Graf fra Swiss Policy Research

Kloden rundt demonstreres det. Noen steder mot unødig omfattende pandemi-restriksjoner, andre steder mot at vaksinene ikke kommer fort nok. Dramatiske skildringer av mangel på oksygen for å hjelpe pasienter med løpske immunreaksjoner overskygger meldingene om at nesten ingen smittede blir syke – med mindre de alt er sterkt svekket av alder eller andre helseproblemer. Det forsvinner også i informasjonsflommen at de som blir syke, oftest kan hjelpes effektivt med enkle og billige midler som hindrer at immunsystemet løper løpsk, så sant det skjer i sykdommens tidligste faser, noe også norske helsemyndigheter har vært inne på.

For en sveitsisk gruppe gravejournalister viser Covid-19-pandemien seg stadig tydeligere som en kraftig, men ikke så uvanlig kraftig, influensaepidemi.  Det er vanlig at de rammer disse samme gruppene hardest. Pandemien likner dermed stadig mer på historien om én fjær som ble til fem høns:

Grafen over viser at ikke en gang i Sverige var overdødeligheten i årene med Covid-19-pandemi særlig større enn den var under andre influensa-epidemier (men rammet særlig hardt på aldershjem). Og felles for dem er at de er knapt å nevne i forhold til spanskesyken, kolera- og dysenteripestene.

Forestillingen ble skapt av at vi sto overfor en virkelig alvorlig global katastrofe. Da politikere, embetsverk og media hadde bundet seg til den virkelighetsoppfatningen som WHO forkynte, ble det for vanskelig å ta inn over seg at slik var det jo slett ikke når fakta kom på bordet: Det var alvorlig, men ikke en så stor katastrofe som den man rustet seg for.

Slik systemsvikt gjelder ikke bare Covid-19-pandemien. Hvorfor blir det slik? Les mer «Hvilket parti vil gjøre systemsvikt i de overnasjonale organisasjonene til sin valgsak?» →