Mobilmaster – Norges første sak for retten

"Som å legge hodet inntil mikrobølgeovnen..."

«Som å legge hodet inntil mikrobølgeovnen…»

Dagene 16.-18. mars gikk det en interessant rettssak i Asker og Bærum tingrett, og jeg har sittet med som interessert og som medhjelper til saksøker. Samtidig er jeg gammel Telenor-mann, og Telenor Norge AS er den saksøkte. Lojalitetskonflikt? Nei, og du vil forstå hvorfor:

Saken gjalt noen mobilantenner (en basestasjon med flere antenner) plassert på taket til en liten Joker-butikk midt på Ulvøya i Oslo. Disse ville saksøkeren ha fjernet fordi de etter hans mening ikke er teknisk sett nødvendige, ikke ivaretar forskriftskravet om at strålingen skal holdes lavest mulig, og – først og fremst – stråler med hovedretning rett gjennom hans hus og hage som bare ligger 26 meter unna, for å nå fram til noen ganske få hus på baksiden av huset hans, som det i følge Telenor er meningen å dekke med denne basestasjonen.

Eneboligen - med stålplater i vegger og tak, og gitter foran uteplass

Eneboligen – med stålplater i vegger og tak, og gitter foran uteplass (Foto: Telecom Revy)

Dette er en unødig dårlig løsning, mener han, for de kan dekkes på bedre måter fra master som alt står andre steder. Han er radarspesialist og kan nettopp slikt fra den tekniske siden – med dekning, strålingsberegninger, frekvenser og målemetoder. Heller ikke ønsker han og hans familie å leve med risikoen det er å ha et strålingstrykk ved husveggen like sterkt som når du holder hodet inntil døra på en 800 Watts mikrobølgeovn som står på. Det er det målt til – og tolket som – av Telenors egen fagmann. Dette er riktignok under de grenseverdiene som Statens strålevern opererer med og hevder er trygt. Men saksøker godtar ikke dette:

I Strålevernforskriften, som Statens strålevern er satt til å forvalte, står det at all stråling skal holdes så lavt som det med rimelighet kan oppnås (As Low As Reasonably Achievable, kalt ALARA-prinsippet). Og det prinsippet følges ikke her i følge saksøker, for man setter strålen rett gjennom huset hans for å nå fram til noen få hus som kan dekkes på andre måter med andre sendere eller ved å vri litt på dem som står på butikktaket.

Statens strålevern og Post- og Teletilsynet (nå Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet) har vært på befaring, toet sine hender, og vist til at dette er noe som er opp til Telenor å se på. Telenor forsvarte sin løsning, og hevdet at andre løsninger ikke er mulige, til tross for at saksøkeren har disket opp med et sakkyndig vitne som også er spesialist på slikt, har undervist i mobildekning på NTNU i en årrekke, og hevdet at løsningen som er valgt her, er resultat av dårlig håndverk fra Telenors side, og lett kan løses bedre.

Nabolova er rettsgrunnlaget i saken, så saksøker må også påvise at antennene er til ulempe. Det har han gjort ved å trekke inn brukstap – for dattera med familie vil jo ikke bo der, verditap ved salg, og ikke minst helserisiko:

Ett av vitnene har vært Olle Johansson fra Karolinska Institutet. Han er biolog og har siden 1970-tallet arbeidet som spesialist på elektromagnetisk stråling og effekter på biologi på mennesker og annet levende. Han har en akademisk produksjon på 800-1000 vitenskapelige artikler som forfatter eller medforfatter, og er verdenskjent på feltet. Hans budskap var kort og enkelt gjenfortalt:

– Vi vet ikke hva vi tukler med. Elektromagnetisk stråling selv på hundretusendeler og milliontedeler av grenseverdiene angriper selve livet ved å tukle til cellenes mest grunnleggende funksjoner. Det skaper skader i hele registeret fra lett hodepine og søvnløshet av mobilen på nattbordet til skader på arvemassen og forplantningsevnen både hos mennesker og dyr – fra alt trådløst, både master og annet. – Mobiltelefoni og annen mikrobølget stråling kommer om få år til å være noe vi strever med å slutte med fordi vi ser at vi må, er hans budskap. – Vi er skapt for å leve med den naturlige bakgrunnsstrålingen fra universet og på kloden, men ikke for det vi nå har satt i gang siden midten av 1800-tallet. Og nå for tida øker vi strålingsmassen enormt raskt, og vi utsetter oss for den hele tida fra mastene – uten å kunne la være. Det lar seg nå avlese i helsestatistikken. Vi tror disse apparatene er svake, men hadde vi lagt igjen en påslått mobil på månen, ville den vært den sterkeste radiostrålingskilden ned på jorda fra hele universet! Vi har økt strålingsmengden på jorda rundt 10 milliarder ganger. Det er vi ikke skapt for. Og vi har ikke engang noen grenseverdier for langvarige virkninger av dette.

Mot ham sto Lars Klæboe, ansatt som forsker ved Statens strålevern. Han hevdet i retten at det ikke er påvist noe som helst av helserisiko under strålegrensene, og at Telenor har tatt godt i når de har lagt seg på en praksis på 1/100 av dem som grense. Han forsikret derfor at saksøker ikke hadde noen grunn til engstelse.

Flere andre vitner ble ført, både fra Telenor Norge, Telenor ASA, NKOM (Post- og Teletilsynet) og Folkets Strålevern. Bjørn Amundsen, dekningssjefen i Telenor Norge, opplyste som vitne bl.a. at «Telenor Norge driver ikke forskning innen stråling og helse, mens Telenor Group gjør det.» Det betyr Telenor ASA der forskningsenheten er plassert. epost-fra-SandbergEn epost til meg fra forskningssjefen er i motstrid til dette: Telenor har ingen egen forskning på feltet, og lener seg bare på Statens strålevern.

I saksøkers hage er strålingsnivået beregnet og målt til 2/100 av grenseverdien. Det er altså som foran døra på en mikrobølgeovn, men likevel trygt skal vi tro Statens strålevern. Saksøker har kledd hus og tak med stålplater, lagt metallfolie på vinduene, hengt opp gardiner med metallvev, og satt opp en vegg av netting ute i hagen i retning av basestasjonene. Slik demper han strålingen, og sender en del av den tilbake ut over øya. Han mener strålingen likevel går ut over nattesøvnen. I alle fall sover han og kona bedre andre steder.

Dommeren har en fått vanskelig jobb: Saksøker hevder at det fins enkle tiltak som kan redusere strålingen mot saksøkers hus, så som å dreie senderne eller flytte dem. Men kommunikasjonen mellom partene har gått dårlig, så de havnet i retten i stedet for rundt bordet. Gjeldende strålegrenser er overholdt, men neppe ALARA-prinsippet, og rettspraksis er under utvikling i mange land i retning av strengere grenser i takt med kunnskapsutviklingen. En ganske parallell rettssak i Versailles nylig – men med lengre avstand og lavere stråling – endte med full seier til saksøker, og stor anerkjennelse til den forskningen som Statens strålevern forkaster som ubrukelig.

Og dessuten – som saksøkers advokat snakket om i sin siste replikk: Her påhviler det retten et stort ansvar: Dersom saksøker taper, kommer Telenor til å vise til denne dommen i framtida, og det vil bli etablert et rettsgrunnlag som gjør det enda vanskeligere for folk uten store ressurser og kyndighet å kjempe mot stadige oppgraderinger og kapasitetsutvidelser – som også vil gi større strålingstrykk med stadig fler antenner. Er det et slikt samfunn vi ser for oss, der mobilbransjen skal få sette oss «foran mikrobølgeovnene» – og med støtte fra Statens strålevern kunne hevde at dette er skadefritt samtidig som vi både kjenner selv at det ikke stemmer, og kan lese i stadig flere forskningsrapporter at det er direkte helseskadelig?

Mot dette anførte Telenor Norges advokat først og fremst at Naboskapsloven og Strålevernforskriften og -lov ikke hadde relevans for saken eller kunne trekkes inn av domstolen, at saksøker hadde vært vanskelig mens Telenor hadde drevet god kundebehandling, og at retten måtte holde seg til fagmyndigheten i saken – Statens strålevern, og Helsedepartementet som er dets overordnede.

Dommen ventes rundt påske.

Einar Flydal, 19.3.2015

2 thoughts on “Mobilmaster – Norges første sak for retten

Kommentarer er stengt.