Merke WHO

Enda mindre rom for tvil: Ny WHO-rapport slår fast kreftforbindelsen

Einar Flydal

Laboratoriet for test av rotter og mobiltelefoni ved det anerkjente Ramazzini-instituttet, Italia.

En ny studie i serien fra WHO som skal legge grunnen for strålevernet framover, slår fast at «svake» radiobølger kan utløse kreft hos forsøksdyr.

Dette er oppsiktsvekkende, for alle de andre studiene i serien har vært styrt og formet slik at de konkluderer med «ingen sammenheng påvist» og fått kraftig kritikk fra andre forskere. Grov slagside med tilhørende feil er blitt påvist i disse andre studiene – der stiftelsen ICNIRPs folk har vært sentrale premissgivere. 

Debatten om radiobølger, f.eks. fra mobiltelefoner, kan utløse hjernesvulster burde dermed være over. Vi vet det nå. Antallet tilfeller er få, men de har steget bratt i takt med at mobilene kom i bruk.

Kreftene burde vi heller bruke på å fastsette strengere eksponeringsgrenser og på å rette oppmerksomheten mot andre områder der vi ser langt hyppigere og enda mer dramatiske følger enn hjernesvulster: for eksempel de dramatiske skadene på insekter som livet på jorda er avhengige av. Les mer «Enda mindre rom for tvil: Ny WHO-rapport slår fast kreftforbindelsen» →

Stråling og helse: WHO driver ren svindel under dekke av vitenskap

Einar Flydal

Det går ikke an å komme til noen annen konklusjon etter å ha lest oversikten som Joel Moskowitz, direktør for folkehelseinstituttet ved Berkeley-univesitetet gir her:

WHOs lille kontor for å utbre en verdensstandard for ikke-ioniserende stråling driver en ren svindeloperasjon for å sikre maksimalt armslag til trådløs-interessene.

Og det skjer ved hjelp av forskningsstudier der det er lagt inn triks som får forskningen til å framstå som legitim.

Her får du Moskowitz sine egne ord – på norsk. Les mer «Stråling og helse: WHO driver ren svindel under dekke av vitenskap» →

Vår forskningskritikk av WHO går til topps internasjonalt!

Einar Flydal

James C. Lin, tungvekter innen IEEE, fhv. ICNIRP-medlem

Når en norsk forskningsartikkel om stråling og helse får internasjonal  oppmerksomhet og legges til grunn av klodens fremste forskere, må det være lov å bedrive litt selvskryt:

En studie skrevet av min tidligere Telenor-kollega Else Nordhagen og meg selv løftes nå opp og fram, deriblant av tungvekteren James C. Lin.

Vår studie påviser omfattende slagside og direkte juks i en stor satsning som et WHO-kontor – «The International EMF Project» – for tida driver på med. Dette WHO-kontoret er knøttlite, men trekker på store ressurser utenfra, først og fremst fra den bransjenære stiftelsen ICNIRP. Satsningen skal framskaffe et slags vitenskapelig grunnlag for dagens retningslinjer innen strålevern, som i neste omgang kopieres rått av land som Norge – med ganske unødige helseplager og skader fordelt utover befolkningen som resultat. Les mer «Vår forskningskritikk av WHO går til topps internasjonalt!» →

Baserer WHO sin revisjon av strålevernpolitikken på regelrett juks?

Einar Flydal

«JA» er konklusjonen i en omfattende og nøye analyse av Else Nordhagen og meg. Den ble publisert i forskningstidsskriftet Reviews of Environmental Health tidlig i sommer:

Gjennom en serie forskningsartikler som publiseres i serien «Environmental Health Criteria» (EHC) legger WHO nå grunnlaget for en revisjon av sine anbefalinger for strålevernet i alle verdens land. Norge er av de få land som følger WHOs linje slavisk – uten strengere restriksjoner, slik så mange andre land har for å kompensere for WHOs utilstrekkelige strålevernanbefalinger.

Utilstrekkelighet er så sin sak. Men utformer WHO sin linje basert på regelrett juks og bevisst tendensiøs forskning? Vår analyse viser at forskningen som skal legitimere WHOs linje, ikke bare har slagside, men til og med trekker konklusjoner som motsies av datagrunnlaget som den bygger på: Betydelige skadefunn på fostre i mors liv blir til «skader ikke påvist».

Tittelen på vår artikkel avspeiler våre funn: «Skal WHO bygge neglisjering av RF-EMF-eksponeringsfarer på mangelfulle EHC-vurderinger? Kasusstudie viser hvordan konklusjonen «ingen fare» trekkes fra data som viser farer«.

Her får du essensen på norsk – og hele vår artikkel om du vil. Les mer «Baserer WHO sin revisjon av strålevernpolitikken på regelrett juks?» →

Både innen pandemier og stråling: WHO søker mer makt – og Stortinget avgir den

Einar Flydal

Stortinget (foto: Andreas Haldorsen)

I dag, 12. desember, skal AP, Høyre og Senterpartiet banke gjennom et lovforslag som gjør Norges midlertidige unntakslover for pandemihåndtering permanente.

Dette passer som hånd i hanske med suverenitetsavståelsen til WHO i pandemisaker, som forhandles fram bak lukkede dører – fram til verdens nasjonalforsamlinger får et ferdig forslag til vedtak.

Flere land i verden har nå gitt klar beskjed om at en slik avståelse av retten til å foreta egne vurderinger godtar de ikke. Men i Norge godtar vi visst hva som helst.

Slik suverenitetsavståelse har alt skjedd innen helseskader fra «svake» elektromagnetiske felt. Og nå strammer WHO til. Det spillet som foregår på denne fronten gir et godt eksempel på hvorfor nasjonalforsamlinger bør være ekstra forsiktige med å utvanne sin egen reelle styringsevne. … Les mer «Både innen pandemier og stråling: WHO søker mer makt – og Stortinget avgir den» →

Forbereder Strålevernet en langsom kursendring?

Einar Flydal

Kari Berger og Morten Wilhelmsen, Avisa Nordhordland 26.08.2023 (Foto: Karoline Nordgulen)

Når myndigheter og politikere skal endre kurs, gjelder det alltid å få det til å se ut som om de ikke gjør noen innrømmelser, men alltid har ment det de skal mene heretter. Kan en slik forsiktig kursendring være i sin spede begynnelse i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)? 

I en kommentar til avisa Nordhordlands store reportasje om «stråleflyktninger» er nemlig Lars Klæboe, fhv. forsker, nå en slags informasjonssjef i DSA, ganske forsiktig. Han avviser ikke, men sår i stedet bare tvil.

Er dette bare taktikk, eller uttrykk for at den bastante avvisningen ikke er holdbar? Les mer «Forbereder Strålevernet en langsom kursendring?» →

Da Fanden ville at intet skulle skje, opprettet WHO en komité…

Einar Flydal

WHO har gjort det igjen. Og det forbauser ingen som har observert dette systemet en stund:

Til den nye gjennomgangen av forskning på helsevirkninger fra elektromagnetiske felt har WHO oppnevnt en gjeng som sikrer at premisser og konklusjoner blir nøyaktig som før: «Ingen helsevirkninger er påvist».

For slik blir det jo når man bruker metoder som sikrer at man begår det som i forskning kalles type-1-feil (se bloggpost 20.12.2022). Utfra de premissene utvalget kommer til å legge til grunn, må de se bort fra all solid forskning som finner skader uten at det skjer oppvarmingsskader. Og da blir konklusjonen nettopp slik.

Her får du meldingen som direktøren for Seksjonen for folkehelse ved University of California Berkeley, medisineren Joel Moskowitz, nylig sendte ut om saken. (At Moskowitz avlegger en visitt til Nordhagen og Flydal, tar vi som en ekstra julehilsen.) Les mer «Da Fanden ville at intet skulle skje, opprettet WHO en komité…» →

Den sørgelige historien om bakgrunnen for rettssaken mandag

Einar Flydal

Tettheten av trådløse nettverk: kartutsnitt. Finn ditt eget område på http://wigle.net! (mye mangler i kartene). Finn operatørers sendere i Norge på finnsenderen.no

Her får du – på dansk – en artikkel med navnet «Den sørgelige historien om eksponering for mobilstråling og om fastsettelsen af foreldede og dogmatiske grænseværdier – hvordan ble det slik?»

Artikkelen er skrevet av den israelsk-britiske fysikeren Paul Ben Ishai. Den ble opprinnelig publisert på bloggen Times of Israel i to deler, hhv. 14. juli og 9. august 2021. (a) 

Artikkelen kan utgjøre et bra bakteppe for rettssaken om AMS-målere som går i lagmannsretten i Oslo mandag til fredag. Les mer «Den sørgelige historien om bakgrunnen for rettssaken mandag» →

Hvilket parti vil gjøre systemsvikt i de overnasjonale organisasjonene til sin valgsak?

Einar Flydal

Graf fra Swiss Policy Research

Kloden rundt demonstreres det. Noen steder mot unødig omfattende pandemi-restriksjoner, andre steder mot at vaksinene ikke kommer fort nok. Dramatiske skildringer av mangel på oksygen for å hjelpe pasienter med løpske immunreaksjoner overskygger meldingene om at nesten ingen smittede blir syke – med mindre de alt er sterkt svekket av alder eller andre helseproblemer. Det forsvinner også i informasjonsflommen at de som blir syke, oftest kan hjelpes effektivt med enkle og billige midler som hindrer at immunsystemet løper løpsk, så sant det skjer i sykdommens tidligste faser, noe også norske helsemyndigheter har vært inne på.

For en sveitsisk gruppe gravejournalister viser Covid-19-pandemien seg stadig tydeligere som en kraftig, men ikke så uvanlig kraftig, influensaepidemi.  Det er vanlig at de rammer disse samme gruppene hardest. Pandemien likner dermed stadig mer på historien om én fjær som ble til fem høns:

Grafen over viser at ikke en gang i Sverige var overdødeligheten i årene med Covid-19-pandemi særlig større enn den var under andre influensa-epidemier (men rammet særlig hardt på aldershjem). Og felles for dem er at de er knapt å nevne i forhold til spanskesyken, kolera- og dysenteripestene.

Forestillingen ble skapt av at vi sto overfor en virkelig alvorlig global katastrofe. Da politikere, embetsverk og media hadde bundet seg til den virkelighetsoppfatningen som WHO forkynte, ble det for vanskelig å ta inn over seg at slik var det jo slett ikke når fakta kom på bordet: Det var alvorlig, men ikke en så stor katastrofe som den man rustet seg for.

Slik systemsvikt gjelder ikke bare Covid-19-pandemien. Hvorfor blir det slik? Les mer «Hvilket parti vil gjøre systemsvikt i de overnasjonale organisasjonene til sin valgsak?» →