoni. Målet var å undersøke om de lærer dårligere når de blir utsatt for stråling fra mikrobølget kommunikasjon. Modell for studien var et eksperiment fra 1861, der man hadde lært opp maur til å finne mat ved hjelp av lukt- og lyssignaler. Dette forsøket ble kopiert, bare med GSM-eksponering i tillegg:

Seks maurkolonier var med. Når GSM-senderen sto på, klarte man ikke i det hele tatt å lære maurene å oppdage maten med lukt- og lyssignaler. Etter tid til å komme seg, klarte maurene å lære forbindelsen, men aldri så bra som man kunne ventet. Så ble de eksponert igjen, og da forsvant alt de hadde lært på noen få timer (ikke i løpet av dager som i originaleksperimentet).

Forskerne konkluderer med at virkningene av GSM-stråling ved frekvens 900 MHz åpenbart kan ha en katastrofal innvirkning på maur, men også på mange andre insekter som bruker lukt og/eller syn, blant annet på bier.”

 

Einar Flydal, den 09. februar 2020

PDF-versjon: EFlydal 20200208 Plagsomme maur – Bruk mobilen, lær om bevis og motargumenter