Dette bildet tok jeg sist fredag på Aker brygge i Oslo – inne fra kafeen Backstube. Ser du noe spesielt med trekronene som omkranser nedgangen til parkeringsanlegget?

Ja, du ser rett: Trekronene er noenlunde tette og fyldige langt nede, mens bare noen tynne greiner stikker høyere opp. Slik skal ikke trekroner se ut. Det er åpenbart noe som forstyrrer trærne. Hva kan det være? Sjølufta? Folkene som går forbi? For lite vann?

Mobilbasestasjonene for 4G og 5G som du ser like bak trærne er nok ganske sikkert årsaken. Hvorfor kan jeg påstå det? Jo, fordi mønsteret er kjent og godt dokumentert, og det er forklarlig utfra hva vi vet om hvordan radiofrekvent stråling påvirker biologien på cellenivå: Blant annet forstyrres cellemembranenes regulering av ioner som skal strømme inn og ut av hver enkelt celle i presis passende mengder. De små ionekanalene reguleres elektrisk og kan lett forstyrres utenfra, selv av energien i radiobølgene. (Cellebiologen Susan Pockett forklarer og beviser det med sitt regnestykke i sin bok «Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene», som du får tak i HER.)

Når styringen av cellenes ionekanaler stadig klusses med, kan virkningene dukke opp på mange ulike måter. På trær er det typisk med vekstforstyrrelser, at høstfargene kommmer tidligere på den siden som vender mot basestasjonene, og at man etter hvert kan se på stammen at de mistrives. (Se bloggpost 06.05.2026 om du vil ha mer dokumentasjon.)

Hva så med menneskene i nærheten? Det er rimelig å anta at strålingen fra disse basestasjonene også påvirker de som jobber inne på kafeen og i de andre butikkene like ved – straks eller først etter flere år, om de jobber der så lenge. Virkningene kommer til uttrykk på mange ulike måter, gjerne tynt fordelt blant dem det gjelder:

Noen blir gjerne plaget av diffuse helseplager – trøtthet, svimmelhet, «tanketåke», og liknende. Andre holder seg friske inntil noe i kroppen svikter av lengre tids belastning, der radiobølgene kanskje bare er en av flere «miljøstressorer». Statistisk finner man slike mønstre f.eks. som «kreftopphopninger» – eller «cancer clusters», som det heter på engelsk. Eller man finner dem som høyere hyppighet av diffuse helseplager, slik Santini og hans ingeniørstudenter fant i sin kartlegging alt i 2001:

Nå har vel ingen undersøkt om det fins slike overhyppigheter nettopp rundt disse basestasjonene på Aker brygge, men både teori og empiri taler altså for at de fins – eller vil komme.

 

Einar Flydal, den 2. september 2026.

PDF-versjon: EFlydal-20260902-Sjekk-traerne.pdf