Merke elektrisitet

Elektriske ladninger – drivkraften bak naturfenomenene

Einar Flydal

Nordlys, bilde: pixabay.com  

Allting koplet sammen er,
Med hverandre,
Av en skjult og evig kraft,
En som virker – fjernt og nær.
Rører du den minste plante,
Vil du stjernene forstyrre.*

Kjære bevissthetsvesen,

For en tid tilbake skrev jeg at jeg mistenker våre kunstige elektromagnetiske teknologier for sannsynligvis også å ha innflytelse på planetens magnetfelt. På den tiden hadde jeg ingen vitenskapelig forklaring på en slik mulig sammenheng, bare min intuisjon.

Nå er jeg bedre i stand til det…

(Denne teksten er skrevet av Michael Berstecher) Les mer «Elektriske ladninger – drivkraften bak naturfenomenene» →

Firstenberg: «Den usynlige regnbuen» har dukket opp igjen!

Einar Flydal

Jeg trodde lageret var tomt og skrev av boka var utsolgt – men 20 nye eksemplarer dukket opp i en krok! Det betyr at du fortsatt har sjansen til å få tak i et eksemplar!

Jeg får spørsmål etter denne boka fra tid til annen, for den fins ikke lenger å få tak i gjennom bokhandlerne: De viser til forlaget, som så sender meg en epost om de får en henvendelse. Jeg satt nemlig på noen kartonger fra tredje opplag – men så trodde jeg altså at det var tomt… før det i går dukket opp to kartonger til! Les mer «Firstenberg: «Den usynlige regnbuen» har dukket opp igjen!» →

Vil ditt bibliotek strømme seminaret om insekter og energipolitikk 18. oktober?

Einar Flydal

Alle norske folkebiblioteker har nå fått tilbud om å strømme dette seminaret fra Litteraturhuset i Oslo den 18. oktober – gratis. Ferdige plakater, kjøreplan og omtale av fordragsholderne har de også fått.

Dersom du ikke bor i Oslo-området, kan du gå innom ditt bibliotek og spørre om det vil arrangere lokal visning: Det kan skape lokalt engasjement og debatt – og leselyst – for det er solid kunnskap og sterk kost med lokal betydning som blir lagt fram av eksperter på sitt felt. 

Bor du i Oslo-området, kan du mye heller delta i salen! Du melder deg på HER (og betaler 150 kr., som er litt mindre enn det lønsjen du får i pausen, koster arrangøren).

Sted og tid: Ditt lokale bibliotek, eller Litteraturhuset i Oslo lørdag 18. oktober kl. 10 – 15:30.

Jeg håper bibliotekene – og du – griper sjansen. For det blir lenge til neste gang. 

 

Einar Flydal, den 28. september 2025

PS. Eposten til folkebibliotekene ser du her:  Les mer «Vil ditt bibliotek strømme seminaret om insekter og energipolitikk 18. oktober?» →

Arthur Firstenberg, han som åpnet våre øyne for skadevirkningene fra vår elektriske hverdag, er død

Einar Flydal

Fredag den 1. mars kom budskapet om at min store helt når det gjelder kunnskapsformidling om helse- og miljøskadene fra strøm og stråling, Arthur Firstenberg, døde den 25. februar.

Da en norsk-amerikansk dame på Hamar høsten 2017 sendte meg Arthur Firstenbergs bok The Invisible Rainbow – A History of Electricity and Life, var det som å få en åpenbaring levert på døra:

Les mer «Arthur Firstenberg, han som åpnet våre øyne for skadevirkningene fra vår elektriske hverdag, er død» →

Ny forskning fra Kina belyser hvordan Strålevernet er politisk motivert

Einar Flydal

Ikke høre, ikke se, ikke si noe … (tegning: ukjent kilde)

I Norge har vi en sørgelig hang til bare å skue mot USA og EU når det skal hentes et kunnskapsgrunnlag for politikken. Det blir vi lett dumme av, for også derfra er kunnskapen som formidles ofte valgt utfra hva som er passende i situasjonen. For eksempel kan man velge å tie og legge ubehagelig kunnskap død, slik direktøren for samfunnsansvar i Telenor i sin tid gjorde da jeg meldte fra oppover i 2010 om at forskning fra WHO nå viste klare tegn til overhyppighet av hjernekreft fra mobiler.

En fremstående iransk forsker, SMJ Mortazavi, professor i medisinsk fysikk ved Shiraz medisinske universitetet, gjorde her om dagen sine følgere oppmerksomme på en oversiktsartikkel fra Kina. Den summerer opp forskningen på biologiske forstyrrelser og skadevirkninger – også uten oppvarming, og den viser skadevirkninger «over hele fjøla».

Såkalt «etablert kunnskap» må vi derfor stadig sjekke mot andre kilder. Det gjelder også på strålevernets område, som jo er et felt der forsvar og næringsliv har store interesser i å ha størst mulig albuerom: Siden 1950-tallet benekter retningslinjene fra USA (ICES/IEEE) og det vestlige Europa (ICNIRP) at det fins god nok kunnskap om virkninger fra radiobølget stråling så lenge den er for svak til å gi varmeskader. Artikkelen fra Kina viser at dette er tøv. Les mer «Ny forskning fra Kina belyser hvordan Strålevernet er politisk motivert» →

Strøm og prisen for uvettig privatisering og konkurranse

Einar Flydal

I en nyhetsmelding fra det franske nettstedet og tidsskriftet l’age de faire [tid for å handle] fant jeg en liten artikkel om kraftkrisen i Europa – den som Norge skal hjelpe til med å redde ved å selge den nesten gratis produserte strømmen til blodpriser på kontinentet og til norske kunder (riktignok med en viss husstandsrabatt til de sistnevnte og kvantumsrabatt til Deutsche Bahn).

Og så handler artikkelen om hvordan EDF, Electricité de France, det franske Statkraft med investeringer og eierskap både her og der utenfor landets grenser, holdt på å gå på ryggen på grunn av denne politikken.

Så vær så god, og god helg! Les mer «Strøm og prisen for uvettig privatisering og konkurranse» →

Bioelektrisitetsfagets forskningshistorie – og litt om kampen for aksept

Einar Flydal

Denne bloggposten er for dem som er interesserte i å forstå hvordan kunnskapen om den rolle elektrisiteten og ulike slags elektromagnetiske felt spiller for biologien har utviklet seg, og hvordan det har seg at strålevern og helsevern kan sitte så fast i sin foreldede forståelse:

Jeg har oversatt en historisk gjennomgang som i seg selv er blitt historisk. Den er fra 1988. Denne gjennomgangen av utviklingen er ikke minst interessant fordi den er skrevet av Robert O. Becker, en av de virkelig store pionerene innen moderne forskning på bioelektrisitet. Beckers historiske gjennomgang ble skrevet som innledningskapittelet til en murstein av en bok (1060 sider). Den kom i 1988. Gjennom en lang rekke fagartikler dokumenterte den forskningsfronten i faget bioelektrisitet. Men nettopp innledningen er meget populærfaglig skrevet.

Artikkelen kaster samtidig lys over dagens vern av de gamle dogmene som lever videre innen medisin, biologi og fysikk, og blokkerer for en mer moderne – og mer korrekt – forståelse. Les mer «Bioelektrisitetsfagets forskningshistorie – og litt om kampen for aksept» →

Årets julegavebok? Historien om elektrisiteten og livet

Einar Flydal

Arthur Firstenberg har skrevet et banebrytende verk i klasse med Rachel Carsons «Den tause våren» – boka som skapte den moderne miljøbevegelsen. Nå er det ikke ødeleggende doser av DDT som er miljøgiften, men menneskeskapt elektrisk energi i form av strøm og stråling. Jeg har oversatt boka fordi den er nytenkende, viktig, spennende, forbausende lettlest, og fordi den holder vitenskapelige mål.

Boka er vakker – med kobberstikk, fotos, tegninger, grafer og tabeller.  Den er innbundet og med smussomslag. I alt er den på 665 sider. Prisen er NOK 439,-.

Den 5. desember 2018 ble boka lansert på Litteraturhuset i Oslo. Den i salg på nett og kan bestilles i bokhandel eller her. 

Les mer «Årets julegavebok? Historien om elektrisiteten og livet» →

Smartmålere: Ville elektrisitetens pionerer fått fritak for AMS?

Einar Flydal
Skjermdump-25.02.2018 , 15.19.47

Utstyr for elektriske eksperimenter:
Glasskula lader opp Leyden-krukka

Pionertida innen elektrisitetsforskningen – på 1700-tallet og framover til tidlig 1800-tallet – er stinn av forskere som påviste biologiske reaksjoner på elektrisitet – selv ved meget beskjedne strømstyrker.

Dessuten ble mange av dem overømfintlige for livet. De fikk det vi i dag kaller el-overfølsomhet. Ville de fått fritak fra smartmåler i dag? NVE sier opplagt JA ved å gjøre el-overfølsomhet til fritakskriterium. Men hva med alle dem som fikk normale helsemessige reaksjoner? Ville de fått avslag fordi Helsedirektoratet hevder at det ikke er mulig, og at legene derfor ikke bør skrive ut attest?

Les mer «Smartmålere: Ville elektrisitetens pionerer fått fritak for AMS?» →