Kan vår bruk av elektromagnetisk teknologi påvirke værsystemene?

Mildvær allerede i februar og snøstormer i Texas. Værmønsteret endrer seg. Hvorfor?

FNs klimapanel, IPCC, hevder at det skyldes menneskelig påvirkning, og da fordi vi slipper ut for mye CO2. Men spesielt de siste ti – tyve-år er det gjort forskning basert på satellittmålinger som viser at det også er andre måter vi mennesker påvirker atmosfæren på – og dermed værsystemene – enn med CO2-utslipp:

Vår bruk av elektromagnetisk stråling i store systemer som de store strømnettene og de militære radiosenderne som skal nå ubåter nede i havet kloden rundt, påvirker også klimaet.

Hypotesen om dette ble først framsatt på 70-tallet. Ideen er at radiosenderne og elektrisiteten som «lekker» ut i atmosfæren fra høyspentledninger, har samme type påvirkning som solstormer, og kommer i tillegg til disse.

Antall solstormer går i 11-års sykluser og man finner at temperaturen på jorda varierer i takt med disse. Solstormer påvirker elektrisk og ikke på grunn av varmestråler, lys, UV-stråler eller ioniserende stråling. Solvindens elektriske påvirkningen skal inn i FNs klimapanels neste klimamodeller – mer om det under.

 

Else Nordhagen har skrevet dagens bloggpost og forteller her om de elektromagnetiske forholdene i atmosfæren og hvordan endringer i disse forholdene påvirker ozonkonsentrasjonene. Og de påvirker så temperaturer og værsystemer på jorda.

Setter man sammen alle puslespillbitene finner man at det er gode grunner til å anta at en vesentlig del av klimaendringene kan ha sin årsak i vår bruk av elektrisitet og trådløs kommunikasjon. Dersom det er slik, er ikke bare reduserte utslipp av CO2 løsningen. Og massiv overgang til «det full-elektrifiserte samfunn» – som er dagens politikk både i Norge og flere andre land, kan gjøre vondt verre. Løsningene må vi nok finne andre steder.

Men herfra er det altså Else Nordhagen, dr. scient. og fhv. forsker i Telenor og min medforfatter av 5G-boka og flere notater du finner HER, som har ordet.

 

Einar Flydal, den 26. februar 2021

Kan vår bruk av elektromagnetisk teknologi påvirke værsystemene?

av Else Nordhagen

At det er en sammenheng mellom menneskers bruk av elektromagnetisk teknologi og påvirkning av værsystemene på jorda har vært en hypotese som først ble framsatt på 70-tallet. Dette er en oppsummering om hvor forskningen står i dette spørsmålet.

De fleste brikkene i puslespillet som er nødvendig for å underbygge (såkalt «bevise») denne hypotesen, finnes. De finnes i form av mengder av tunge vitenskapelige artikler som er vel anerkjente i alle fagmiljøer, og de finnes i mer populære framstillinger hos NASA, Wikipedia m.fl. Det er imidlertid én manglende brikke som vitenskapslitteraturen riktignok tegner konturene av, men den avgjørende forskningen på dette er så langt ikke blitt gjennomført. Med andre ord: Man har ikke sett etter denne siste brikken – man har ikke forsket på dette. Og så lenge dette ikke er gjort, må vi kalle den en hypotese.

En for tiden svært aktiv samler av informasjon til denne avgjørende brikken er Ethan Clark som skriver på nettstedet sitt  http://broadcast.homestead.com/. Han har holdt på med dette temaet i 14 år. Clark har ikke selv noen forskerstilling, men all informasjon på nettstedet bygger på vitenskapelige artikler. En god del av det han skriver er svært detaljert, så det er vanskelig å følge med mindre man har faglig bakgrunn. Det er ikke alltid referansene er systematisk lagt inn i teksten – noe jeg savner. Referansene finner man litt her og der… Han har en Facebookprofil https://www.facebook.com/ethan.clark.96930/ og nås på epost: broadcasttheory@gmail.com

Clark har også hatt noe samarbeid med forskeren Allison Jayes som nylig har kommet med en bok om et tema relatert til dette «The Dynamic Loss of Earth’s Radiation Belts» https://www.amazon.com/Dynamic-Loss-Earths-Radiation-Belts/dp/0128133716

Jeg har selv grundig gått gjennom en mengde artikler om dette og sjekket opp det som står på Clarks nettsider, laget egne oppsummeringer, etc. Det som følger her, er min forståelse av den forskningen jeg har lest og ikke på noen måte kun avskrift av det Clark har skrevet.

Clarks arbeid, og mine nettsøk på nøkkelbegreper, peker til tunge vitenskapelige artikler som gir klare indikasjoner på at hypotesen stemmer. Imidlertid har ingen navngitt denne hypotesen. Clark foreslår derfor å kalle den TIPER-NOx, som en forkortelse av «Transmitter Induced Ozone Depletion», som i ord som kan oversettes med «radiosender-skapt reduksjon av ozon» og forklares nedenfor, og NOx.

Det vi vet og som er grunnlaget for at man kan ha tro på at hypotesen kan være sann

Her kommer en kort forklaring med noen utvalgte figurer med artikkelreferanser som illustrerer hva vi faktisk vet om elektromagnetisk påvirkning av værsystemene på jorda.

Det vi vet om solstormers påvirkning på værsystemene på jorda:

  1. Sola slynger ut elektromagnetiske partikler, kalt solstormer, som endrer de elektriske forholdene i atmosfæren – det skaper det som kalles «Bremsstrahlung» eller «Soft X-rays».
  2. Dette fører så til at elektroner «regner» nedover i atmosfæren – betegnelsen for dette er EEP «Energetic Electron Precipitation». «Precipitation» oversettes med utfelling som er et kjent kjemisk begrep, og brukes også om nedbør. I en populærfremstilling som dette er dette enklere å forstå om man kaller det «elektronregn», altså «elektroner som regner ned fra ionosfæren».
  3. Dette elektronregnet reagerer med atomer og molekyler og skaper reaktive molekyler betegnet NOx og HOx. Dette er forbindelser av ett eller to oksygenatomer (Ox) og ett nitrogen- (N) eller hydrogenatom (H).
  4. Disse reaktive molekylene reagerer med ozonet (O3 – molekyl med tre oksygenatomer) så det forsvinner og vi får vanlig oksygen (O2 – to oksygenatomer) istedet.
  5. Ozon fanger opp en del av varmestrålene fra sola som gjør at varmen forblir oppe i atmosfæren og ikke slipper lenger ned. Når ozon forsvinner, trenger varmestrålene lenger ned og varmer opp jordoverflaten og de gassene som finnes nærmere jordoverflaten. Dette gir en varmere jordoverflate.
  6. Samtidig gir dette kjøligere områder lenger oppe i atmosfæren, siden varmestrålene passerer uhindret, ettersom de ikke treffer ozonet. Dermed blir det større temperaturforskjeller mellom jorda og atmosfæren, noe som gir økt sirkulasjon i atmosfæren. I sin tur påvirker dett vind- og nedbørssystemene på jorda. Typisk gir det sterkere vinder.

Dette er faktisk så anerkjent at IPCC vil ta det med i sin klimamodell som skal være ferdig i 2022. Se Matthes, K., et al. (2016). Solar forcing for CMIP6 (v3.1). Geosci. Model Dev. Discuss. https://ora.ox.ac.uk/objects/uuid:606be82f-ba32-47bd-a153-9552b3de71e4 og CMIP6 – Coupled Model Intercomparison Project Phase 6 https://pcmdi.llnl.gov/CMIP6/

For å finne referanser om solvind, EEP, ozon og temperaturpåvirkning er det bare å søke på nettet etter de angitte betegnelsene. Det finnes store mengder artikler om dette. Man kan faktisk lett drukne!

Her er min illustrasjon (en kollasj) av solstormers påvirkning av ozon:

Det varierer hvor mange solstormer som sendes ut fra sola. Solstormer kommer fra store eksplosjoner på sola som vi ser som «solflekker». Antall solflekker viser seg å gå i sykler. Den mest fremtredende er på omtrent 11 år. Det vil si at det går omtrent 11 år mellom hver gang sola er mest aktiv og sender flest solstormer ut i universet, hvorav noen av dem treffer jorda. Det er mange som har funnet en klar sammenheng mellom temperaturen på jorda og mengden solstormer. Her er en framstilling av dette:

Til figuren: Her brukes lengden på den perioden hvor sola er mest aktiv og sender ut solstormer og temperaturmålingene er gjort på den nordlige halvkule. Figuren er hentet fra: https://plantsneedco2.org/default.aspx?act=documentdetails.aspx&documentid=363

En mye referert artikkel om disse variasjonene, og som er svært sentral, er fra 2014. Den har tittelen «Missing driver in the Sun–Earth connection from energetic electron precipitation impacts mesospheric ozone»: https://www.nature.com/articles/ncomms6197

Figur fra denne artikkelen med følgende tekst: Signature of EEP in observed mesospheric ozone. (a) Monthly mean ECRs (black bars), maximum proton flux >10 MeV (red numbers) in proton flux units (1 pfu=1 p cm−2 sr−1 s−1) and sunspot number (SSN, grey area) between 2002 and 2012. (b,c) Maximum O3 loss (%) at altitudes between 70 and 78 km in the Northern hemisphere (b) and Southern hemisphere (c) during 60 EEP events, with daily ECR >150 (counts s−1). Numbers: the average O3 loss (%) for each set of available satellite measurements (MLS, SABER and GOMOS).

En annen artikkel sammenlikner variasjonen i solaktiviteten, ozon-konsentrasjonen og temperaturen på jorda:

Arsenovic, E. Rozanova, A. Stenke, B. Funke, J.M. Wissing, K. Mursula, F. Tummon , T. Peter, 2016, The influence of Middle Range Energy Electrons on atmospheric chemistry and regional climate, Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics Volume 149, November 2016, Pages 180-190 doi: 10.1016/j.jastp.2016.04.008, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364682616301080 

Figur fra denne artikkelen som viser hvordan variasjoner i solvinden påvirker ozon-konsentrasjonen. Når sola er aktiv og sender ut mye solvind (blå) er ozonkonsentrasjonen under det normale, når den er inaktiv (rød) er den over det normale.

Det vi vet om elektronregn skapt av menneskers bruk av elektromagnetisk teknologi:

Betegnelsen som brukes om dette er TIPER: Transmitter-Induced Precipitation of Electron Radiation. Her er en figur fra Stanford-universitetet, Stanford VLF Group, som forklarer hvordan store radiosendere kan forårsake elektronregn (EEP). Denne gruppens arbeider påviser at senderne påvirker de elektromagnetiske forholdene på samme måte som solvinden, som dermed fører til elektronregn (EEP). https://vlf.stanford.edu/research/transmitter-induced-precipitation-radiation-belt-electrons

Stanford VLF Group er bekymret for at EEP fra VLF radiosendere kan skade satellitter på samme måte som solstormer kan, og kaller denne typen EEP for «Killer Electrons». De har ikke forsket på andre virkninger av slik EEP, f.eks. virkninger på klimaet eller temperaturstigninger på bakken.

En annen artikkel som klart påviser elektronregn fra VLF-sendere er Kulkarni, P., U. S. Inan, T. F. Bell, and J. Bortnik (2008), Precipitation signatures of ground-based VLF transmitters, J. Geophys. Res., 113, A07214, doi:10.1029/2007JA012569 https://pdfs.semanticscholar.org/9a1a/5610328b19fdfd9a16a3f3645460cbe279d4.pdf

Det er gjort en rekke målinger av de elektromagnetiske forholdene i atmosfæren ved hjelp av ulike satellitter. Spesielt satellitten med navn DEMETER, som ble sendt opp i 2004, har gitt, og gir, stadig ny innsikt.

Her er en figur fra artikkelen Nagy, M.*(1), Steinbach, P. (2)(3), Lichtenberger, J. (3)(4), 2018, What are the source of MF signatures recorded on DEMETER satellite? 2nd URSI AT-RASC, Gran Canaria, 28 May – 1 June 2018 http://www.ursi.org/proceedings/procAT18/papers/URSI2018MelindaNagy.pdf

Den viser forstyrrelser fra store VLF-radiosendere som brukes til ubåt-kommunikasjon. De runde røde flekkene er rett over slike sendere, mens de litt mer variert formede røde feltene kommer fra refleksjoner av sendernes signaler. Gulfargen osv. viser svakere målinger i større avstand fra senderne.

Slike VLF-sendere er brukt til å eksperimentere med hvordan man kan påvirke de elektromagnetiske forholdene i atmosfæren av ulike grunner: forbedre forholdene for egne sendere – og ødelegge for andre, noe man kanskje ikke sier så høyt – og for å kunne beskytte menneskelige installasjoner fra negativ påvirkning fra solstormer, og dermed forhindre at store elektriske høyspentsystemer blir slått ut av kraftige solvinder. Se for eksempel «Radiation Belt Remidiation» [se f.eks. omtale her: https://www.sciencemag.org/news/2019/12/us-tests-ways-sweep-space-clean-radiation-after-nuclear-attack]

Her er en artikkel som rapporterer om elektromagnetiske forstyrrelser i atmosfæren fra høyspentledninger. Artikkelen er fra 2015 med tittel «Electric field of the power terrestrial sources observed by microsatellite Chibis‐M in the Earth’s ionosphere in frequency range 1–60 Hz». https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/2015GL064595

Figurene fra artikkelen viser avtrykk i atmosfæren av høyspentsystemet i Japan. Det er lett å observere i figur (d) hvordan avtrykket skifter når satellitten passerer fra området i Japan, som bruker 60Hz vekselstrøm i strømnettet, til områder som bruker 50Hz.

Om man søker litt rundt, finner man også rapporter om forstyrrelser fra andre typer elektromagnetiske installasjoner, så som radarsystemer og andre typer radiosendere. Man finner også mange artikler om hvordan Van Allan-beltene (elektromagnetisk aktive områder rundt jorda) er sterkt påvirket av menneskers bruk av radiosignaler. Van Allan-beltene ble ikke oppdaget før på 60-tallet, lenge etter at det elektromagnetisk teknologi ble tatt i bruk over hele kloden. Man mener at dagens Van Allan-belter er sterkt påvirket av vår aktivitet, men ingen vet hvordan de opprinnelig var, altså før vi begynte med vår utstrakte elektrisitetsbruk.

Konklusjonen på dette er dermed at vi kan regne som sikkert at vår bruk av elektromagnetisme skaper elektronregn.

Den manglende brikken: fra menneskeskapt elektronregn til redusert ozon

Vi finner den manglende brikken ved følgende resonnement:

  1. Vi vet at solstormer skaper elektronregn som reduserer ozon som påvirker værsystemer. Dette kalles EEP-NOx.
  2. Vi vet at menneskers bruk av elektromagnetisk teknologi skaper elektronregn, det som kalles TIPER for «Transmitter-Induced Precipitation of Electron Radiation».
  3. Den manglende brikken som trengs, er beviset for at dette menneskeskapte elektronregnet også vil påvirke ozonet på samme måte som elektronregn fra solvinden – det som kan benevnes TIPER-NOx.

Med andre ord finner man mengder av puslespillbiter i tonnevis av vitenskapelige artikler, mens ingen har skrevet den avgjørende vitenskapelige artikkelen om TIPER-NOx. Så lenge man ikke har undersøkt dette i seg selv, og ikke bare har formet hypotesen som et biprodukt av annen forskning, vet man jo strengt tatt ikke om indikasjonene på TIPER-NOx, som man finner i andre artikler, faktisk stemmer. Og man kan da heller ikke si i hvor stor grad dette eventuelt påvirker ozon-konsentrasjonen og dermed værsystemet.

Man kan jo lure på hvorfor det er tvil om TIPER-NOx. Grunnen er at det finnes stor variasjon i elektronregnet, ettersom elektronene kan ha ulik energi. Elektronregnet kan også forekomme litt ulike steder i atmosfæren, som betyr at de elektromagnetiske og kjemiske forholdene kan variere ganske mye. Det er også andre slike parametere som kan variere en god del, og dessuten er det vanskelig å skille elektronregn fra solstormer og fra TIPER.

Om man skal komme til en endelig konklusjon, kreves det viktige bidrag flere ulike fagdisipliner, erfarne forskere, større analyser av data – kanskje til og med egne typer satellitter som kan gjøre relevante målinger. Dermed er det nødvendig med et større, godt finansiert forskningsprosjekt før et endelig svar kan gis.

Før den eventuelt avgjørende artikkelen skrives, må man derfor kalle TIPER-NOx for en hypotese og «amatørforskere» som Clark gjør helt rett i å ta forbehold!

Man kan spørre seg om det er mulig å få finansiert et slikt stort prosjekt i dag. Alle er opptatt av kjemiske stoffer som CO2, metan og andre klimagasser og store forskningsmidler og teknologiutviklingsinnsats pøses inn i denne problemstillingen. Man kan spekulere over hvem som tjener på et slikt rent kjemisk fokus, og på at oppmerksomheten ikke rettes mot elektromagnetisk stråling:

En eventuell solid vitenskapelig påvisning av at menneskeskapt elektromagnetisk stråling gir ozon-reduksjon, vil kunne medføre at mange sterke miljøer fra industri og forsvar må begrense eller slutte sin aktivitet.

Hva vil skje hvis det medfører et krav om å stenge de senderne med mulig størst skadepotensiale? De store VLF-senderne er svært strategiske militære installasjoner som er helt nødvendige for å kunne kommunisere med ubåtene over hele kloden.

Hva om Elon Musk, Amazons Bezos eller Google må stoppe sine visjonære planer om 5G over hele kloden?

Hva om høyspentnettet må isoleres så det ikke stråler utover, eller legges under jorda for ikke å påvirke værsystemene?

Et slikt forskningsprosjekt som kan påvise påvirkning av værsystemer fra denne teknologien er en potensiell bombe som ødelegger for alle disse fantastiske teknologiene! Snakk om festbrems!

Å delta i et slikt prosjekt er neppe karrierefremmende. Forskerne må enten være naive, eller engasjerte aktivister for å delta. Men samtidig må vi spørre: Kan menneskeheten la være å undersøke dette?

Clarks omtale av TIPER-NOx som hypotese, og hvorfor den er viktig for å sette inn riktige tiltak i forhold til endringer i værsystemet

Dette er min oversettelse av noen små biter av teksten på nettstedet til Clark: http://broadcast.homestead.com/

«Ikke bare øker vi mengden klimagasser, men vi oppdager nå at vi også kanskje påvirker mengden varmeinnstråling fra sola som varmer opp disse klimagassene ved å redusere mengden ozon i atmosfæren, en prosess som startet allerede på 1920-tallet, om ikke tidligere.

En boble skapt av VLF-radiosendere er nå funnet å blokkere solvind-partikler og vil dermed potensielt kunne påvirke mengden ozon og varmestråling lenger ned i klimasystemet. Hvis vi ikke regner med disse menneskeskapte variablene, men avviser deres potensielle viktighet, så er våre modeller av klimasystemene ufullstendige. Vi har ikke råd til å bygge våre konklusjoner på ufullstendige modeller, siden det vil være uansvarlig å handle på grunnlag av slik ufullstendig forståelse, uansett om disse variablene er avgjørende for vårt miljø eller ikke.

Så langt har ikke den vitenskapelige litteraturen definert et eget begrep for den mekanismen som forklarer den antatte menneskeskapte nedgangen i ozon-konsentrasjonen som forårsaket av elektromagnetisk stråling fra menneskelige installasjoner. Fordi dette begrepet mangler, detter dette temaet ut av diskusjonene, og det gjør det vanskelig å søke fram informasjon om dette. Man kan finne tonnevis av forskning på TIPER, Transmitter Induced Precipitation of Energetic Radiation, og man kan finne tonnevis med forskning på EEP-NOx, Energetic Electron Precipitation – Nitroc Oxide, som typisk ansees som en variabel knyttet til sola, men det er lite forskning på hvordan disse to samspiller – selv om denne hypotesen ble framsatt så tidlig som på 70-tallet og stadig blir utforsket med banebrytende eksperimenter innenfor «Radiation Belt Remidiation» [se f.eks. omtale her: https://www.sciencemag.org/news/2019/12/us-tests-ways-sweep-space-clean-radiation-after-nuclear-attack]

«TIPER-NOx» vil være den riktige tekniske kombinasjonen av begreper og jeg kommer til å bruke dette begrepet i det jeg skriver, sammen med begrepet «Transmitter Induced Ozone Depletion». Jeg påpeker at dette er en hypotese, men om man skal diskutere dette fenomenet så må det ha et navn.»

Menneskers bruk av elektromagnetisk teknologi sett i sammenheng med den påviste temperaturstigningen

Den som først gjorde meg klar over denne mulige sammenhengen var den svenske miljørådgiveren Solveig Silverin. Hun hadde tatt utgangspunkt i temperaturendringene rapportert fra det svenske meteorologiske instituttet, og satt inn tidspunkter for når ulike elektromagnetiske teknologier ble tatt i bruk. Her er en av hennes figurer fra https://solveig21miljoblogg.wordpress.com/klimatforandringar/

Jeg har tatt for meg grafene til IPCC som henter ut ulike komponenter fra temperaturvariasjonen. Det vil si bidrag fra vulkaner, solvinden (kun varmestråling, ikke solstormene) og fra menneskelig aktivitet. Her er noen figur som viser dette og som går igjen mange steder:

Første grafen viser samlet temperaturendring i forhold til en normalverdi. De tre neste viser hva IPCC har beregnet stammer fra ulike naturlige prosesser, mens den siste grafen viser det IPCC regner som menneskelig bidrag. IPCC skriver at de ikke kan forklare denne store økningen basert på klimagasser alene, spesielt ikke den siste store økningen.

Med utgangspunkt i siste grafen har jeg satt inn de ulike teknologiene. Den viser kanskje enda klarere enn Silverin sin figur at vår bruk av elektromagnetisk teknologi KAN være et bidrag til temperaturøkningen:

Datoer for radio og radarsignaler:

  • 1889: Elektrisk strøm installert i Det hvite hus, USA
  • 1900-tallet: utbygging av høyspentledningsnett
  • 1920: Radiosendinger
  • 1940: Radarsystemer
  • 1950: TV
  • 1960: Satellitter for radio og TV
  • 1980: NMT mobiltelefon
  • 1990: HAARP – kraftig, global, langbølget (VLF) radio, og deretter mange andre VLF-sendere
  • 1995: GSM og mye mer av alt det andre
  • 2019: 5G-satellitter i ionosfæren – som sikkert er tenkt ut uten at noen tenkte på at det kanskje kan føre til elektronregn og ozon-reduksjon (bloggpost 27.03.2021)

Spesielt den større økningen de siste 10-årene har vært vanskelig for IPCC å forklare, men kan det være VLF-sendernes bidrag? Det er altså foreløpig kun en usikker hypotese!

Kan reduksjonen i jordas magnetfelt forklare noe av ozon-reduksjonen?

Det er kjent at jordas magnetfelt gradvis svekkes nå fortiden. Det er en naturlig variasjon man finner spor av over alt på kloden. ESA skriver 20.5.2020[1] at over de siste 200 årene har det magnetiske feltet svekket seg 9% globalt. Andre kilder angir større nedgang. Wikipedia[2] angir en nedgang på 10-15% over de siste 150 årene, og at nedgangen har akselerert de siste årene. Jeg har ikke funnet noen artikler som har tatt opp spørsmålet om dette kan påvirke temperaturen på jorda, men leter … Jeg antar at dette kan være en mulighet, siden magnetfeltets styrke avgjør i hvor stor grad solvinden og annen stråling fra verdensrommet når ned i atmosfæren og dermed vil skape elektronregn og påvirke ozonlaget.

ESA skriver videre at et stort område med redusert magnetisk intensitet har utviklet seg mellom Afrika og Sør-Amerika og er kjent som «the South Atlantic Anomaly». Dette er på samme sted som ozon-hullet i Sør-Atlanteren.

En nyhetsartikkel[3] omtaler en forskningsartikkel som viser at endringer i ozonforholdene er en svært viktig pådriver i endringene man ser i været på den sørlige halvkule. De mener til og med at på den sørlige halvkule spiller ozon-reduksjonen en viktigere rolle enn endringene i klimagasser.

[1] https://www.esa.int/Applications/Observing_the_Earth/Swarm/Swarm_probes_weakening_of_Earth_s_magnetic_field

[2] https://en.wikipedia.org/wiki/Earth%27s_magnetic_field

[3] https://www.sciencedaily.com/releases/2019/06/190624111536.htm

Litt mer oversatt tekst fra Clarks web-sider og noen figurer

Energiens veier:

Samvariasjon ozon konsentrasjon og temperatur hentet fra Clarks web-side:

«På 1980-tallet brukte forskere egne sendere for å studere ionosfæren. De sendte radiobølger mot ionosfæren og fant at dette stimulerte EEP i ionosfæren. Denne ozon-ødeleggende mekanismen er kjent som TIPER: Transmitter Induced Electron Precipitation. [På norsk kan det oversettes til «senderskapt elektron-regn»]

For å sette ting i perspektiv: Den totale mengden energi fra de forskningssenderne som overføres til atmosfæren, om enn kraftig, er ubetydelige sammenliknet med den mengden energi som kringkastes ut i atmosfæren fra telekom, radio og TV, men er av samme typer og styrker.

Radiofrekvensers virkninger på ionosfæren

Gyro-frekvensen (630 kHz ((~1,4MHz)) 1630 kHz)

Alt i naturen har en frekvens, og 1,45 MHz er den naturlige frekvensen til E-laget i ionosfæren. Denne frekvensen er også kjent som gyro-frekvensen på grunn av gyro-bevegelsen til elektronene, der de spinner forover langs magnetiske felt-linjer.

Fordi ionosfæren ligger nære gyro-frekvensen, er den følsom for stimulering fra AM-radio (620 kHz – 1,630 kHz). Når vi da sender radiobølger i området for gyro-frekvensen, vil disse kunne overføres til elektromagnetisk energi inn i ionosfæren (~1,45 MHz) noe som vil stimulere gyro-bevegelsen til elektroner/ioner som forårsaker en strøm av plasmapartikkelbølger langs jordas magnetfeltlinjer i elektrontette kanaler som leder opp til de polare regionene.

Radio/plasmabølgeenergien (- [negativt ladet]) strømmer langs disse bølge-lederne og forsterkes ettersom det nærmer seg punktet hvor jordas magnetlinjer samles ved polene, som medfører at ioner (+ [positivt ladet]) og elektroner (- [negativt ladet]) kommer på avveie og regner ned (felles ut), noe som øker produksjonen av NOx.

Kringkasting av TV og FM-radio bruker frekvenser som eksperimenter utført med forskningssendere har vist undertrykker plasma-turbulens og forstyrre veien gyro-energien tar. Dette samler opp gyro-energien og roer delvis ned elektronregn (EEP) og prosessen som reduserer NOx/ozon.»

[Min kommentar her: dette viser at ikke alle former for radiosignaler er like – noen forsterker og noen svekker gyro-energien. Dermed vil det variere om de øker eller minker mengden elektronregn. Dette viser kompleksiteten i problemstillingen, behovet for dyp kompetanse og kravet til detaljerte studier for å eventuelt kunne bekrefte TIPER-NOx hypotesen.]