I en nyhetsmelding fra det franske nettstedet og tidsskriftet l’age de faire [tid for å handle] fant jeg en liten artikkel om kraftkrisen i Europa – den som Norge skal hjelpe til med å redde ved å selge den nesten gratis produserte strømmen til blodpriser på kontinentet og til norske kunder (riktignok med en viss husstandsrabatt til de sistnevnte og kvantumsrabatt til Deutsche Bahn).

Og så handler artikkelen om hvordan EDF, Electricité de France, det franske Statkraft med investeringer og eierskap både her og der utenfor landets grenser, holdt på å gå på ryggen på grunn av denne politikken.

Så vær så god, og god helg!

Den lille artikkelen treffer midt inn i flere bloggposter jeg tidligere har skrevet om hvor galt det kan gå når man av ideologiske grunner uten forståelse for ulike verdiskapningsmåters tyngdelover setter i gang å privatisere og konkurranseutsette – «markedsorientere» – såkalte naturlige monopoler og nettverksøkonomier. Dette er betegnelser på virksomheter som gir størst samfunnsnytte som monopolvirksomheter, og som typisk kan ha svært små variable kostnader men svært store oppstartskostnader, så som kraftverk og strømnettverk, televerk og veinett.

Nå er det kraftkrisen i Europa det gjelder – en kraftkrise som ikke bare skyldes at Russland stenger gasskranene fordi USA og Vesteuropa driver en stedfortrederkrig i Ukraina (på toppen av Ukrainas egen selvstendighetskrig), men også fordi det ser ut til at Vesteuropa selv har ødelagt et ganske velfungerende kraftmarked, forteller økonomen David Cayla, som er professor og prodekan ved universitetet i byen Angers.

Dette er tanker som jeg kjenner igjen fra den tida jeg jobbet nettopp med å forstå og undervise om konsekvensene av markedsomstillingen innen telekom, og så ga meg til å se på visjonene for «smartnett». Det var en visjon om at markedskonkurranse i strømbransjen ville fungere bedre – fordi vi kritikkløst overtok denne visjonen som oppsto i USA for å få modernisert USAs private og forgubbede kraftprodusenter ved hjelp av IKT. – Og så gjorde vi – i takt med EU – en oppdeling av det slaget som prof. Cayla beskriver.

 

Einar Flydal, den 3. september 2022

PDF-versjon: EFlydal-David-Cayla-20220903-Strom-og-prisen-for-uvettig-privatisering.pdf

Den europeiske strømmarkedskrisen

(Original: David Cayla: LA CRISE DU MARCHÉ EUROPÉEN DE L’ÉLECTRICITÉ, 30.08.2022, https://bit.ly/3cON5Ai, oversatt av Einar Flydal)

Det var en tid da økonomer mente at forsyningen av elektrisitet var et naturlig monopol og burde organiseres av offentlige aktører. Etter Enhetsakten av 1986 forpliktet EU seg til å skape et stort europeisk marked regulert av konkurranse. Kraftproduksjonssektoren ble delt inn i tre greiner:

Nettforvaltningen forble et monopol, mens kraftproduksjon og -distribusjon ble åpnet for konkurranse. Tanken var å drive elektrisitetsmarkedet slik markedet er for frukt og grønnsaker: et grossistmarked, tilgjengelig for produsenter, og et sluttbrukermarked der distributører selger elektrisitet de har kjøpt fra produsenter videre til enkeltpersoner.

Myndighetene i Brussel håpet at distributørene etter hvert ville komme i gang med produksjon ved selv å bygge kraftverk, spesielt vindturbiner eller gasskraftverk, som har langt lavere byggekostnader. For å gjøre dette måtte private distributører sikres en viss grad av lønnsomhet. Det var dette Frankrike organiserte i stand med loven fra 2010, som etablerte en mekanisme (ARENH) som krever at EDF [det franske Statskraft] videreselger en fjerdedel av sin kjernekraft til private distributører til rabatterte priser.

Leverandører som ikke klarer å produsere

I mer enn ti år har ARENH beskyttet EDFs konkurrenter mot svingninger i grossistmarkedet. Men i stedet for å benytte anledningen til å investere i produksjon, foretrakk de fleste å forbli rene forretningsmenn og nøye seg med å forhandle kontrakter i produsentmarkedet og videreselge strømmen som de skaffet seg på denne måten. Som et resultat av dette har Frankrike – i likhet med resten av Europa – bygget svært få nye kraftverk etter at markedet ble liberalisert.

Krigen i Ukraina har snudd det europeiske markedet fullstendig på hodet. Siden de var ute av stand til å produsere sin egen strøm, ble private leverandører truet av konkurs på grunn av priseksplosjonen. I Frankrike ble det nødvendig å selge dem mer kjernekraft til en rimelig pris for å redde dem. Ettersom denne avgjørelsen ble tatt mens mange reaktorer var stengt, må denne avgjørelsen ha kostet EDF minst 8 milliarder euro. Det er disse katastrofale tapene som forklarer kunngjøringen om at EDF nå er fullstendig re-nasjonalisert: det statseide selskapet var ikke lenger i stand til å investere i nye kraftverk.

Den påtvungne innføringen av konkurranse i et naturlig monopol har, når alt kommer til alt, skadet investeringene og kostet dyrt for oss alle, bortsett fra for noen få flinke karer som har klart å spekulere uten å ta noen risiko og uten noen gang selv å ha produsert det minste grann strøm.

 

David Cayla, økonom med beina på bakken