Hva skal vi gjøre når selv media – med sin rolle som den fjerde statsmakt – ikke vil la seg informere og ikke vil ha sin rolle kritisert? Her kommer et sukk etter et forsøk på å fortelle nettstedet Minerva at det hadde skrevet et artikkel om 5G med svært stor slagside, og hadde avvist sakkunnskap ved bare å lytte til strålevernmyndigheten (DSA) – uten å sjekke troverdigheten i DSAs utsagn.

Hva blir resultatet når selv “den fjerde statsmakt” blir statens skjødehund? Skal vi få en polarisering i stil med hva vi ser i Frankrike, der katolske munker for litt siden brente ned en 5G-mast?

Her er saken:

Det konservative nettstedet Minerva.no publiserte for litt siden en artikkel der kardiologi-professor Joel Moskowitz, University of California, Berkeley, lufter sin bekymring for 5G og andre strålekilder.

Moskowitz er internasjonalt kjent for sitt opplysningsarbeid innen helsevirkninger av menneskeskapt elektromagnetisk stråling.

Etter samtlige uttalelser fra Moskowitz er det lagt til kommentarer fra Lars Klæboe, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), uten at disse er forelagt Moskowitz for kommentar.

https://www.minervanett.no/5g-joel-moskowitz-statens-stralevern/bekymret-over-5g-nettet/401030

(Betalingsmur, men du kan klare det for kr. 1 om du passer på å avbestille etter få dager.)

Kommentarene fra DSAs seniorrådgiver Lars Klæboe er ganske enkelt faglig svake og/eller uetterrettelige. Men husk at det er hans jobb nå å avvise all kritikk som kan gjøre folk urolige.

For å avvise all kritikk er DSAs politikk: Denne politikken er faktisk gitt et skinn av legitimitet i den utredningen som legitimerte fortsatt mobilutbygging i Norge og erklærte skadelige helsevirkninger og el-overfølsomhet som ikke-eksisterende (FHI-rapport 2012:3), noe som ganske enkelt har både flertallet av forskningen mot seg og hviler på hårreisende dårlig forskning som ikke lenger aksepteres (se mer lengre ned).

Et eget kapittel i denne utredningen drøfter hvordan man skal unngå at befolkningen blir engstelig, og erklærer utfra en slags “vitenskapeliggjort” argumentasjon at det er legitimt å holde tilbake opplysninger om hvor usikkert det er om strålingen kan være skadelig. (At det fins godt belegg på skadelige helsevirkninger er i utgangspunktet forkastet av forfatterne.) Kapittelet i denne utredningen som danner grunnlaget for norsk helsepolitikk på feltet, kan – med de rette brillene på – oppfattes som at den ganske enkelt legitimerer at man fører leseren bak lyset i alle de andre kapitlene, og det gjør man ved gradvis å endre utsagnene slik at usikkerheten reduseres til utsagn som skal skape trygghet om at der ingen fare kan være. (Om noen utfordrer meg på det, skal jeg gjerne forklare hvordan det gjøres, men det tar for stor plass her.)  

Jeg sendte straks mine kommentarer til journalisten, purret så til debattredaksjonen, men fikk aldri svar. Da må jeg tro at kritikken ikke var ønsket, eller at journalisten var for fordomsfull til å bry seg med å sette seg inn i den, eller hadde flagret videre til andre tema.

At høyresiden og de store mediene på dermed opptrer som aktiv problemfornekter og motarbeider kritikk ved ikke å åpne for kritisk søkelys på radiostråling som problem, skaper en høyre-venstre-akse i dette temaet som er både helse- og miljøskadelig.

Du finner mine kommentarer her. Her finner du også en liste over Klæboes forfatterskap, som viser at han utelukkende publiserer forskningsartikler med den gjengen av stråleforsvarere som aldri finner noe som helst, mens det store flertall har dokumentert flere mekanismer som sprer et tynt teppe av helseskadelige virkninger over mennesker, planter og dyr.

Forskere har også vist at om man finner noe eller ikke, er sterkt avhengig av a) hvem som finansierer studiene og b) om man former studiene og velger tema slik at man ikke finner noe, og c) hvor høyt man legger beviskravet. Er kravet bare høyt nok, finner man ikke noe som er sikkert nok til å utløse endret politikk.

Det er nettopp fordi slikt gang på gang har ført til katastrofale miljøproblemer at vi har fått føre-var-prinsippet inn i Grunnloven.

 

Einar Flydal, den 3. juni 2022

PDF-versjon: EFlydal-20220611-5G-Artikkel-i-Minerva-og-kampen-mot-uvitenheten.pdf

 

——- Videresendt melding ——-
Fra: “Einar Flydal” <>
Til: Fredrik.Kalstveit@minerva.no, fk@minerva.no
Cc:
Emne: Vedr.: din artikkel om 5G/el-overfølsomhet
Dato: Thu, 10 Mar 2022 09:00:00 +0100

Hei,

Jeg har lest din artikkel – i engelsk versjon (ganske god Google Translate-basert) mottatt fra Joel Moskowitz. (Jeg abonnerer ikke på Minerva.)
For å være en artikkel skrevet av en som nok har møtt stoffet uten å kunne gå i dybden i argumentene, syns jeg den er god og balansert. Honnør!

Dersom du tenker på å følge opp temaet, vil jeg tilby min hjelp med å skaffe kildemateriale, evt. også å tolke det.
Jeg er pensjonert forsker, telekomstrateg og univ.lektor fra hhv. Telenors konsernstab og NTNU – opprinnelig samfunnsviter, med interesse for miljø og IKT, som så brakte meg inn i helseproblematikken fra trådløst. Den har jeg nå jobbet fulltid med som ubetalt pensjonist i drøyt 10 år.
Jeg har publisert flere bøker om temaet, en rekke artikler og en hærskare bloggposter som oppsummerer kunnskapsstatus innen forskningen og de prosesser som ligger bak dagens strålevern, og kan gi deg en dypere forståelse av hva det er som svikter i dagens måte å håndtere strålevern på, og derfor også i Lars Klæboes argumentasjon.

La meg gi deg noen nøkler til hvor stort og viktig temaet er:

1. En enkel og konsekvensrik nøkkel ligger i at dagens eksponeringsgrenser er satt utfra hvor høyt opp man kan gå i strålingens intensitet målt som et gjennomsnitt over tid, og ensidig fokuserer på oppvarmingspotensiale som eneste relevante skadefaktor, mens det fins dokumentert over 100 biofysiske mekanismer (listet i Horsevad 2015) som virker selv ved så svak intensitet at oppvarming ikke er aktuelt som skadevei. Klæboes argumentasjon er typisk for den fagtradisjon og det system for regulering av strålevernet som avviser (så godt som) alle funn som påviser slike skader ved ikke-termiske intensiteter (og gjemmer bort i forbehold om retningslinjenes gyldighet eller omskrivinger dem de ikke kan avvise). Vi snakker altså om grov systemsvikt i forhold til hva som skal til for et effektivt strålevern.

2. Dagens kunnskap om hvordan menneskeskapte elektromagnetiske felt påvirker biofysiske systemer peker i retning av at Det grønne skiftet, med sin satsning på økt elektrisitet og trådløs kommunikasjon, vil produsere flere el-overfølsomme og flere med “diffuse helseplager” som ME, fibromyalgi, tanketåke, m.m., dårligere immunforsvar generelt i befolkning og dyr, økte fertilitetsproblemer, og mer kreft av ulike slag. Alt dette basert på ikke-termiske virkninger.
Det fins en svært omfattende base forskning bak disse funnene. Hvilke kriterier som brukes for å vurdere om funnene skal oppfattes som tilstrekkelig sikre, og om de brukes konsekvent, er mye av nøkkelen for å forstå hvordan Moskowitz og Klæboe kan ha så ulike oppfatninger. Klæboe tilhører her de som velger kriterier som er langt strengere enn vi ville tørre å legge til grunn på andre samfunnsområder og på andre områder innen miljø- og helseforvaltning. All Klæboes vitenskapelige produksjon er knyttet til statistisk analyse i artikler forfattet av fagfolk som tilhører nettopp denne kretsen som benytter disse meningsløst strenge kriteriene.

3. Det er forresten direkte feil når du skriver at “det er kommet flere rapporter som bestrider at det er en sammenheng”. Det de gjør, er å erklære at de ikke finner en sammenheng – som er noe ganske annet. Hvis du vil lese en deltakers beskrivelse av hvilke hårreisende metodiske svakheter som ligger til grunn for enkelte av de viktigste av disse rapportene som ikke finner noen sammenheng mellom eksponering og reaksjoner, finner du den her: https://einarflydal.com/2021/07/11/hvorfor-fins-det-ikke-bevis-pa-el-overfolsomhet-en-historie-du-knapt-vil-tro-er-sann/ Vi snakker altså også her om grov systemsvikt, som slipper igjennom denne slags forskning og legger den til grunn for håndteringen av syke, av miljøpolitikk og industri- og energipolitikken.

Dersom det er av interesse, omformer jeg den gjerne til et debattinnlegg til Minerva.

Med vennlig hilsen

Einar Flydal
einar.flydal@gmail.com
—-
blogg: einarflydal.com
—-

Referanser

FHI-rapport 2012:3: Alexander, Jan m.fl.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet, 2012, lastes ned fra https://www.fhi.no/publ/2012/svake-hoyfrekvente-elektromagnetisk/

“Bekymret over 5G nettet”, Minerva, 7. mars 2022, v/ Fredrik Kalstveit, https://www.minervanett.no/5g-joel-moskowitz-statens-stralevern/bekymret-over-5g-nettet/401030

 

Her finner du Lars Klæboes forskningsartikler:

Lars Klæboe is closely affiliated with members of the ICNIRP based upon his publication record (archived in EMF-Portal):

2018, Danker-Hopfe H, Dasenbrock C, van Deventer E, Huss A, Klaeboe L, Moberg L, van Rongen E, Röösli M, Scarfi MR, Mjönes L
Recent Research on EMF and Health Risk – Twelfth report from SSM’s Scientific Council on Electromagnetic Fields, 2017. [info]
Swedish Radiation Safety Authority (SSM), SSM Report 09: 1 – 124

2016, Danker-Hopfe H, Dasenbrock C, van Deventer E, Huss A, Klaeboe L, Moberg L, van Rongen E, Röösli M, Scarfi MR, Mjönes L
Recent Research on EMF and Health Risk – Eleventh report from SSM’s Scientific Council on Electromagnetic Fields, 2016. [info]
Swedish Radiation Safety Authority (SSM), SSM Report 15: 1-112

2015, Danker-Hopfe H, Dasenbrock C, van Deventer E, Huss A, Klaeboe L, Moberg L, van Rongen E, Röösli M, Scarfi MR, Mjönes L
Recent Research on EMF and Health Risk – Tenth report from SSM’s Scientific Council on Electromagnetic Fields, 2015. [info]
Swedish Radiation Safety Authority (SSM), SSM Report 19: 1-102

2012, Deltour I, Auvinen A, Feychting M, Johansen C, Klaeboe L, Sankila R, Schüz J
[details] Mobile Phone Use and Incidence of Glioma in the Nordic Countries 1979-2008: Consistency Check. [epidem.]
Epidemiology 23 (2): 301-307

2011, Aydin D, Feychting M, Schüz J, Andersen TV, Poulsen AH, Prochazka M, Klaeboe L, Kuehni CE, Tynes T, Röösli M
Predictors and overestimation of recalled mobile phone use among children and adolescents. [tech./dosim.]
Prog Biophys Mol Biol 107 (3): 356-361

2011, INTERPHONE Study Group, Cardis E, Deltour I, Vrijheid M, Evrard AS, Moissonnier M, Armstrong B, Brown J, Nadon L, Giles G, Siemiatycki J, Parent ME, Krewski D, McBride MM, Johansen C, Christensen HC, Auvinen A, Kurttio P, Salminen T, Lahkola A, Hours M, Bernard M, Montestruq L, Schüz J, Blettner M, Berg-Beckhoff G, Schlehofer B, Sadetzki S, Chetrit A, Jarus-Hakak A, Lagorio S, Iavarone I, Takebayashi T, Yamaguchi N, Woodward A, Cook A, Pearce N, Tynes T, Klaeboe L, Blaasaas KG, Feychting M, Lönn S, Ahlbom A, McKinney PA, Hepworth SJ, Muir KR, Swerdlow AJ, Schoemaker MJ
[details] Acoustic neuroma risk in relation to mobile telephone use: Results of the INTERPHONE international case-control study. [epidem.]
Cancer Epidemiol 35 (5): 453-464

2011, Aydin D, Feychting M, Schüz J, Tynes T, Andersen TV, Schmidt LS, Poulsen AH, Johansen C, Prochazka M, Lannering B, Klaeboe L, Eggen T, Jenni D, Grotzer M, Von der Weid N, Kuehni CE, Röösli M
[details] Mobile phone use and brain tumors in children and adolescents: a multicenter case-control study. [epidem.]
J Natl Cancer Inst 103 (16): 1264-1276

2011, Larjavaara S, Schüz J, Swerdlow A, Feychting M, Johansen C, Lagorio S, Tynes T, Klaeboe L, Tonjer SR, Blettner M, Berg-Beckhoff G, Schlehofer B, Schoemaker M, Britton J, Mäntylä R, Lönn S, Ahlbom A, Flodmark O, Lilja A, Martini S, Rastelli E, Vidiri A, Kähärä V, Raitanen J, Heinävaara S, Auvinen A
[details] Location of Gliomas in Relation to Mobile Telephone Use: A Case-Case and Case-Specular Analysis. [epidem.]
Am J Epidemiol 174 (1): 2-11

2011, Aydin D, Feychting M, Schüz J, Andersen TV, Poulsen AH, Prochazka M, Klaeboe L, Kuehni CE, Tynes T, Röösli M
Impact of random and systematic recall errors and selection bias in case-control studies on mobile phone use and brain tumors in adolescents (CEFALO study). [tech./dosim.]
Bioelectromagnetics 32 (5): 396-407

2010, Deltour I, Johansen C, Auvinen A, Feychting M, Klaeboe L, Schüz J
Author Reply to Comments on: Time trends in brain tumor incidence rates in Denmark, Finland, Norway, and Sweden, 1974-2003. [comment]
J Natl Cancer Inst 102 (10): 742-743

2010, INTERPHONE Study Group, Cardis E, Deltour I, Vrijheid M, Combalot E, Moissonnier M, Tardy H, Armstrong B, Giles G, Brown J, Siemiatycki J, Parent ME, Nadon L, Krewski D, McBride ML, Johansen C, Collatz Christensen H, Auvinen A, Kurttio P, Lahkola A, Salminen T, Hours M, Bernard M, Montestruq L, Schüz J, Berg-Beckhoff G, Schlehofer B, Blettner M, Sadetzki S, Chetrit A, Jarus-Hakak A, Lagorio S, Iavarone I, Takebayashi T, Yamaguchi N, Woodward A, Cook A, Pearce N, Tynes T, Blaasaas KG, Klaeboe L, Feychting M, Lönn S, Ahlbom A, McKinney PA, Hepworth SJ, Muir KR, Swerdlow AJ, Schoemaker MJ
[details] Brain tumour risk in relation to mobile telephone use: results of the INTERPHONE international case-control study. [epidem.]
Int J Epidemiol 39 (3): 675-694

2009, Deltour I, Johansen C, Auvinen A, Feychting M, Klaeboe L, Schüz J
[details] Time trends in brain tumor incidence rates in Denmark, Finland, Norway, and Sweden, 1974-2003. [epidem.]
J Natl Cancer Inst 101 (24): 1721-1724

2008, Lahkola A, Salminen T, Raitanen J, Heinävaara S, Schoemaker MJ, Christensen HC, Feychting M, Johansen C, Klaeboe L, Lönn S, Swerdlow AJ, Tynes T, Auvinen A
[details] Meningioma and mobile phone use – a collaborative case-control study in five North European countries. [epidem.]
Int J Epidemiol 37 (6): 1304-13

2007, Cardis E, Richardson L, Deltour I, Armstrong B, Feychting M, Johansen C, Kilkenny M, McKinney P, Modan B, Sadetzki S, Schüz J, Swerdlow A, Vrijheid M, Auvinen A, Berg G, Blettner M, Bowman J, Brown J, Chetrit A, Christensen HC, Cook A, Hepworth S, Giles G, Hours M, Iavarone I, Jarus-Hakak A, Klaeboe L, Krewski D, Lagorio S, Lönn S, Mann S, McBride M, Muir K, Nadon L, Parent ME, Pearce N, Salminen T, Schoemaker M, Schlehofer B, Siemiatycki J, Taki M, Takebayashi T, Tynes T, van Tongeren M, Vecchia P, Wiart J, Woodward A, Yamaguchi N
The INTERPHONE study: design, epidemiological methods, and description of the study population. [tech./dosim.]
Eur J Epidemiol 22 (9): 647-664

2007, Klaeboe L, Blaasaas KG, Tynes T
[details] Use of mobile phones in Norway and risk of intracranial tumours. [epidem.]
Eur J Cancer Prev 16 (2): 158-164

2007, Lahkola A, Auvinen A, Raitanen J, Schoemaker MJ, Christensen HC, Feychting M, Johansen C, Klaeboe L, Lönn S, Swerdlow AJ, Tynes T, Salminen T
[details] Mobile phone use and risk of glioma in 5 North European countries. [epidem.]
Int J Cancer 120 (8): 1769-1775

2006, Vrijheid M, Cardis E, Armstrong BK, Auvinen A, Berg G, Blaasaas KG, Brown J, Carroll M, Chetrit A, Christensen HC, Deltour I, Feychting M, Giles GG, Hepworth SJ, Hours M, Iavarone I, Johansen C, Klaeboe L, Kurttio P, Lagorio S, Lönn S, McKinney PA, Montestrucq L, Parslow RC, Richardson L, Sadetzki S, Salminen T, Schüz J, Tynes T, Woodward A
Validation of short term recall of mobile phone use for the Interphone study. [tech./dosim.]
Occup Environ Med 63 (4): 237-243

2005, Schoemaker MJ, Swerdlow AJ, Ahlbom A, Auvinen A, Blaasaas KG, Cardis E, Christensen HC, Feychting M, Hepworth SJ, Johansen C, Klaeboe L, Lönn S, McKinney PA, Muir K, Raitanen J, Salminen T, Thomsen J, Tynes T
[details] Mobile phone use and risk of acoustic neuroma: results of the Interphone case-control study in five North European countries. [epidem.]
Br J Cancer 93 (7): 842-848

2005, Klaeboe L, Blaasaas KG, Haldorsen T, Tynes T
[details] Residential and occupational exposure to 50-Hz magnetic fields and brain tumours in Norway: a population-based study. [epidem.]
Int J Cancer 115 (1): 137-141

2004, Lönn S, Klaeboe L, Hall P, Mathiesen T, Auvinen A, Christensen HC, Johansen C, Salminen T, Tynes T, Feychting M
[details] Incidence trends of adult primary intracerebral tumors in four Nordic countries. [epidem.]
Int J Cancer 108 (3): 450-455

2003, Tynes T, Klaeboe L, Haldorsen T
Residential and occupational exposure to 50 Hz magnetic fields and malignant melanoma: a population based study. [epidem.]
Occup Environ Med 60 (5): 343-347