Da fristen gikk ut ved midnatt 17. mai, hadde 2 620 personer signert høringsuttalelsen om gebyrer for fritak fra AMS. Det har skjedd på 9 dager.

Doble, tredoble og firedoble registreringer på samme navn og åpenbare feil, samt (bare) tre registreringer fra nettroll, er da fjernet.

Høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokat Schødt AS v/ adv. Hugo Matre for aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! Du finner mer om høringsuttalelsen HER.

Fristen for å tiltre høringsuttalelsen er nå utløpt. Nå pågår det praktiske arbeidet med å finne fram og legge inn manglende opplysninger – etternavn, adresser, stedsnavn – til dem som ikke har oppgitt det hele. Det må være i orden for at underskriften skal gjelde. Noen få vil få tilsendt epost der de blir bedt om supplerende opplysninger.

Innsending av egne høringsuttalelser til revisjonen av Kontrollforskriften er fortsatt mulig. Se NVEs nettsider, som du finner lenke til HER.

Høringsuttalelsen gjelder bare en liten del av revisjonens tema. Dette er jeg på ingen måte fagmann på, men her er noe av det jeg har fått med meg:

Revisjonen av Kontrollforskriften legger opp til en omfattende omgjøring av tariffsystemet, blant annet slik at avregningssystemet mellom nettselskaper og strømselskaper blir enklere og mer effektivt gjennom et sentralt datasystem, Elhub. Tanken er at man da også vil kunne få et “mer effektivt marked”, som vil si sterkere konkurranse. Det er en tanke som forbrukerorganisasjonene har gitt sin tilslutning.

Tanken er også at fordi systemet er automatisk og basert på automatisk innrapportering av timesforbruk – seinere kanskje kvartersforbruk, fra AMS-målerne, skal prisen følge etterspørselens variasjoner gjennom døgnet, slik at man kan simulere et døgnkontinuerlig strømmarked utfra tilbud og etterspørsel. En av hensiktene med dette er at den skal dempe etterspørselsveksten og spre forbruket over døgnet. Det forutsetter at forbruket av strøm er “elastisk”, dvs. at folk endrer vanene etter prisingen, noe det er knyttet en del skepsis til.

Samtidig er forventningene store til at det skal gi langt større inntekter til strømselskapene, noe som forutsetter at strømforbruket er det motsatte, altså “inelastisk”.

Odd Handegaard, en kritiker av norsk energipolitikk som jeg setter høyt, mener at vi kunne oppnådd samme innsparing med langt enklere midler ved å gå tilbake til H3-tariffen for “overforbruk” som var i bruk den gang både han og jeg var unge. Det var et enkelt system som virket, basert på at man selv så på en liten, enkel måler på kjøkkenet, hvor mye strøm man brukte i forhold til hva man abonnerte på. Overforbruk hadde langt høyere pris per kW/time.

Dette enkle systemet kan ikke brukes til å realisere nye forretningsmuligheter knyttet til “smarthus”, og heller ikke til å realisere det automatiske markedssystemet Elhub som AMS-målerne skal rapportere til, og som fortsatt lider av store barnesykdommer. Det kunne heller ikke integreres i EUs store visjon om et all-europeisk energimarked, der prisene på energi blir de samme over det hele, og uansett om energien kommer fra olje og gass, vann, vind eller kjernereaktorer.

Det kan altså være mange grunner til å granske den nye Kontrollforskriften. I høringen har vi bare tatt for oss den delen som angår oss bruken av AMS-målere med trådløs kommunikasjon.

 

Einar Flydal, den 18. mai 2020