Her om dagen var en eldre lege i Dagsrevyen og kommenterte at så mange jenter blir stresset og søvnløse av Facebook: De føler at de må være på nett hele tida, og sover med mobilen ved siden av seg. – Slikt går ikke i lengden. Hjernen får ikke hvile, var legens kommentar. Han var opptatt av det psykiske stresset. Der har vært mange slike oppslag i media de siste årene.

Legen kjente ganske sikkert til «det circadiske system» – kroppens naturlige døgnrytme, for det er veletablert medisinsk kunnskap. (Se f.eks. bred omtale av det i dag i Klassekampen.) Om kvelden og natta produserer cellene et mildt sovemiddel, melatonin, så vi faller til ro og immunforsvaret får styrket seg. Det cirkadiske systemet sørger også for at tidlig på formiddagen er vi mest «på alerten», mens seint på ettermiddagen er blodtrykket og temperaturen høyest, osv. Se figur 1. Legen visste at dette systemet skal man ikke presse, men spille på lag med, så blir vi ikke så lett syke.

Det legen i Dagsrevyen nok ikke kjente til, og det nevnes heller ikke i dagens Klassekampen, for det er forholdsvis ny kunnskap, er at strålingen fra en påslått mobiltelefon på nattbordet, ja selv i samme rom, er nok til å forstyrre melatoninproduksjonen. Da blir søvnen dårlig. Facebook eller ikke – mobilen på nattbordet kan være grunn nok i seg selv hvis den er påslått. Og vi omgir oss med stadig flere slike kilder. Strålingen rundt oss har økt dramatisk:

For drøyt 100 år siden – før vi lagde strålingskilder selv – var vi utsatt for rundt 0,001 mikroWatt per kvadratmeter (uW/m²) fra naturen side («naturlig bakgrunnsstråling»). (Se kommentar under om skrivemåten!) I dag er typisk strålebelastning i en by ca 10.000 uW/m² og økende. Det betyr rundt 10 millioner ganger sterkere enn det strålingsnivå evolusjonen tilpasset oss til. Det fins dokumentasjon i bøtter og spann på at flere sider ved det cirkadiske systemet i mennesker forstyrres under slike betingelser. Sagt med elektroingeniørens ord blir det «interferensproblemer»: Små elektriske ladninger, som inngår i all kjemi og i kroppens signalsystemer og produksjonsanlegg, forstyrres eller overdøves. Cellefunksjoner rotes til, og for noen av oss slår det ut så det kjennes.

Men hva med trærne? Har de noen slik døgnrytme?

Ja, faktisk har de det. Se på fig. 2. Den viser de små elektriske spenningsvariasjonene i en ask, målt over to døgn i et nederlandsk universitetslaboratorium. Grafen viser rette streker – altså enda mindre elektrisk aktivitet – om nettene: først slutten av en natt til venstre, så en dag, så en natt midt i bildet, så neste dag, og så litt av en natt helt til høyre. Selv et tre har altså en slags søvn nattestid da det skal hente seg inn, på samme måter som mennesker, bier og andre skapninger.

Hva skjer når man utsetter asken for mikrobølge-kilder? Det ser du på fig. 3: Der har man slått på og av en trådløs ruter (WiFi), en FM-sender, en UMTS-sender (3G mobil), og en TV-sender (DVB-T). Senderne står på i starten og slutten av de to døgnene, men er avslått ett døgn innen den røde ramma. Tidsskalaen er som over: en rute per time. Det cirkadiske systemet forstyrres, så kommer rytmen delvis på plass, men rekker ikke å falle på plass før senderne går på igjen.

Askesyke og almesyke sprer seg epidemisk over Europa, askesyken fra 2008 i Norge, og er på marsj over Vestlandet. Sykdommene knyttes til noen sopparter som sprer seg.

I 2011 meldte Friluftesetatens trepleiegruppe at samtlige av Oslos 100.000 almetrær lå an til å være døde innen 2020, og erstattes nå med lind, lønn og kastanjetrær (Osloby.no, 20.10.2011).

Men enkeltfaktor-forklaringer er nesten alltid feil i virkelighetens verden. Det gjelder også både for Facebook-slitasje og for askesyke. For både mennesker og planter gjelder at når det circadiske systemet svekkes, slites immunforsvaret ned. Vi blir mindre robuste, hva enten vi er Facebook-avhengige jenter eller søvntunge trær. Da får sykdommer, både fysiske og psykiske, lettere tak.

Universitetet i Wageningen har faktisk målt døgnrytmen til almetrær. Helsedirektoratet i Norge avviser derimot muligheten for en slik effekt på mennesker ved på generelt grunnlag å hevde at slike virkninger av elektromagnetisk stråling ikke kan forekomme, fordi det er slått fast i Folkehelseinstituttets rapport 2012:3 at det ikke går an, og den er gjort gjeldende som kunnskapsplattform for helsesektoren. Leger flest har ikke forutsetninger for å overprøve den uvitenheten som ligger til grunn for en slik politikk, og de kan ikke benytte diagnoser som strider mot denne uten å risikere en skrape.

Det er derfor med en smule sivilt mot at legen til Gurid Aga Askeland (merk deg etternavnet!) sa ja da pasienten hans, som verken er Facebook-bruker eller har mobilen på nattbordet, ba om en legeattest på en slik plage som ikke får være reell i Norge, men er reell i Sverige og flere andre land. Se utsnitt i Figur 4. Hun hadde selv funnet ut hva som var hennes sykdomsårsak – mobilantenna på ytterveggen av soverommet i blokka der hun bor. Testen hadde vært enkel da hun omsider fant hvor hun skulle lete: Hun flyttet inn på gjesterommet og ble kvitt plagene. (Slike eksempler fins det forøvrig en del av. Det vet Folkets strålevern og FELO. Heller ikke Gurid Aga Askeland ante at det hang en antenne like utenfor hodeputen.)

Forbruket av melatonin som sovemiddel i pilleform har gått til værs etter at det kom på markedet nylig. Uten at andre sovemidler har fått lavere omsetning. Vi er på nær en dobling fra 2004 til 2007, også blant ungdom.

Tenk om vi hadde kartlagt alle innbyggerne i en liten by, slått av all mikrobølget stråling i en måned eller to, og målt effekten på søvn og en del andre cirkadiske egenskaper! Det hadde vært interessant! Forskeren Olle Johansson, Karolinska institutet, har faktisk foreslått det i Sverige, men har så langt ikke fått gjennomslag. I mindre skala var det nettopp et slikt forsøk som ble gjort i Okinawa. Det finner du beskrevet HER. Kanskje vi skulle forsøkt det likevel? Hvis det gjorde en forskjell, vet vi for lengst hva som er de mest sannsynlige mekanismene bak – forstyrrelse av livets mest sentrale funksjoner. For den forskningen foreligger.

Einar Flydal, 19.3.2015

PS. Om forkortelsen av «mikroWatt» (1/1.000.000 Watt):

«mikro» i mikroWatt forkortes til den greske bokstaven «my», som ser ut som en u der første del går ned under linja som i en «j». Hvis du ser det slik her: «μW» er det rett. Problemer med tegnsett i dataverdenen gjør at «my» ofte vises som «m» i stedet, som er forkortelsen for «milli», altså en tusendel. Det blir 1.000 ganger for mye! Derfor brukes også forkortelsen «u». Jeg har endret benevnelsen den 20.3. til «uW» fordi noen reagerte på at verdien var 1.000 ganger for høy fordi min «my» ble til «mW» på skjermen deres.

Kilder:

H. Luik & N. van ‘t Wout: The effects on trees of pulsed digitally modulated high-frequency electromagnetic fields produced by EM transmitters, forskningsnotat, Universitet Wageningen, oktober 2013

E. Østby: Bruk av anxiolytika og hypnotika hos barn og ungdom 0-17 år, masteroppgave, UiT, 2009

Chung-Yi Li, Pei-Chun Chen, Fung-Chang Sung, and Ruey-Shiung Lin: Residential Exposure to Power Frequency Magnetic Field and Sleep Disorders Among Women in an Urban Community of Northern Taiwan, Sleep Epidemiology, Vol. 25, No. 4, 2002

Zatz M, Heath JR 3rd. 1995 Calcium and photoentrainment in chick pineal cells revisited: effects of caffeine, thapsigargin, EGTA, and light on the melatonin rhythm. Journal of Neurochemistry 65:1332-1341

Zatz M, Mullen DA. 1988 Does calcium influx regulate melatonin production through the circadian pacemaker in chick pineal cells? Effects of nitrendipine, Bay K 8644, Co2+, Mn2+, and low external Ca2+. Brain Res 463:305-316

(De siste to referansene vet jeg bare om gjennom referanser funnet i en annen upublisert artikkel.)